Quality of Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances

Formålet med prosjektet "Quality of Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances" har vært å bidra med ny kunnskap til forskningsfeltet, praksisfeltet (for eksempel undervisere i høyere utdanning, eller de med lederansvar) og til politikken. Prosjektet har undersøkt pågående kvalitetsarbeid ved lærestedene, organisering og ledelse av studieprogrammer, kvalitet i utdanningsprosesser, undervisning, samt evaluerings- og vurderingsformer. Prosjektet har vært et samarbeid mellom to partnere, NIFU og Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo, med NIFU som formell prosjekteier. Prosjektet hadde partnerinstitusjoner i Danmark og Finland, og inkluderte bidrag fra forskere fra INN og UiT. Gjennom ulike metodologiske og analytiske blikk har prosjektet hatt fokus på studieprogrammene. Dette inkluderer en rekke kvantitative tilnærminger (kartlegginger og spørreundersøkelser) og kvalitative nærstudier (dokumentanalyser, intervjuer og observasjonsstudier). Noen sentrale resultater: - En tverrfaglig litteraturstudie pekte på at eksisterende forskning manglet en mer systematisk og helhetlig analyse av ulike pedagogiske tilnærminger til undervisning og læring på tvers av ulike kunnskapsdomener, og måten rammebetingelsene påvirker lokalt kvalitetsarbeid i høyere utdanningsinstitusjoner - En analyse av eksisterende kvalitetsindikatorer framhevet at det er mye informasjon om kvalitet som samles inn. Det finnes en rekke indikatorer med ulik funksjon, omfang og formål. Det er allikevel begrensede indikatorer for prosesskvalitet, og noe av informasjonen presenteres på en måte som gjør videre analyser umulige. - En landsdekkende spørreundersøkelse blant alle som hadde ansvar for et studieprogram viste at det er en funksjon som er lite standardisert og institusjonalisert. Det finnes klare forskjeller mellom ulike institusjonstyper. Rollen utøves i samarbeid med andre og beskrives ofte som koordinator og ikke som leder. Denne heterogeniteten kan anses som en svakhet men det kan også være en måte institusjonene håndterer en kompleks virkelighet. Parallell spørreundersøkelse ble også gjennomført i Danmark, der danske universiteter viste påfallende like resultater. - Nærstudier av kvalitetsarbeid ved norske læresteder viser en rekke ulike tiltak og prosjekter for å utvikle kvalitet. Selv om institusjonene har en rekke like eksterne betingelser innenfor samme institusjonskategori er kvalitetsarbeid også preget av særegne institusjonelle tradisjoner med hensyn til sentralisering, standardisering, omfang av kvalitetssystemet og kobling til strategisk arbeid. I flere av studiene krevde de interne kvalitetssystemene omfattende rapportering, og man kan stille spørsmål ved hvorvidt et slikt omfang også kan redusere mulighetsrommet for koblingene til strategisk arbeid. - Analyse av studieplaner viser at koherens og 'alignment' i studieprogrammene har ulike former. Ulike undervisnings- og læringselementer i studieprogrammene kan kombineres på ulike måter. Analysene framhever behovet for både vertikal og horisontal koherens i studieplanarbeid. - Prosjektet har gjennomført åtte observasjonsbaserte nærstudier av utdanningspraksis. Analysene viser at studentsentrerte undervisningsformer har stort potensiale og er tatt i bruk, men de skaper også noen utfordringer for både lærere og studenter. Dette gjelder særlig samarbeid og kommunikasjon angående formål og forventinger. Mens disse undervisnings- og læringsformene krever aktiv deltakelse fra studentene, viste analysene at studentenes deltakelse var varierende. Analysene løftet fram en rekke dilemmaer: å finne en god balanse mellom obligatoriske og frivillige aktiviteter, å håndtere spenninger mellom å gi studenter faglige utfordringer og å holde alle studenter ombord, de gjelder valg som må tas mellom mer styrte og mer åpne prosesser i læring basert på utforskning, og å balansere forventninger mellom det å "vite på forhånd" hva et kurs vil tilby og beholde fleksibilitet for justeringer og ikke-planlagt læring. Dette peker på behovet for å se på hvordan kurs og aktiviteter står i sammenheng med studieprogrammets overordnede struktur og fagspesifikke utfordringer. Prosjektet har så langt resultert i artikler, bokkapitler, presentasjoner, rapporter og arbeidsnotater. Det jobbes nå med en redigert bok som sammenfatter de sentrale temaene i prosjektet, og en rekke andre publikasjoner. Finn ut mer om de siste nyhetene fra prosjektet på www.qhne.no.

The aim of this project is to produce research-based knowledge through identifying and examining factors affecting educational quality at system levels as well as in educational practices; with study programs as the main focus of investigation. The proj ect progresses in three phases. First phase: literature review of research on higher education quality, and analyses of academic studies and empirical data as regards quality in (Norwegian) higher education. Second phase: empirical examination of selecte d study programs with focus on (a) basic structural conditions for quality work, and (b) educational practices. Focus on structural conditions includes a nation-wide survey to educational leaders and system level analysis of study programs, and selected i n-depth case studies to examine conditions for quality work across and within institutions through interviews and document analysis. The educational practice analysis will focus on teaching and learning activities, based on observational studies of select ed modules/course segments, supported by interview data and document analysis, to provide insights into the micro processes of quality development in educational practices. These activities will be undertaken with an international comparative dimension in cluded. Third phase: integrated analyses of findings from first and second phase, synthesising explanations of the interplay between structural/systemic and program-level educational practices in quality work, and provision of policy- and practice-orient ed recommendations for further quality enhancement activities in Norwegian higher education. A multi-level approach is used to provide a comprehensive picture of quality issues and dynamics between external (new reforms, resource considerations, European /global trends) and internal (disciplinary developments, cultures and pedagogical choices/theories) pressures influencing the organisation and effectiveness of quality work in Norwegian study programs.