Risk management strategies when households face collapsing electricity and digital infrastructure

Prosjektet, som har hatt varighet fra 2014 til 2018 (med en PhD som avsluttes 2019), tar utgangspunkt i at hushold har blitt svært avhengig av strøm og IKT, at myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til denne sårbarheten og at lokalbefolkninger utgjør en vesentlig, men undervurdert ressurs i håndteringen av slike krisesituasjoner. Hushold, som er rammen vesentlige deler av krisehåndtering skjer innenfor, er derfor den sentrale konteksten for prosjektet. Ved hjelp av et bredt spekter av metoder, både kvalitative og kvantitative, har prosjektet sett på folks kunnskap og livssituasjoner og pekt på de ressursene hushold kan representere i disse formene for krisehåndtering. I studien har det vært brukt sammenligning som analytisk verktøy: For det første ble det foretatt sammenlikninger mellom husholdenes kunnskaper, holdninger og handlinger og forskjellige myndigheters beredskapsplaner (vertikal sammenligning) for å identifisere hvor funksjonelt dette samspillet er og foreslå punkter som kan forbedres. Her ble det blant annet gjort feltarbeid i lokalsamfunn som hadde opplevde to konkrete krisehendelser (brannen i Lærdal og stormen Dagmar på Nord-Vestlandet). Det ble også gjennomført intervjuer i hushold i Oslo og i lokalsamfunn som ikke hadde vært gjennom slike store krisehendelser, gjennomført en landsrepresentativ survey og foretatt dokumentanalyser. For det andre, for tydeligere å kunne avdekke styrker og svakheter i samspillet mellom offentlig og folkelig beredskap (horisontal sammenligning), ble beredskapen i husholdene og hos myndighetene i Norge sammenliknet med forholdene i Sverige og på Island. Prosjektet har hatt som målsetning å bidra med både akademisk og samfunnsmessig relevant kunnskap. Oversikt og mer informasjon om prosjektets ulike akademiske (vitenskapelige artikler, rapporter og konferansepapere) og allmenrettede publikasjoner (fast interaktiv utstilling på Teknisk museum, kronikk, forskningstorgstand, podcast og medieoppslag) kan finnes på prosjektets egen hjemmeside. Lenker til Homerisk hjemmeside:https://www.homerisk.no eller: https://homerisk.wordpress.com/

-

The main objective of HOMERISK is to study citizen-consumers risk perception; risk plans and practices related to risk when electricity and ICT infrastructures break down. Insufficient attention has been paid to how ordinary people deal with emergency sit uations, how prepared households are if such crisis should occur, and the importance of individuals in risk management. Thus, the project employs a bottom up perspective, building research on ordinary citizens/households and how they relate to risk in the ir everyday life. Practice theory and ANT are used to emphasize the importance of habits and routines, as well as the significance of networks. The project uses methodological triangulation; document analysis, interview, fieldwork, tour narrative and surv ey. After reviewing national risk plans, we study six recent events where electricity and ICT infrastructure were affected, focusing on the household. Then we study the preparedness of households, paying special attention to the rural-urban dimension. Las tly, we employ a stakeholder approach concentrating on their perception of citizens' role in risk management. HOMERISK has a strong comparative perspective: Vertically we compare risk perception and preparedness among citizens with existing national crisi s plans, and study the extent to which they are aligned. Horizontally we compare risk regimes in Norway, Sweden and Iceland to highlight differences and similarities, and to transfer knowledge on risk management within the Nordic countries. The countries are selected because they face similar risks and consequences, but have dealt with risk in different ways. Project results will be used to strengthen the role of citizens in future policy making on national risk management, and draw attention to the poten tial discrepancy between citizen and governmental expectations. The results are disseminated academically through conferences, journal articles and reports, and to user groups through chronicles and an exhibition.