Tilbake til søkeresultatene

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko

Disruption, Social Capital and Resilience: A Longitudinal and Comparative Approach

Alternativ tittel: Rystelser, sosial kapital og resiliens: En longitudinell og komparativ tilnærming

Tildelt: kr 9,7 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

238118

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2015 - 2018

Geografi:

Terror kan forstås som en politisk motivert taktikk som innebærer trusler om vold eller bruk av vold, og der et mål om publisitet spiller en sentral rolle. Terror rammer ofrene direkte, men kan også ha samfunnsmessige konsekvenser i form av endringer i tillit og i politiske holdninger. Prosjektets mål har vært å undersøke hvordan terrorhandlinger eller trusler om terror påvirker et samfunns politiske og sosiale tillit, samt hva som har betydning for befolkningens reaksjoner. Søkelyset har vært på de kortsiktige og langsiktige konsekvenser av terror på tvers av fem land, nærmere bestemt USA, Spania, Frankrike, Finland og Norge. Konsekvensene av terrorhandlingene 22.juli 2011 vies spesiell oppmerksomhet. Kortsiktige og langsiktige konsekvenser av terror I flere tilfeller har det vist seg at befolkningen reagerer med økt politisk og sosial tillit etter terrorangrep. Dette var det overordnede bildet etter 22.juli-angrepene. Samtidig er ikke mønsteret entydig. Etter Paris-angrepene i 2015 fant vi i vår studie en økning i politisk tillit, men ikke i sosial tillit, og etter Nice-angrepet fant vi ingen endring i tillitsnivåer. Forskningen har så langt i liten grad kunnet si noe om forholdet mellom kortsiktige og langsiktige effekter. Våre studier av 22.juli tyder på at tillitsøkningen var en kortvarig effekt. Ett år etter var både den politiske og den sosiale tilliten tilbake på utgangsnivåene, og holdt seg der i de to årene som fulgte. Dette gjaldt alle grupper, også de unge. Selv om dette antyder at endringer i tillit etter terrorangrep ser ut til å være kortvarige, viser våre studier at både følelsen av frykt og effektene av frykten holde seg over tid, blant annet ved at negative holdninger til innvandring og innvandrere holder seg. Vi ser også at de verdistrukturene og fortellingene som dannes om hvordan et gitt samfunn typisk reagerer på terror kan holde seg lenge etter et angrep. Sammenligning av reaksjoner på tvers av land I utgangspunktet hadde vi en hypotese om at reaksjoner på terror i høytillitslandene Norge og Finland ville skille seg fra den i de tre andre landene. Dette hang sammen med en antagelse om at høy politisk og sosial tillit kunne beskytte mot utvikling av frykt og mistillit. Disruption-prosjektet har gitt kunnskap om at denne hypotesen ikke nødvendigvis stemmer. Norge og Finland skiller seg riktignok ut med lavere fryktnivåer enn de andre tre landene, men når folk først blir redde, ser det ut til at de i mange tilfeller reagerer likt. Tillit viste seg også å ha samme beskyttende effekt mot frykt for ny terror i Norge, Frankrike og Spania etter angrepene i hhv 2011, 2016 og 2017. De med høy tillit blir altså mindre redde når terror rammer også hvis de bor i lavtillitsland. Betydningen av mediebruk Vilkårene for å spre informasjon om terror har endret seg grunnleggende gjennom fremveksten av sosiale medier. Våre studier viser at befolkningen i de fem landene i stor grad brukte massemedier og sosiale medier for å få informasjon om Paris-angrepene, og sosiale medier ble i tillegg brukt til å uttrykke støtte, bearbeide følelser, få informasjon om seremonier og diskutere hendelsene. Norge og Finland skilte seg ut med betydelig lavere bruk av sosiale medier. Det var de som var redde for fremtidige terrorangrep som i størst grad brukte mediene i etterkant av angrepene. Prosjektet har også undersøkt omfanget av hatefulle ytringer i forbindelse med terrorangrep, samt hvordan disse virker. På tvers av land oppga mange at de hadde observert hatefulle ytringer om terror på nett i etterkant av Paris-angrepene. Blant disse var det betydelig flere som sa at de opplevde samfunnet som mer preget av frykt. Effekten ser ut til å holde seg ett år etter Forutsetninger for robusthet i møte med terror Disruption-prosjektet har studert reaksjoner på terror og terrortrusler både på tvers av land og over tid, og vist at de samfunnsmessige reaksjonene varierer. Samtidig ser vi noen tydelige felles trekk på tvers av land og terrorangrep. Store terrorangrep skaper frykt, også når terroren rammer andre land enn ens eget, og frykt virker i utgangspunktet negativt på tillit. Men der hvor det fremmes verdibaserte, politiske budskap som samler befolkningen, kan dette motvirke utviklingen av mistillit. Den politiske responsen etter 22.juli-angrepene og etter Charlie Hebdo er sterke eksempler på fremheving av felles demokratiske verdier etter terror, og den økte tilliten etter begge hendelser gir indikasjoner om at slike budskap fremmer politisk og sosial tillit. Studiene våre viser samtidig at hvordan ulike deler av befolkningen reagerer vil avhenge av politisk ståsted og holdninger. På tross av at vi ser noen felles mønstre i reaksjoner på tvers av land er det viktig å understreke at hvert enkelt terrorangrep har sin egen historie og vil skape særegne reaksjoner, gitt forskjeller knyttet til angrepene, angriperne og den politiske konteksten.

We examine the extent to which large scale, deliberate and malicious actions affect stocks of social capital and, in turn, societal resilience and robustness. The 22nd July terror and its aftermath is a natural pivotal point for this endeavor. However, th e proposed project is a truly comparative effort addressing core issues in the international literature on terror, social capital and societal resilience with a team of renowned international experts. We place the impact of the 2011 attacks in Norway in a larger context by comparing with similar incidents in other countries. We also investigate the social capital impact of other intentional, disruptive acts. We propose a comparative, longitudinal, multi-dimensional and methodologically diversified projec t. Variations in institutional context as well as recent experiences greatly affect levels of fear, stocks of social capital and societal resilience. This calls for a comparative approach. Our project will examine countries with varying levels of trust a nd confidence in institutions and varying experiences with terror. In addition to Norway, we will collect comparable survey data from Finland, USA and Spain. Our longitudinal design enables us to examine causal effects of the 22nd July attacks as well a s to differentiate between short term convulsions and long term, lasting effects. We dispose over unique data which allows us to follow the same individuals over a three-year period. The first observation point is three months prior to the 2011 terrorism. Our multi-dimensional approach acknowledges that disruptive shocks may affect some dimensions of social capital while leaving others unchanged, and different types of social capital have different implications for societal resilience. The project also investigates how social media in disseminating, framing and reinforcing public reactions. The project is methodologically diversified in employing panel analysis, survey experiments and qualitative interviews.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko