Long-term effects of school-wide interventions and school environment using longitudinal register data

Prosjektets ambisjon er å undersøke langsiktige effekter av to skoleomfattende programmer: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) og Olweus Antimobbeprogram. PALS er en modell for forebygging av atferds- og mestringsproblemer og forbedring av læringsmiljøet. PALS er innført i mer enn 200 barneskoler i Norge og i over 26000 skoler over hele verden som «School-Wide Positive Behavior Support». Olweus er et toneangivende antimobbeprogram brukt av tusenvis av skoler i mange land. Både Olweus og PALS er tidligere evaluert med positive resultater etter 1-4 år utfra deres primære formål; reduksjon i mobbing (Olweus) og færre atferdsproblemer og bedre læringsmiljø (PALS). Vårt fokus var mulige effekter for elevene på lengre sikt, etter at de hadde forlatt skolen der intervensjonene ble gjennomført, på utfall som utdanningskarriere, arbeid, trygd, kriminalitet og internaliserte helseproblemer, så vel som mulige effekter på miljøet i intervensjonsskolene. Selv ved små effekter kan gevinstene for den enkelte og samfunnet være svært store. Prosjektet benyttet longitudinelle registerdata for å se på effekter av programmene som implementert i Norge. Et nasjonalt register for individuell grunnskoletilhørighet mangler i Norge. Prosjektet «krysspeilet» derfor skoletilhørighet for enkeltelever ved hjelp av informasjon om hvor elevene bor (grunnkrets) og data fra nasjonale prøver. Årsakssammenhenger er metodisk vanskelig å avdekke uten randomisering. Prosjektets design bygger på at vi benytter kullene som forlot programskolene like før programmet ble innført, til å anslå hvordan elevene som opplevde programmene ville ha gjort det i fravær av programmet, såkalt forskjell-i-forskjell design. Prosjektet har p.t. resultert i tre artikler om PALS og to artikler om Olweus. Artikkelen «Impacts of school-wide positive behaviour support: Results from National Longitudinal Register Data» (Int Journal of Psychology, 2019) avdekker tegn til at PALS reduserer elevenes opplevelse av støy i klasserommet, men det er ingen tegn til bedre skolefaglige prestasjoner eller mindre mobbing. ?Heterogeneity in Short- and Long-term Impacts of School-Wide Positive Behavior Support (SWPBS) on academic outcomes, behavioral outcomes, and criminal activity» (J of Research on Educational Effectiveness, 2021) fokuserer på mulige effekter av PALS på både skoleresultater, tidlig frafall i videregående skole og kriminalitet. Ingen langtidseffekter ble funnet, verken for gjennomsnittseleven eller for risikoelever. Det er verdt å understreke at potensielle langtidseffekter forventes å være små. Det er usikkerhet knyttet til effektstørrelser i alle studier, og små effekter kan være kompatibelt med våre data. «Impact of the School Environment on Medical Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): A Population-Wide Register Data Study of School-Wide Positive Behavioral Interventions and Supports» (under fagfellevurdering) ser nærmere på om PALS har påvirket elevenes bruk av ADHD-medisiner, hentet fra Reseptregisteret. Vi finner at PALS reduserer sannsynligheten for ADHD-medisiner i 14-16 årsalderen med 12 prosent. Denne reduksjonen drives hovedsakelig av høyrisikoelever som gikk i barneskoler som implementerte PALS med høy fidelitet. I «The potential of anti-bullying efforts in preventing academic failure and youth crime. A case using the Olweus Bullying Prevention Program (OBPP)» (under fagfellevurdering) studeres langsiktige effekter av Olweus på karakterer, frafall i videregående skole og ungdomskriminalitet for alle elevene (uansett om de har vært involvert i mobbing eller ei). Vi finner ingen signifikante forskjeller i utfall mellom elever som opplevde programmet og de som gikk på skolen før det ble innført. Funnet bør sees i lys av at en relativt liten andel av elever blir mobbet. Effektene av å bli utsatt for skolemobbing må derfor være svært store for at vi skal kunne forvente at programmet skal sette merkbare spor i langtidsutfall på skolenivå. Et begrenset potensial for langsiktige gjennomsnittseffekter er kompatibelt med betydelige programeffekter for individuelle barn som har utsatt andre for mobbing eller selv blitt utsatt for dette. Våre data inneholder ikke informasjon om mobbing for enkeltelever. I «Do school-level anti-bullying interventions affect prescriptions of prescribed drugs in young adulthood? A case using the Olweus Bullying Prevention Program» (under fagfellevurdering) undersøker vi hvorvidt Olweus påvirket sannsynligheten for å bli foreskrevet antidepressiva, angstdempende midler, hypnotika og beroligende midler ved17-22 år. Resultatene tyder på økt sannsynlighet for å få forskrevet medisiner for internaliserende problemer mellom 17 og 19. Vår tolkning av disse funnene er at Olweus økte bevisstheten om mobbing og dens skadelige konsekvenser, og reduserte derved holdningsbarrierer som ofte hindrer elever i å søke hjelp med psykiske problemer.

Prosjektets verdi er både knyttet til de funn og utviklingstrekk som artiklene dokumenterer, til innovativ utvikling av datakilder og analyser, og til utvikling av strategier og modeller for senere evalueringsarbeider, slik det ble skissert i prosjektbeskrivelsen. En betydelig internasjonal publisering også utenfor prosjektet kjernetema, illustrerer et flerfaglig forskningsarbeid og utvikling av kompetanse på tvers av faggrupper. Det har vært lagt sterk vekt på metodeutvikling og på nye strategier i evalueringsforskningen, strategier en er overbevist om vil komme til nytte både i forhold til videre forskning, og i forhold til utvikling av praksisfeltet.

Detrimental consequences, both for individuals and society, of academic failure, internalizing and externalizing mental health problems during childhood and adolescence have generated demand for preventive interventions, evidence-based practices and forma tive assessments in Norwegian schools. Two major school-wide interventions, Olweus bullying prevention program (OBPP) and Positive behavior, supportive learning environment and interaction in school (N-PALS), were implemented in more than 680 Norwegian sc hools during the period 2000-2010, with aims of reducing behavior problems and bullying. Up to now, there are no studies of the possible long-term effects of these programs on outcomes such as educational achievement and drop-out, labor market success, a ntisocial behavior and internalizing mental health problems. Even if such effects turn out to be small, the gains for individuals and society are likely to be substantial. Several research literatures argue for the likely existence of multiplier effects b oth over the life course and within peer groups. Reductions in bullying and behavior problems may thus affect outcomes for all children exposed to the programs, and improve their life chances in multiple domains during adolescence and early adulthood. Th e main aim of this project is to provide rigorous effects evaluations based on analyses of population-wide, longitudinal, attrition-free register data combined with information about indicators of implementation fidelity and earlier program effects at the school level. The project will extend existing knowledge of short-term program effects, by linking individual program exposure to a broad range of outcomes - within and beyond the school - measured during adolescence and early adulthood. Credible evide nce is fostered by organizing the project as a consortium, with program-independent data collection and analyses in collaboration with program purveyors who hold detailed knowledge of the interventions