Leveling the playing field: An intervention to promote school readiness and human potential

Barns utvikling innen språk, matematikk, selvregulering og sosial kompetanse i barnehagealder har stor betydning for hvordan de tilpasser seg faglig og sosialt på skolen. Barnehagebarn med gode ferdigheter innen disse områdene vil klare seg bedre på skolen enn andre barn. Norsk forskning viser også at barns tidlige utvikling innen disse områdene varierer mye avhengig av hvilken barnehage de har gått i. Agderprosjektet har utviklet og testet ut et nytt førskoleopplegg for femåringer kalt Lekbasert læring. Hensikten med opplegget var å støtte barnehagene i arbeidet med å gi barn et godt grunnlag for å tilpasse seg faglig og sosialt på skolen gjennom engasjerende leker og aktiviteter for femåringene. Førskoleopplegget ble utviklet i tett samarbeid med 40 barnehagelærere på Agder. Utviklingsarbeidet tok utgangspunkt i internasjonal forskning på hva som er viktig for et barns utvikling i overgang mellom barnehage og skole. Samspill mellom barn og barnehagelærer har stor betydning for å skape trygghet for læring, og for å stimulere viktige kompetanseområder før skolestart. For at barn skal få mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen er det særlig viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. Stimulering innen disse områdene bør skje gjennom lekbasert læring, hvor barns medvirkning står sentralt. Lekbasert læring ble testet ut i en studie med 71 barnehager fra Agderfylkene. Barnehagene ble fordelt tilfeldig i to grupper; 36 i fokusgruppen og 35 i sammenligningsgruppen. Barnehagene i fokusgruppen engasjerte femåringene i leker og aktiviteter fra Lekbasert læring åtte timer i uken gjennom hele barnehageåret 2016/17. Barnehagelærerne i disse barnehagene hadde fått videreutdanning og deltatt i utviklingen av førskoleopplegget året før. Barnehagene i sammenligningsgruppen fortsatte som før, men fikk videreutdanning og tilgang til førskoleopplegget to år senere. For å sammenligne barnas utvikling i de to gruppene, kartla vi ferdigheter innen språk, matematikk og selvregulering både i begynnelsen og i slutten av barnehageåret, og lagde en sumskår av dette. Barna ble også kartlagt i slutten av første klasse, nesten et helt år etter at de deltok i førskoleopplegget. I begynnelsen av barnehageåret, altså før førskoleopplegget ble tatt i bruk, var det ingen betydelig forskjell mellom barnehagene som var i fokusgruppen og i sammenligningsgruppen. I slutten av barnehageåret var det forskjeller. Barna som var med i førskoleopplegget Lekbasert læring hadde betydelig høyere sumskår i gjennomsnitt enn barna i sammenligningsgruppen. I slutten av første klasse, ett år etter at intervensjonen var avsluttet, var forskjellen mellom barna i de to gruppene blitt enda større. Forskjellene var spesielt store i matematikk. Før starten av prosjektet var det store forskjeller mellom barnehagene i hvor systematisk de jobbet med læring. Vi forventet størst læringsgevinst av førskoleopplegget i barnehagene som i utgangspunktet hadde mindre systematikk i det pedagogiske arbeidet. Vi laget derfor en indikator for læringsbidraget i hver barnehage som et mål på barnehagens kvalitet. Indikatoren er basert på barnas skårer før førskoleopplegget ble introdusert og er korrigert for foreldrebakgrunn. Deretter delte vi barnehagene i to like store grupper: De med høyest og de med lavest læringsutbytte for barna. Da vi undersøkte gevinsten av førskoleopplegget blant barnehagene som i utgangspunktet hadde lavest læringsutbytte hos barna, var effekten av førskoleopplegget enda større. Effekten av å ha deltatt i førskoleopplegget blant barna i disse barnehagene tilsvarer 5 måneder med læring og utvikling ved kartlegging i slutten av første klasse. I de andre barnehagene var det ingen vedvarende læringsgevinst av førskoleopplegget. Dette tyder på at mange barnehager allerede jobber godt på disse områdene. En hypotese i forskningsprosjektet var at barn av foreldre med lav utdanning ville ha størst læringsutbytte av førskoleopplegget. I motsetning til vår hypotese, var læringsgevinsten den samme for barn med høyt og lavt utdannede foreldre. I fokusgruppen kartla vi også barnehagelærernes opplevelse av å jobbe med Lekbasert læring. De rapporterte at de hadde glede av å aktivisere barna i Lekbasert læring, at aktivitetene var meningsfulle og bidro til barnas læring og at de vil fortsette med opplegget også for kommende årskull. I fremtidige studier vil vi følge barna videre i kartleggingsprøver og nasjonale prøver, og dermed undersøke virkninger av førskoleopplegget på lang sikt. Vi vil også undersøke om gutter og jenter har hatt forskjellig utbytte av førskoleopplegget.

Prosjektet gir ny kunnskap om hva som er viktig pedagogisk innhold for førskolebarna i barnehagen. Førskoleopplegget utviklet og testet i Agderprosjektet kan bidra til at flere barn i norske barnehager får et godt grunnlag for læring i barnehagen og får mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen. Gjennom nettportalen lekbasert.no og boken Lekbasert læring når vi frem til barnehager. Nettportalen er full av støttemateriale for barnehagelærere som vil ta i bruk Lekbasert læring med ny og viktig kunnskap. Boken Lekbasert læring utgitt av Gan Aschehoug kan kjøpes i alle landets bokhandlere og på nett. Forfatterne har sagt ifra seg forfatterhonorar mot en redusert utsalgspris som er kontraktsfestet med forlaget og indeksregulert. Per juni 2020 har boken blitt solgt i ca. 3000 eksemplarer. I tillegg er den kjøpt opp og oversatt av et svensk og et dansk forlag.

Norway's gaps in learning outcomes between children of advantaged and disadvantaged families are substantial, despite its generous welfare system. Research shows unequivocally that high-quality early-childhood preschools can have substantial impacts on ch ildren's learning trajectories. Norway may be missing a key opportunity to close the gaps between children of advantaged and disadvantaged families. This is because the learning framework of Norwegian daycare centers does not fully reflect international e mpirical evidence from the early childhood education literature linking key curricular foci to successful development for all children. Our project aims to understand whether Norwegian daycare centers can improve children's developmental trajectories by more systematically cultivate key school readiness skills known to promote future learning. To do so, we will design and implement a randomized field experiment in which we offer five-year-olds at Norwegian daycare centers a school readiness intervention. The intervention will cultivate four sets of school readiness skills - self-regulation, interpersonal, vocabulary and numeracy skills - which numerous studies have identified as foundational for future learning and development. About 150 daycare centers will participate in the field experiment, with 50 randomly selected centers in the treatment group. We will examine intervention effects by assessing children's skills with official mapping tests in first grade and more intensive measuring instruments u tilized both at the end of day care and at the end of first grade. Important questions are: Can a more systematic cultivation of self-regulation, interpersonal, vocabulary and numeracy skills of five-year-olds in Norwegian daycare centers improve these ch ildren's success in the transition to formal schooling? Is the intervention particularly beneficial for children from disadvantaged families?