Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

On Track - Reducing the number of children with reading difficulties

Alternativ tittel: På Sporet

Tildelt: kr 6,8 mill.

Målet med På sporet-prosjektet har vært å vinne ny kunnskap om hvordan man kan forebygge lese- og skrivevansker gjennom å utvikle og undersøke effekten av motiverende og forskningsbaserte tidlige tiltak. Prosjektet er den første storskala leseintervensjonen som evalueres gjennom et gruppe-randomisert kontrollert design i norsk kontekst. Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På sporet-opplegget kan ha god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse i prosjektet ble tilfeldig fordelt i fire vilkår: en av to ulike tiltak i første klasse, tiltak i andre klasse eller en kontrollbetingelse.  I forbindelse med skolestart høsten 2014 gjennomførte forskerne en kartlegging av skriftspråksrelaterte ferdigheter som man vet har sammenheng med senere leseferdigheter, blant de 1171 førsteklassingene som deltok i prosjektet. Basert på den første datainnsamlingen identifiserte På Sporet-forskerne 140 førsteklassinger de mente hadde risiko for å utvikle dysleksi eller andre lesevansker. Risikoelevene ved tiltakskolene mottok det forskerutviklede På sporet-opplegget i første eller andre klasse. Undervisningen foregikk i norsktimene, mens klassen hadde stasjonsundervisning. Kontroll-skolene fikk også vite resultatene fra kartleggingen, og visste derfor hvilke elever som hadde høy sannsynlighet for lese- og skrivevansker allerede i begynnelsen av første klasse. Lærerne deltok på kurs om god begynneropplæring i lesing og skriving, og undervisningen ble lagt opp i grupper etter ferdighetsnivå, under lignende rammer som for tiltaksgruppene. Men lærerne i kontrollgruppa la altså opp undervisningen selv, mens tiltaksgruppene måtte følge På Sporet-opplegget. Elevene i tiltaksgruppene fikk den tilpassede gruppeundervisningen 45 minutter om dagen, 4 dager i uka, i 25 uker. Hver økt besto av 4 deler: For å øve på bokstav-lyd-forbindelsene fikk elevene spille dataspill i 10 minutter. Dette ble etterfulgt med 10 minutter med veiledet lesing, 10 minutter med skriving, før gruppa avsluttet med 10 minutter høytlesing og samtale om det de hadde lest. Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På-sporet-intervensjonen har god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57, på staving 0,61 og på ordlesing 0,75. Ferdighetene til elevene i tiltaksgruppa fortsatte også å utvikle seg i løpet av andre og tredje klasse. Selv om de fortsatt lå litt svakere an enn elevene utenfor risikogruppa, hadde de en god utviklingskurve.   To doktorgradsarbeid er fullført innen rammene for prosjektet. Det ene undersøker sammenhenger mellom å ha dysleksi i familien, elevens prestasjoner og hjemmemiljø. Dette arbeidet viser at elevens lave prestasjoner er nært knyttet til det å ha dysleksi i familien, ved at dysleksi i familien har sammenheng med leserelaterter ferdigheter ved skolestart utover innvirkningen fra miljø, kjønn, vokabular og foreldres utdanningsnivå. Elever med dysleksi i familien har også tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker etter to år på skolen. Samtidig viser arbeidet at miljømessige faktorer slik som foreldres utdanningsnivå og skriftmiljø i hjemmet kan ha en beskyttende funksjon mot lave prestasjoner. Det andre doktorgradsarbeidet tegner i norsk sammenheng et unikt og nyansert bilde av sammenhenger mellom interesse for lesing, tro på egne ferdigheter og faktiske leseferdigheter i begynneropplæringen. Arbeidet viser at førsteklassinger generelt er veldig interesserte i lesing. Samtidig ser vi at elever med svake tidlige leseferdigheter allerede ved skolestart har betydelig lavere mestringstro sammenlignet med jevnaldrende. I første klasse ser vi at mestringstro og leseferdigheter henger sammen. Videre hadde leseintervensjonen ingen direkte innvirkning på de svake lesernes mestringstro. Funnene kan bety at lesernes selvbilde langt på vei formes før skolestart og holder seg stabilt utover i skolen. En konsekvens kan være intervensjoner hvor direkte styrking av mestringstro står enda mer sentralt.   Som del av prosjektet har vi fullført det som kan kalles en hel kvalitetssyklus for digital læringsteknologi: vi har utviklet teknologi, vi har kritisk undersøkt grunnlaget for teknologien gjennom en systematisk review, vi har dokumentert effekt, vi har utviklet retningslinjer for bruk, vi har laget opplegg for kompetanseutvikling, og vi har kommersialisert produktet. 

In Norway significant resources are spent on special education services late in children's school career, due to lack of intervention material for the early grades. The On Track has provided tools and concepts that are made available to the public for free. These include: screening materials to identify children at risk of developing reading difficulties, research-based intervention materials, digital learning games and a program for teachers' professional development. To obtain this, a large effort has been put on transforming the achieved high end academic knowledge into robust tools and concepts that are ready at hand for the teacher when facing the challenges of early intervention for poor readers. The results and tools have been extensively communicated to teachers, school owners and policy makers, resulting in a grand impact and interest. As a consequence, In its first year as ready-made program, it is now being implemented in several municipalities.

In primary and secondary school 50 000 students (8.6%) get special needs education and take as much as 18 % of the teaching resources (Utdanningsdirektoratet, 2013a; 2013b). Reading difficulties constitute the most frequent cause of special education need s (Grøgaard et al., 2004). Despite an increase in special needs education since 2006, no effect has been shown in terms of lower occurrence of reading difficulties in secondary and upper secondary school. In this situation The Norwegian Ministry of Educat ion and Research has stated the need for a shift from late to early intervention. This shift inevitably calls for evidence-based programs for early intervention. National and international state-of-the-art assert that children at risk of developing readin g difficulties should receive interventions in their first grades of primary school to prevent subsequent problems in learning to read and write. However, large-scale surveys show that many Norwegian teachers tend to "wait and see" when children struggle with reading acquisition. This innovative research project aims to answer how the Norwegian school system can reduce the incidence of reading difficulties, by developing tools to identify children at-risk for reading difficulties, as well as research base d programs that teachers in primary school can utilize in their professional practice, and by measuring the impact of early remedial reading interventions. Hence, this project will develop high quality knowledge of great significance for both policy devel opers and practitioners. International state-of-the-art suggests that early remedial literacy training should focus on pre-reading activities such as letter knowledge; phonological training; decoding and spelling as well as reading comprehension. In addit ion, motivation for reading and reading self-efficacy should be promoted. These areas will be targeted in the present intervention project applying a randomized multivariate longitudinal quasi-experimental design.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder