The role of cognitive and social stimulation in the family and in ECEC for school achievement in 1st grade

I prosjektet "Betydningen av kognitiv og sosial stimulering i familien og i barnehagen for skoleprestasjoner i første klasse" har vi undersøkt betydningen av familiefaktorer, og faktorer i barnehagen, for språkutvikling, sosioemosjonell utvikling, og for skoleprestasjoner. Prosjektet baserer seg på allerede innsamlede data fra studien Barns sosiale utvikling ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge. Vi har fulgt 1157 barn og deres foreldre fra 6 måneders alder, og foreløpig frem til andre klasse. Vi har hatt hyppige datainnsamlinger gjennom intervjuer med foreldre, observasjon er av foreldre og barn i samspill- og leksituasjoner, tester av barna, og spørreskjemaer til barnehager og skoler. I dette prosjekt har vi i tillegg analysert observasjonsdata fra 2 og 3 års alder med vekt på foreldrenes sensitivitet i samspillet med barna, og på hvordan foreldrene stimulerer barnas kognitive utvikling generelt, og førmatematiske ferdigheter spesielt. Vi har koblet Barns sosiale utvikling til obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i første, andre, og tredje klasse, som vi har brukt som utfallsmål. Resultatene fra prosjektet dekker tre hovedområder: Det første omhandler familie og barnehage. I et invitert bokkapitel (Zachrisson, Dearing, Blömeke, & Moser, 2017) vi at det er liten forskjell i språkferdigheter mellom barn fra høyt- og lavt utdannede hjem i barnehager som har fokus på kognitive læringsaktiviteter, mens denne forskjellen er større i barnehager som ikke har dette fokuset. I en annen artikkel (Dearing & Zachrisson, 2017) gjør vi en kritisk gjennomgang av hvordan ikke-observerte seleksjonsprosesser i familien i tidligere forskning har gitt et skjevt bilde av sammenhengen mellom mye tid tilbrakt i barnehagen, og barns atferdsvansker. Det andre hovedområdet omhandler et ofte neglisjert aspekt ved kvalitet i barnehagen, betydningen av jevnaldrende. I den første av to artikler (Ribeiro, Zachrisson, & Dearing, 2017) viser vi at sammenhengen mellom mors utdanning og barns språkferdigheter er mindre hos barn som går i barnehager hvor de andre barna har gode språkferdigheter, sammenlignet med barn i barnehager hvor barna har dårligere språkferdigheter. I den andre (Ribeiro & Zachrisson, 2017) viser vi at barn blir mer aggressive av å være i barnegrupper med høye nivåer av aggresjon i barnehagen. Det tredje hovedområdet omhandler foreldre-barn relasjoner. Et invitert bokkapittel (DeGarmo, Nordahl, Fabiano, 2016) er en oversikt over litteraturen om betydningen av fedres relasjon til barna. Videre har vi fem artikler som ikke er publisert ved prosjektavslutning. Den første er en psykometrisk artikkel hvor vi viser at observasjonsdata gir et godt mål på foreldre-barn samspill (Nordahl, Owen, Ribeiro, & Zachrisson). De to neste omhandler hvordan stimulering av romlige ferdigheter i foreldre-barn samspill (gjennom bla pusslespill) ved to- og tre-årsalder (delvis) fremmer matematikkferdigheter hos barna ved skolestart (Ribeiro, Casey, Dearing, Nordahl, Auligar, & Zachrisson; Casey, Ribeiro, Dearing, Nordahl, & Zachrisson ). Vi arbeider også med en meta-analyse knyttet til samme tema (Ribeiro, Augilar, & Zachrisson). Til slutt viser vi i en artikkel at barn som starter tidlig i barnehagen ikke opplever dårligere kvalitet i samspill med foreldrene (Zachrisson, Owen, Dearing, Nordahl, Ribeiro).

Det er umulig å måle effektene av dette prosjektet. Vi har, imidlertid, presentert funn fra prosjektet for embedsverk og praktikere innen både familiefeltet og barnehagefeltet. Vi forventer derfor at resultatene fra prosjektet kan ha bidratt til utvikling av politikk og praksisfeltet.

The aim of this project is to investigate: a) How early parental engagement in the development of cognitive, social, and self-regulatory skills predicts school achievement in 1st grade; b) Whether this prediction differs as a function of family socioecono mic background; c) Whether Early Childhood Education and Care (ECEC) protects children experiencing low parental engagement against poor school achievement. The project extends beyond previous research by addressing the role of parental engagement, as w ell as ECEC in predicting early school achievement, and in aiming at explaining the socioeconomic gradient in achievement. The current proposal takes advantage of an ongoing longitudinal study of children's development (Behavior Outlook Norwegian Develo pmental Study; BONDS) involving 1157 children and their parents, 135 child care centers, and 125 schools attended by these children. The dataset comprises frequent measures on both cognitive and social stimulation in the family (by means of observed pare nt-child interactions), in ECEC (by means of questionnaires to ECEC staff), tests of children's self-regulation, and standardized tests scores from 1st grade. All data included in the present proposal is available, except for coding of video-recorded par ent-child interactions (child ages 2 and 3). The coding of these 2000 video-recorded interactions is the primary R&D challenge. Given the project group´s experience with managing such amounts of observational data, the proposed time-line for coding is rea listic. We expect the results from this project to be of high relevance for policy-makers, practitioners, and the general public, by addressing the extent to which parents can promote their children´s school achievement through every-day activities, by understanding the compensatory role of ECEC, and by addressing one of the mechanisms potentially responsible for the socioeconomic gradient in early school achievement.