Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Special education: Effectiveness and selection processes (SPEDU-EFFECT)

Alternativ tittel: Spesialundervisning: Effekt og seleksjonsprosesser (SPEDU-EFFECT)

Tildelt: kr 7,0 mill.

18% av undervisningstiden i norsk skole brukes på spesialundervisning. Virker dette? Forskning på effekten av spesialundervisning, slik den vanligvis blir gitt, er begrenset. Grunnen til dette er at spesialundervisning er en rettighet, slik at man ikke kan utføre eksperimenter og plassere elever som trenger spesialundervisning i en kontrollgruppe og ikke gi dem dette. Derfor må man følge elever og spesialundervisning uten å intervenere. Siden det kan tenkes en rekke umålte årsaker til at noen får spesialundervisning og andre ikke, blir resultatene fra slike observasjonsundersøkelser usikre. Imidlertid har det blitt utviklet statistiske teknikker som gjør at man kan simulere en eksperimentell situasjon og dermed gi sikrere resultater. Det er gjennomført noen slike undersøkelser, i USA, men resultatene fra disse er sprikende. Samtidig er skolesystemene i USA og Norge såvidt forskjellig at det er vanskelig å overføre resultatene på tvers. En nylig publisert studie fra Norge (Lekhal, 2018) indikerte at spesialundervisning ikke hadde noen effekt på 6-10. klassingers matematikkferdigheter, men en svak negativ effekt på deres leseferdigheter, når en rekke observerte faktorer og uobserverte fellesfaktorer ved klasser og skoler ble kontrollert for. Det kan imidlertid vel tenkes at det finnes uobserverte bakenforliggende faktorer på individnivå (f.eks. genetikk) som forklarer den observerte (mangel) på sammenheng. Ved å benytte data fra undersøkelsen Tidlig trygg i Trondheim ( TtiT), der vi følger barn fra de var 4 år til de går i 5. klasse, vil vi kunne komme nærmere et svar på effekten på elevenes faglige prestasjoner og psykososiale utvikling. Grunnen til dette er at vi har svært detaljert informasjon om elevene, familien og spesialundervisning. Høsten 2017 ble femte runde av datainnsamlingen i TtiT avsluttet. I 3. klasse deltok 699 elever, i 4. klasse 702 og i 7. klasse 663. Av de som deltok i 5. klasse, deltok m.a.o. 94% også i 7. klasse. Vi har også innhentet opplysninger om resultater fra kartleggingsprøvene i Trondheim, samt vedtak om spesialundervisning da elevene gikk i hhv 3. og 5. klasse. På landsbasis er om lag 70% av de som får spesialundervisning gutter, og det er en overhyppighet av elever med foreldre med lavere sosio-økonomisk posisjon. Spørsmålet blir dermed om elever blir selektert til spesialundervisning oftere/sjeldnere på grunn av andre forhold enn deres behov, slik som kjønn og sosio-økonomisk posisjon, eller om dette skyldes større behov hos gutter og de med lav SES. På grunn av den rike informasjonen som finnes i TtiT vil vi kunne svare på dette. Våre analyser viser at den overvekten av gutter og elever fra lavere sosiale lag som mottar spesialundervisning i Trondheim i 5. klasse i sin helhet kan forklares av legitime grunner til å motta spesialundervisning, slik som ADHD-symptomer, lave resultater på kartleggingsprøver i matematikk og lesing, samt økt opplevd hjelpeløshet hos lærer (fortolket som at de ordinære pedagogiske virkemidlene til læreren kommer til kort), alt målt i 3. klasse. Det synes med andre ord å ikke være noen tegn til en kjønnsmessig eller sosio-økonomisk skjevhet i hvem som mottar spesialundervisning, i dette utvalget. Hva gjelder effekten av spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak i 1-3. klasse på hhv resultater på kartleggingsprøver i lesing, skriving og matematikk i 3. og 5. klasse, samt motivasjon for de samme fagene har vi undersøkt dette ved å kombinere kontroll for alle målte konfoundere (propensity scoring, se over) og kontroll for alle umålte tids-invariante konfoundere (fixed effects regresjon) i fagene og i motivasjon. Resultatene viste at slike tiltak i 3. klasse hadde en mulig svak negativ innvirkning på resultater på kartleggingsprøven i matematikk i 5. klasse. Utover dette hadde tiltakene ikke noen effekt på hverken prestasjoner eller motivasjon for fagene.

Siden hovedfunnene ble publisert i oktober 2018, forventes ingen effekter på de få ukene som har gått

Currently 18% of teaching hours in grades 1-10 are spent on special education. The question then arises: 'Does it work?' Research addressing this question (i.e. the effectiveness of special education as typically provided to all eligible students) is almo st non-existent. Because experimental techniques are not possible, observational studies have to be used. Recently, statistical techniques have been developed which allow for quasi-experimental analyses of observational data. A few studies from the U.S. u sing such techniques have provided mixed results, but they may have little relevance to the Norwegian setting. Using data from the Trondheim Early Secure Study, and extending it, we will evaluate effectiveness of special education using this long-term p rospective study incorporating bi-annual assessments of children from age 4 to 9th grade. By using detailed information on a wide range of possible correlates of special education (e.g. academic difficulties, test-scores, behavioral and attentional proble ms, cognitive and social functioning, and parental factors) we will be able to detect effects of special education on a range of important developmental outcomes. Further, we will investigate whether special education is effective for some individuals m ore than others due to student characteristics (e.g. type of problems), timing of intervention (e.g. early vs. later), and teacher, school or special education characteristics (e.g. delivered by teachers or assistants). Almost 70% of special education re cipients are boys, and variations in special education utilization related to school size and locale have also been noted. This raises the question 'Are some students selected for special education more/less often for reasons outside the formal decision p rocess?' (e.g. parental background, social skills, school factors, the student-teacher relationship). Because of the detailed information on these matters gathered over many years we will be able to address this

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder