Hjerneslag er en vanlig årsak til sykdom, uførhet og død. I Norge anslås det at ca. 12 000 personer rammes årlig. Samspillet mellom sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og kommunale tjenester er omfattende og komplisert. I dette prosjektet studeres disse utfordringene for slagpasienter i Norge ved hjelp av statistisk modellering og simulering. Data som allerede er samlet inn for ca. 2 000 innleggelser ved slagenheten ved Akershus universitetssykehus, kombineres med nasjonale pasientdatabaser. Med statistiske modeller undersøkes det hvordan pasientegenskaper som alder, kjønn og bostedskommune henger sammen med utfallsmål som varighet av sykehusopphold, utnyttelse av rehabilitering, angst, depresjon og helserelatert livskvalitet. Det er også samlet inn opplysninger om pårørende til slagpasientene, blant annet for å undersøke om deres mentale og fysiske helse påvirkes av slagtilfellet. I tillegg studeres tidstrender i forekomsten av slag. Analysene viser at det er betydelige regionale forskjeller, men også en sterk nedadgående trend, som mer enn oppveier effekten av eldrebølgen. For yngre folk (under 45 år) er forekomsten lav, men mer uendret over tid. Antall innleggelser i slagenhet av pasienter som viste seg ikke å ha slag er derimot på vei opp, så det blir ikke nødvendigvis lavere behov for kapasitet i landets slagenheter framover. De statistiske modellene som er utviklet, vil sammen med befolkningsmodeller fra Statistisk sentralbyrå kunne gi prognoser for pasientstrømmen gjennom behandlings- og rehabiliteringstilbudene for slagpasienter i Norge. Prosjektet har samarbeidet med et forskningsmiljø i Melbourne og undersøkt forskjeller og likheter i behandling av slag i Norge og Australia.
Prosjektet har produsert viktig kunnskap om tidstrender for forekomst av slagsykdom og andre tilstander som medfører innleggelse på slagenheter ved sykehus i Norge. Gjennom kobling mot befolkningsframskrivinger for forskjellige deler av landet vil dette gi myndighetene mulighet til å planlegge kapasiteten for slagenheter bedre for de neste 20 årene.
This project will study the treatment and rehabilitation of stroke patients in Norway through statistical and simulation based modelling.
We will use standard statistical modelling techniques to analyze and represent associations and causal effects among patient parameters like age, sex, socio-economic status and ethnicity and dependent variables like length of hospital stay, duration of rehabilitation, level of anxiety and depression and health related quality of life. We will develop discrete event simu lation models to describe the different paths that stroke patients follow through treatment and rehabilitation. We plan to make separate sub-models for the different phases of the disease: An Incidence model represents the random events of new stroke case s in the population. A Pre-hospital model represents the phase until hospitalization. A hospital?s stroke unit model represents internal queues, radiology and treatment processes. A rehabilitation model describes factors that govern the utilization of reh abilitation resources. A long-term care model represents duration and level of care, while a municipality model describes the local support that the patient receives. On top of all this we develop a demography model that represents time trends in the popu lation, which enables us to analyze how the treatment-rehabilitation machinery will respond to an ageing population. The analysis will uncover social and ethnic inequalities, as well as suboptimal current use of resources, which can be rectified. The pred ictions of future demands for treatment and rehabilitation will help us to identify bottlenecks before they become a problem. The Ahus project NOR-SPOT has collected detailed follow-up data from 1908 admissions to the stroke unit. In addition we will util ize national databases like the Norwegian Patient Registry. The combination of NOR-SPOT data and more coarse data for the entire Norwegian stroke population will enable us to analyze both in depth and width.