Understanding and Promoting Upper-Secondary School Students Critical Reading and Learning in the 21st Century Information Society

Kritisk lesing og læring er sentrale pedagogiske mål i det 21. århundre, med kritisk kildevurdering som en sentral ferdighet. Kildevurdering innebærer en evaluering av informasjonkilders troverdighet basert på strategisk oppmerksomhet for ulike kildetrekk, for eksempel forfatter eller utgiver. Selv om kildevurdering synes avgjørende for kritisk lesing og læring, er mange forskere og pedagoger opptatt av at elevers ferdigheter i kildevurdering ikke er i samsvar med informasjonssamfunnets utfordringer. Dette gjelder spesielt når elever leser om kontroversielle naturvitenskapelige temaer med samfunnsmessig relevans, for eksempel spørsmål om genmodifisert mat og kjernekraft. Prosjektet tar for seg dette temaet og bidrar med ny forståelse av faktorer som påvirker elevers kildevurdering og kildevurderingens betydning for læringsprosesser og læringsutbytte. Ved å utvikle et undervisningsopplegg for å fremme kildevurdering vil det også bidra med retningslinjer for pedagogisk innovasjonsarbeid på dette området. Prosjektet tar særlig for seg de følgende spørsmålene: 1) Hvilken rolle spiller forhold ved leseren og forhold ved teksten for elevers kildevurdering når de leser om kontroversielle naturvitenskapelige spørsmål? 2) I hvilken grad bruker elever tekstinnhold og kildeinformasjon når de vurderer tekster og i hvilken grad skiller de mellom disse kriteriene? 3) Hvordan kan mer avanserte kildevurderingsstrategier bli fremmet på en effektiv måte? Deltagerne i prosjektet er norske elever i videregående skole. Undervisningsopplegget utviklet i forbindelse med det tredje spørsmålet omfatter profesjonsutvikling for deltagende lærere. I løpet av 2015 ble data fra en studie som angår spørsmål 2 innsamlet og analysert. To artikler fra denne studien ble publisert i 2016. Resultatene viste at vektleggingen av kildeinformasjon varierte med elevenes kjennskap til temaet, nærmere bestemt at elevene tok større hensyn til forfatternes ekspertise når de selv hadde begrenset kjennskap til temaet de leste om. Datainnsamling fra en oppfølgingsstudie med 250 elever ble avsluttet senhøstes 2015, noe som resulterte i en ny artikkel som i 2018 ble publisert i det ledende internasjonale tidsskriftet Reading Research Quarterly. Denne artikkelen viser i tillegg at en instruksjon om å ta hensyn til kildeinformasjon førte til at elevene la mer vekt på forfatterekspertise når de valgte og brukte tekster under en skriveoppgave. I tillegg har vi utarbeidet materiale og gjennomført to studier for å besvare spørsmål 1. Den første studien, som ble publisert i 2017 i tidsskriftet Reading Psychology, omfattet 80 elever i videregående skole og viste at jo mer elevene merket seg at tekstene de leste inneholdt motstridende synspunkter, jo bedre knyttet de innholdet i tekstene til informasjon om kildene (dvs. husket hvem som sa hva). Den andre studien (140 elever), som er antatt og vil bli publisert i tidsskriftet Reading & Writing i 2019, viste at det er lettere å legge merke til motstridende synspunkter når disse presenteres i flere ulike tekster enn når de presenteres i en og samme tekst. Igjen viste det seg at det å legge merke til motstridende synspunkter har betydning for elevenes hukommelse for kildeinformasjon. Senhøstes 2016 avsluttet vi intervensjonsstudien iverksatt for å besvare forskningsspørsmål 3. Dataanalysene fra denne studien ble gjennomført i 2017, og artikkelen basert på disse analysene er nylig antatt for publisering i tidsskriftet Reading Research Quarterly. Denne studien er en av de første som viser at det er mulig å oppnå langtidseffekter av undervisning i kritisk kildevurdering i videregående skole. Disse positive effektene viste seg når det gjaldt elevenes valg av tekster, samt når det gjaldt deres lesing av disse tekstene og bruk av kilder i skriftlige oppgaver.

Dette prosjektet er et av de første som viser at det er mulig å oppnå langtidseffekter av undervisning i kritisk kildevurdering i videregående skole. Disse positive effektene viste seg når det gjaldt elevenes valg av tekster, samt når det gjaldt deres lesing av disse tekstene og bruk av kilder i skriftlige oppgaver.

A major 21st century educational goal is developing students' critical reading and learning, which include critical source evaluation skills. Source evaluation refers to judgments about the trustworthiness of sources of information based on strategic atte ntion to source features, such as the author or publisher. While source evaluation seems essential for critical reading and learning, many researchers and practitioners are concerned that students' source evaluation skills do not meet the challenges of th e new information literacy landscape, especially when they read about ill-structured problems in the form of controversial social-scientific issues. Our project addresses this broad educational issue by providing new understanding of factors that affect h ow such skills develop and their importance to learning processes and learning outcomes. By designing an intervention to promote students' source evaluation, it will also generate guidelines for essential pedagogical innovations. Specifically, we address the following questions: First, how are individual and textual factors involved in students' source evaluation when reading about a controversial social-scientific issue? Second, to what extent do students use and distinguish between the relevance of cont ent information and the trustworthiness of sources as bases for judging the usefulness of textual resources? Third, how can students' acquisition and application of more sophisticated source evaluation strategies be effectively and efficiently promoted? P articipants will be Norwegian upper-secondary school students. For expert comparison, a sample of librarians and journalists will also be included in studies addressing question one, and for cross-cultural comparison, a sample of New Zealand upper-seconda ry school students will be included in studies addressing question two. The intervention designed to address question three will also involve professional development for participating teachers.