FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Dette prosjektet dreier seg om å utvikle kompetanse i læringsorientert vurdering for matematikklærere i ungdomsskolen. En slik vurderingsform innebærer at læreren bruker vurderingsinformasjon til å informere undervisningen sin. I tillegg forutsetter læringsorientert vurdering at eleven læres opp og myndiggjøres slik at de blir i stand til å gi læreren nødvendig informasjon om egne læringsbehov. Vi velger å kalle dette for responsiv, eller interaktiv undervisning. Prosjektet er en intervensjonstudie som gjennomføres i samarbeid med en eksperimentgruppe på 10 ungdomsskoler, 40 matematikklærere og 1050 niendeklassinger på Vestlandet. Intervensjonsperioden varte i 7 måneder, oppdelt i tre sykluser. Den første med fokus på tilbakemeldingspraksis, den andre på selvregulering og den tredje på mestringsforventning. Lærerne skulle gjennom disse syklusene utvikle sin interaktive undervisning i matematikk, og valgte selv sin egen innretning innenfor rammene av intervensjonen. Som grunnlag for diskusjoner om erfaringer underveis, brukte lærerne logger, observasjoner av kollegaers undervisning samt videoopptak av undervisningssituasjoner ved skolen. Lærerne fra to og to skoler var læringspartnere og møttes til regionale samlinger i hver syklus, sammen med en regionsansvarlig fra forskergruppen. Hensikten med disse samlingene var å spille inn relevante teoretiske perspektiver, dele erfaringer og utvikle felles planer for aktivitetene i syklusene. Både før, i og etter intervensjonen ble det gjennomført grundige studier av klasseromspraksis og elevenes læring ble målt. Datagrunnlaget besto av en blanding av kvalitative metoder som intervju, observasjon og strukturert analyse av videopptak av undervisningssituasjoner, i tillegg til kvantitative metoder: spørreskjema og faglig test i matematikk. De kvantitative dataene fra eksperimentgruppen ble sammenlignet med data fra en tilsvarende kontrollgruppe på 1050 elever fra skoler i de samme regionene. Resultatene fra disse dataene viser kun små positive signifikante endringer etter intervensjonen. Elevene fra eksperimentgruppen skårer bedre enn kontrollelevene, men forskjellen er liten og målingene av Cohens d viser kun svært små utslag når det gjelder effekt på elevenes. De kvalitative dataene viser imidlertid at både lærere og elever opplever positive endringer som følge av intervensjonen. Lærerne hevder at de har blitt flinkere til å tilpasse tilbakemeldingene til elevenes behov og læringsstrategier. Elevene på sin side bekrefter at lærerne nå gir mer varierte tilbakemeldinger og at de oppmuntres til å velge ulike læringsstrategier. Elevene viser også gjennom sine refleksjoner at de etter intervensjonen er blitt mer bevisst sin egen rolle i tilbakemeldingsaktivitetene. De sier også at lærerne er blitt mer opptatt av selvvurdering og samarbeidsorienterte tilbakemeldingsaktiviteter. Videre sier elevene at lærerne nå bruker mer åpne spørsmål i den faglige dialogen med elevene enn før. RespMath er definert som et forsknings og utviklingsprosjekt, med mål om å støtte lærerne i utvikling av profesjonell tilbakemeldingskompetanse. I intervjuene melder lærerne om at følgende aspekt har vært viktige suksessfaktorer i prosjektet: nok tid til læring, eierforhold til ideen bak intervensjonen ? at de har hatt en aktiv rolle når det gjelder design av intervensjonen, nok tid til diskusjoner, at ekstern ekspertise involveres i de faglige diskusjonene samt aktiv involvering fra rektorene. Flere lærere sier i intervjuene at de ønsker å praktisere interaktiv pedagogikk i egen praksis i fremtiden. Det er likevel viktig å være klar over at de suksessfaktorene lærerne nevner har en tendens til å forsvinne etter at et slikt prosjekt er avsluttet. Det gjelde eksempelvis forhold som skjermet tid til samarbeid og støtte fra eksterne eksperter og veiledere. Det foreslås derfor en oppfølgingsstudie for å se på de langsiktige effektene av intervensjonen, både for å bedre kunnskap om og hvordan denne type praksiser ivaretas og føres videre på lang sikt og for å evaluere langsiktige effekter på elevens læring. Hjemmeside: http://prosjektsider.hsh.no/respmath/ Twitter: @RespMath Facebook: facebook.com/respmath

This project is about developing assessment competencies in mathematics among Norwegian secondary school teachers. We refer to the project plan for FINNUT, thematic priority area B, Learning processes, assessment methods and learning achievement. The proj ect is contextualised in 10 schools located at various places on the West coast of Norway, 9th grade, mathematics teaching, and addresses the requested issues of assessment practice and adaptation of the learning environment, both of which are included in what we define as responsive teaching. The emphasis the program plan puts on student learning, well-being and self-esteem is in our project addressed by investigating achievements, self-regulation and self-efficacy, all of which relate to motivation for schooling. The program combines teachers' professional learning and rigorous research, and the interplay between the two is needed to take education forward and to develop new understandings of what we could call The Black Box in Education, the interplay and relationship between teaching and learning, between teachers' actions and students' responses and actions. Teachers' assessment and feedback practice is a central topic in the national and international educational discussion. Much international resea rch has looked at the relationship between assessment and learning outcomes measured by tests, however there is little Norwegian research examining this relationship. Moreover, whereas we acknowledge the importance of looking at the impact of assessment o n students' achievements, we assume there is more to learning than content achievements as regards to empowering students. Students' belief in their own capacity to learn and their skills to regulate their own learning are crucial to developing life-long independent learners. To examine the above issues we have chosen a mixed methods study, combining quantitative (surveys) and qualitative techniques like interviews, observations and video-observation data.