FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Vi har studert risikofaktorer og beskyttende faktorer for frafall fra videregående skole (vgs), samt konsekvenser av frafall for arbeidsdeltakelse og helse, basert på registerdata for alle personer født i Norge 1967-1976 (N=626 928). Bare 2,1% av disse var ikke i arbeid i perioden 1993-2011 (alder 17-44 år). Personer med problemer knyttet til utdanning og helse før 1993 utgjorde bare 2,2%, men sto for 36% av dem med manglende arbeidsdeltakelse. Opphopning av problemforhold hadde sterkere negativ innvirkning enn summen av de enkelte problemene. Menn som ikke hadde fullført vgs ved 21 år, hadde lavere sysselsetting, lavere yrkesinntekt og mer uførepensjonering ved 34 år. Søskenrekkefølge, fødselsvekt og kronisk sykdom i barndom hadde stor betydning for sammenheng med sysselsetting, mens kognitive evner og foreldres utdanning og inntekt spilte en større rolle for sammenheng med inntekt og uførepensjon. Ved bruk av multi-state-modeller, som viser den dynamiske utviklingen over tid, fant vi at fullført vgs førte til høyere arbeidsdeltakelse, mer utdanning og mindre helsemessig fravær (sykefravær, uførepensjonering), både for elever på allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning, fulgt fra 23 til 35 års alder. Yrkesfag-elever kom raskere i arbeid, men hadde mer arbeidsledighet, sykefravær og uførhet. Forskjellene mellom dem som fullførte og ikke, ble redusert over tid. Tidligere studier har ofte fokusert på enkeltutfall og brukt tverrsnittdesign eller korte oppfølgingsperioder og kan ha overvurdert de negative effektene som frafall fra vgs har på senere arbeidsdeltakelse. Personer med lavt utdanningsnivå har mer sykefravær enn andre, og forskjeller i arbeidsforhold kan være en årsak. Blant 3328 deltakere i HUNT3-studien i Nord-Trøndelag fant vi at noe av den sosiale gradienten skyldtes tungt fysisk arbeid. Tiltak som kan redusere fysisk belastning, vil dermed kunne redusere forskjeller i sykefravær. Vi fant også at personlighetstrekket nevrotisisme og foreldrenes sosiale posisjon har betydning for disse sammenhengene, mer for kvinner enn for menn. Vi fant videre at 14% av personer uten fullført vgs hadde muskel-skjelett-fravær i 2009, mot bare 2% av dem med minst 4-årig høyskole eller universitet. Forskjellen var noe mindre for psykisk fravær. Psykososialt arbeidsmiljø (jobbkrav, kontroll og mobbing), målt med spørsmålene i HUNT3, kunne bare forklare en liten del av forskjellene. Utdanning har betydning for senere jobb og arbeidsmiljø. Vi har yrke, men ikke arbeidsmiljødata for alle i kohorten. Basert på SSBs Levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø har vi utviklet Jobb-Eksponerings-Matriser (JEM) for mekaniske og psykososiale eksponeringer. Ved bruk av JEM får alle i samme yrke tildelt samme jobbeksponering. Vi benytter JEM for å studere hvilken betydning mekaniske og psykososiale jobbeksponeringer har for forskjeller i muskel-skjelettlidelser mellom personer som har fullført og ikke fullført vgs. Vi bruker også JEM for å studere hvilken effekt psykososiale arbeidsforhold har for psykisk helse, deriblant angst, depresjon, selvskading og selvmord. Selvrapportert utdanning og sykefravær blir brukt i forskning, men vi vet ikke hvor riktige disse dataene er. Vi har sammenliknet selvrapporterte data for nær 50 000 kvinner i den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) med data i nasjonale registre. Selvrapportert utdanningsnivå var litt høyere enn det som er angitt i den nasjonale utdanningsdatabasen NUDB, men samsvarte likevel ganske godt. Det var imidlertid klart høyere sykefravær i registerdataene (48%) enn selvrapportert i MoBa (31%), og forskjellen var større jo lavere utdanningsnivået var hos de gravide. Dette kan skyldes at spørsmålene var omfattende og detaljerte, slik at en del kvinner hoppet over dem eller besvarte dem ufullstendig, spesielt kvinner med lavere utdanning. Frafall fra vgs kan ha ugunstige konsekvenser for helse og sosioøkonomisk status. Blant nesten 400 000 personer i kohorten, døde 454 av rusmiddelbruk i løpet av 10 års oppfølging. De som ikke hadde fullført videregående, hadde ca. fem ganger høyere risiko for rusrelatert død enn dem som hadde fullført. Vansker med å lykkes på arbeidsmarkedet og sosialt kan være viktige forklaringer på overrisikoen hos dem som ikke fullfører vgs. Innad i en skoleklasse er noen elever nesten et helt år yngre enn andre, i tillegg kan noen ha begynt et år tidligere eller senere. Ung relativ alder i en klasse har sammenheng med ugunstige utfall i barndommen, som ADHD og lærevansker, men det er lite kunnskap om langtidseffekter. Vi fant at de som var eldre i klassen, hadde høyere frafall fra vgs og lavere IQ ved 18 år (menn), men også lavere sannsynlighet for diagnostisert ADHD og alkohol-/narkotikaproblemer i voksen alder. Gutter og barn fra lavere sosiale lag hadde oftere forsinket skolestart og gjorde det dårligere på alle utfall, inkludert høyere frafall, lavere IQ og flere med ADHD-diagnoser, rusproblemer, selvmord og narkotikadødsfall.

Få studier har hatt så langvarig oppfølging som vår studie. Vi fant at forskjeller mellom dem som fullførte og dem som ikke fullførte videregående skole, ble redusert over tid. Studier med et kortere tidsperspektiv har ikke kunnet dokumentere dette. Vi har benyttet nye statistiske metoder som viser komplekse sammenhenger og hvordan flere utfall samtidig fordeler seg og utvikler seg over tid. Dette bidrar til et mer fullstendig bilde av virkeligheten enn når man studerer ulike utfall hver for seg. Få studier har hatt et livsløpsperspektiv, med data fra bakgrunn og tidlige forhold i livet. Vi har kunnet studere betydningen av disse forholdene og ta hensyn til dem i analysene, slik at muligheten for at de konfunderer og gir feilaktige resultater reduseres. Vi får kunnskap om bakenforliggende årsaker, seleksjonsprosesser over generasjonene og mekanismer, og derved kunnskap om hvor forebyggende tiltak bør settes inn for å ha effekt.

Our main objective is to gain a causal understanding of the processes that lead to dropout of upper secondary school, and the subsequent effect it has on lifetime work trajectories. The development of risk across time and context are seen as crucial in un derstanding how risk develops. While individual factors, such as cognitive ability and health, are thought to causally influence risk of dropping out, we hypothesize that part of the association between individual factors and dropping out can be explained by childhood family background, which may increase the risk of dropping out of upper secondary school directly. Further, we hypothesize that the association between dropping out and later work outcomes is to a large extent explained by both individual fa ctors and childhood family background. We also wish to explore to what extent conditions of the workplace obtained impacts leaving the workforce; how family formation influences both transitions into, or out of, the workforce; and to what extent social an d economic context influences may weaken or strengthen the pathways between dropping out on later work outcomes. Our study is based on register data that allows us to follow all individuals in Norway from birth (between 1967 and 1976) up until 2010. We ha ve obtained data on a wide array of explanatory variables from register and health surveys, collected over repeated time-points across the lifecourse. We shall use new analytical methods based on causal inference. Our findings will inform us as to which m echanisms are leading to decreased work participation and dropping out. This will have implications for where interventions will have the greatest impact. If our findings suggest that most of the effect of dropping out on later outcomes is due to early fa mily conditions, then this would imply that interventions ought to be targeted at family and income policy, as opposed to placing most focus on school policies and improvements.