Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Privatizing the health sector: Expansion of voluntary, private health insurance and private for-profit hospitals in Nordic countries

Alternativ tittel: Privatisering i helsesektoren: Om økningen I private helseforsikringer og bruk av private kommersielle sykehus i nordiske land

Tildelt: kr 3,9 mill.

Prosjektnummer:

238133

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2015 - 2019

Geografi:

Samarbeidsland:

Europeiske velferdsstater staar foran betydelige økonomiske utfordringer. Den pågående økonomiske krisen har økt presset mot offentlig finansierte tjenester og økt behovet for å finne politiske løsninger som ikke går på tvers av grunnleggende prinsipper for velferdsstaten. To løsninger som er under utvikling, også i de nordiske velferdsstatene, er: a) å øke den private finanseringen av private velferdstjenestene gjennom frivillige, private helseforsikringer, og b) åpne for bruk av private, kommersielle sykehus som produsenter av helsetjenester enten finansiert over offentlige budsjett, egenbetaling eller via frivillige, private forsikringer. De to løsningene kan potensielt øke helsesektorens inntekter og dermed øke tilbudet av tjenester. Alexandersen et al (2016) og Tynkkynen et al (2018) beskriver utviklingen av private helseforsikringer i de nordiske landene og rasjonalet bak ekspansjonen. Analysen indikerer at hovedfunksjonen til private helseforsikringer i de nordiske landene er å dekke egenbetalinger for helsetjenester som kun delvis er finansiert/dekket av det offentlige helsevesenet (komplementære) og gi raskere tilgang til behandlinger som også er tilgjengelig gratis innenfor det offentlige helsevesenet, men ofte med lengre ventetid (supplerende). Utviklingene av private helseforsikringer er forskjellig på tross av tilsynelatende likheter ved de nordiske helsesystemer. Det argumenteres for at ulike typer av private helseforsikringer er en respons på begrensninger i den statlige dekningen påvirket av historiske og politiske faktorer. Alexandersen, Hagen and Kaarbøe (2016) har analysert veksten i private helseforsikringer i Norge. Resultatene viser at bedrifter med flere ansatte, flere menn og de som opererer i næringer med lavere sykefravær, har høyere sannsynligheten for å kjøpe private helseforsikringer enn de med de motsatte kjennetegnene. Arbeidsgivers avgjørelse om å kjøpe private helseforsikringer er påvirket av ansattes ønsker/preferanser og arbeidsgivers oppfatning om at private helseforsikringer kan brukes som rekrutteringsstrategi. I gjennomsnitt rapporterer bedriftene/arbeidsgiverne at de er fornøyd/veldig fornøyd med det medisinske tilbudet som ansatte får gjennom private helseforsikringer. Hagen, Alexandersen og Kaarbøe (upublisert) viser i en foreløpig analyse at private sykeforsikringer reduserer sykefraværet signifikant, men at effekten varierer med bransje. Sykeforsikringer kan være lønnsomt i bransjer der effekten er sterkest. På hvilket nivå en skal sette prisen til private kommersielle sykehus er analysert av Hagen, Holom og Ameyu (2016). Analysene indikerte at de private kommersielle sykehusene samlet sett utførte prosedyrene til 50% av offisiell DRG-pris i slutten av studieperioden, et fall fra 76% av offisiell DRG-pris i 2002, en reduksjon på 26 prosentpoeng. Resultatene indikerer at anbudsprosessen er en viktig grunn for denne prisreduksjonen og regresjonsanalyser indikerer at denne prosessen står for ca. 7-13 prosentpoeng av reduksjonen. Manglende akuttberedskap, mer strømlinjeformet produksjon og mindre ressurser brukt til opplæring av medisinsk personell er mulige årsaker til lave kostnader. Holom, Alexandersen og Hagen (2018)analyserer hvilke grupper som mottar tjenester ved private kommersielle og offentlige sykehus med vekt på pasientenes alvorlighet og deres sosioøkonomiske status. Det er lite variasjon i pasientenes sosioøkonomiske status, men en svak tendens til at pasienter med lav utdanning og lav inntekt er underrepresentert ved private kommersielle sykehusene som og behandler noe lettere pasienter innenfor de analyserte diagnosene. Analysen er fulgt opp av Holom og Hagens (2016) analyse av variasjoner i behandlingskvalitet ved private kommersielle, private ideelle og offentlige sykehus i Norge. Ved bruk av Norsk Pasientregister ble totalt 65 851 pasienter identifisert å gjennomgå enten primæroperasjon med implantasjon av total hofteprotese eller kneprotese i tidsrommet 2009-2014. Begge prosedyrene ble tilbudt i alle tre sykehusgruppene. Som mål på kvalitet ble det brukt akutte reinnleggelser etter 30 og 60 dager ved alle sykehus. I ujusterte analyser var det høyest antall reinnleggelser ved offentlige sykehus og lavest for private kommersielle, men pasientgruppene var ulike mellom sykehusgruppene. Private ikke-kommersielle behandlet de eldste pasientene og de offentlige de sykeste. For begge prosedyrene var gjennomsnittlig alder og antall komorbiditeter lavest innen de kommersielle sykehusene. Ved instrumentvariabelmetoder fant vi signifikant lavere reinnleggelsesrater for kneprosedyrer ved private frivillige sykehus. For andre prosedyrer og mellom private kommersielle og offentlige sykehus var det ikke signifikante forskjeller. Ingen pasienter ble reinnlagt i et kommersielt sykehus, heller ikke de som hadde fått operasjonen i et kommersielt sykehus. Majoriteten av de reinnlagte pasientene ble innlagt i offentlige sykehus.

The European welfare states are facing considerable economic challenges. The current economic crisis has increased the pressure on public financing and strengthened the need to find political responses without jeopardizing the core principles of the welfa re state. Two policy options under development, also in the Nordic countries, are a) to increase the use of private financing of welfare services via voluntary, private health insurance (VPHI) and b) to open up for private for-profit hospitals in provis ion of health care services either funded through VPHI, out-of-pocket payments or public budgets. The two solutions can potentially provide benefits in terms of both behavioral changes and revenue generation. However, a turn to private financing of welf are services also represents a shift to a more individualistic way of financing welfare and a more direct link between payments and benefits. This project proposal is based on the observation that the growth of VPHI and private for-profit hospitals raises a number of important questions about the future of the welfare states. That the expansion of these solutions also encompasses the Nordic countries, including Norway with its booming petroleum revenues, indicates that the current economic crisis is not t he only cause. A more fundamental shift in funding and organization of health care services might be under way. The project is built upon seven work packages that together cover the analyses of VPHIs and private for-profit hospitals: WP1: Theoretical dis cussion of the VPHI market WP2: Supply and demand for VPHI among individuals and firms WP3: VPHI and out-of-pocket payment as ?top up? funding mechanisms in specialist care ? selection effects WP4: Theoretical discussions of the regulation of private prov iders WP5: The supply and demand for services from private for-profit hospitals WP6: Use of public and private hospitals ? effects on patient selection and quality WP7: Normative aspects of a mixed welfare state

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester