Lost in Transition: Governance, Management and Organization of Policy Programs to Improve Completion of Upper Secondary Education

Hvordan øke gjennomføringen i videregående opplæring? Det var den overordnede målsettingen med prosjektet. Prosjektet har undersøkt hvordan nasjonale målsettinger om å redusere frafallet i videregående opplæringen blir realisert på lokalt nivå. Det har vært lite kunnskap om hva fylkeskommunene gjør for å øke gjennomføringen og hvordan ulike måter å styre videregående skole virker inn. Tidligere forskning peker på at kvaliteten på grunnskolene som «leverer» elever til videregående opplæring kan være viktig. Prosjektet undersøkte derfor også grunnskolens arbeid for å forberede barn og unge til videregående opplæring. Prosjektet var inndelt i fire arbeidspakker. I Arbeidspakke 1 var målet å få oversikt over bredden i tiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Statlige utdanningsmyndigheter har brukt bruker nasjonale satsinger som styringsvirkemiddel. Vi har gjennomført en elektronisk kartlegging av omfanget av og innholdet i tiltak for å hindre frafall i 15 fylker og den største kommunen i hvert av fylkene. Vi var opptatt av i hvilken grad og ev. hvordan den nasjonale satsingen Ny GIV Overgangsprosjektet (2011-2013), har blitt videreført. Satsingen handlet om å bedre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole for elever med svake grunnleggende ferdigheter og inkluderte ungdomstrinnet og vgs. med flere tiltak som gikk på tvers av utdannings- og forvaltningsnivåene: lærerkurs, lærer- og skoleeiernettverk. Kartleggingen viser at ingen av fylkene har videreført alle tiltakene fra prosjektet, men justert og tilpasset dem til lokale behov. Arbeidspakke 2 rettet seg mot skoleeiernivået, og hvordan fylkeskommuner og kommuner har iverksatt nasjonal politikk og tilpasset tiltak til lokale behov og lokale forhold. Her undersøkte prosjektet relasjoner mellom skoleslag, myndigheter og interessenter på ulike nivåer: hvordan politikken eller tiltak for å øke gjennomføring utformes i et flernivåsystem og hvilken styringskapasitet lokale skolemyndigheter har for å øke gjennomføringen i videregående skole. Prosjektet gjennomførte datainnsamling i fire strategisk utvalgte fylkeskommuner og den største kommunen i hvert av fylkene. Fylkene varierte med hensyn til andel som gjennomfører og består videregående opplæring i løpet av fem år. Studien viser at ulike aktører har ulik innflytelse over tiltakene lokalt, og hvilke tiltak som prioriteres varierer mellom fylkene. Et sentralt skille kan trekkes mellom aktører som vektlegger tiltak for å øke elevenes trivsel og psykiske helse og aktører som setter søkelys på å øke elevenes faglige prestasjoner, noe som også gjenspeiler funn fra internasjonal forskning om årsaker til frafall. Selv om alle fire fylker har tiltak som inkluderer elementer fra de ulike problemforståelsene, skiller to av fylkene seg markant ut ved at det i det ene fylket legges stor vekt på psykososiale tiltak, mens det andre fylket retter fokus mot undervisningstiltak. Hvilken styringskapasitet har lokale skolemyndigheter? Fylkeskommunene hadde gjennomført tiltak for å styrke skoleeierrollen og styre skolene mer effektivt, men varierte med hensyn til i hvilken grad styringen var preget av hierarkisk administrativ styring med søkelys på resultater (output) versus samstyring, der ulike aktører i gjensidig avhengige styringsrelasjoner påvirker politikken gjennom organisering og planer (input). Sterk hierarkisk administrativ styring gir skoleeier økt kapasitet for gjennomføring av tiltak. Samstyring ivaretar flere interesser og synes å fremme større variasjon i tiltak. Arbeidspakke 3 undersøker erfaringer med tiltak på skolenivået. Her er lærere, andre yrkesgrupper og elevenes erfaringer sentrale. Undersøkelsen indikerer at et viktig grep mange skoler gjør, er å organisere en elevtjeneste som ivaretar elevenes behov utenfor den konkrete undervisningssituasjonen. Det varierer imidlertid i hvilken grad elevtjenesten «avlaster» kontaktlærer for oppgaver og i hvilken grad elevtjenesten er innlemmet i skoleorganisasjonen og skolens virksomhet. I Arbeidspakke 4 er prosjektets problemstilling satt inn i et komparativt skandinavisk og europeisk perspektiv. To tidsskrift-temanumre med norske og internasjonale bidrag er publisert. utarbeidelse. Det ene handler om styring og organisering for økt gjennomføring i videregående skole i Norge og Sverige. I det andre temanummeret utforskes overganger i utdanning knyttet til tiltak for å hindre frafall og fremme videre studier i europeisk kontekst. Prosjektet er særlig interessant for nasjonale utdanningsmyndigheter, skoleeiere (fylkeskommuner og kommuner) samt skoleledere. I tillegg vil prosjektet kunne være interessant for helsesektoren og aktører som arbeider med barn og unge.

Nytteverdi for forskningsfeltet: økt oppmerksomhet om ulike sider og mulige konsekvenser ved utforming av offentlige tiltak for å redusere frafall. Prosjektet har dessuten gitt nye perspektiver og frambrakt verdifull forskningsbasert kunnskap om iverksetting av politikk. Det statsvitenskapelige søkelyset på styring, organisering og iverksetting av politikk har en særskilt verdi, ettersom eksisterende forskning på feltet er dominert av andre fag: helsefag, økonomi, sosiologi og pedagogikk. Resultatene vil være verdifulle for aktører, nasjonalt og lokalt, i å hindre frafall og støtte elever i grunnopplæringen: -gir innsikter i 1) hvordan skoleorganisasjoner fungerer, 2) relasjoner mellom de ulike nivåene i det norske utdanningssystemet, som er viktig for å utforme treffsikre tiltak og for å forstå hvordan tiltak endres og tilpasses lokalt, og 3) betydningen av å kjenne de kontekstuelle betingelsene tiltakene skal gjennomføres innenfor Prosjektet har utviklet forskernes kompetanse

The project intends to catch the complexity of Norwegian and European dropout policy by approaching it from different angles through four work packages (WP). WP 1 "Action taken: which, how and by whom?" will give a systematic overview on how school gover nors and individual lower/upper secondary schools initiate/carry through measures in order to increase the completion rate by identifying the main policy design variables (measures, resources, actors involved). WP 2 "Governing and organizing for transiti on. Changed accountability relations for dropout?" will explore the relation between different governing levels (inter-organizational implementation process variables) in implementing national, regional and local dropout policy programs by examining forms and processes of accountabilities connected to the implementation of drop out policy in selected local contexts. WP 3: "Experiences with (policy) initiated measures at school level" will explore the intra organizational implementation process variables i n order to explain which and why different dropout programs is concidered successful or not by interviewing school leaders, teachers, pupils and other relevant actors at school level (both lower and upper secondary schools) WP 4: "Comparing dropout polici es in Europe" will be organized as a network cooperation between the project group and researchers from Norway, Denmark, Sweden, Scotland, Ireland, Switzerland, Italy, and Greece. The aim of this WP is to establish a network and an arena for developing a common scientific publication on dropout challenges in Europe and how these are met in the different national contexts. The network participants will be meeting at a workshop arranged by the project in Bergen autumn 2016.