Tilbake til søkeresultatene

EVA-PEN-Evaluering av pensjonsreformen

Between equality and efficiency: Work incentives, social redistribution and gender equality in the reformed pension system

Tildelt: kr 8,8 mill.

I en artikkel publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, viser Stian Nicolajsen og Nils Martin Stølen at fordelingsvirkningene av pensjonsreformen varierer avhengig av hvordan spørsmålet stilles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet til en kohort som er fullt ut omfattet av det nye systemet ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. En av faktorene som bidrar til dette er underreguleringen av løpende pensjon i det reformerte systemet. Den rammer mer velstående pensjonister forholdsvis hardt fordi flere i denne gruppen forventes å leve lengere enn gjennomsnittet. Dertil kommer tendensene til å ta ut pensjon tidlig på toppen av lønn, spesielt gjør seg gjeldende blant menn. Denne adferden forventes å straffe seg på sikt, og da særlig for de mer velstående lever lenge. Ser man derimot på fordelingsvirkningene for en kohort i et bestemt år, eller for et tverrsnitt av befolkningen som mottar alderspensjon, blir fordelingen mer ulik med reformen, i tråd med tidligere forskning. I en studie som har blitt akseptert for publisering i Journal of European Social Policy analyserer Elin Halvorsen og Axel West Pedersen fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et kjønnsperspektiv. Vi bruker mikro-simuleringsmodellen MOSART til å undersøke hvordan ulike komponenter i det nye pensjonssystemet påvirker det gjennomsnittlige pensjonsgapet mellom mannlige og kvinnelige pensjonister og ulikheten i fordelingen for medlemmer av fødselskohorten født i 1963. Analysen tar utgangspunkt i et hypotetisk system hvor de ytelsene den enkelte kan forvente å motta er proporsjonale med livsløpsinntekten og hvor kvinner må betale for sin høyere forventede levealder sammenlignet med menn. I et slikt system ville kvinner født i 1963 ende opp med gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen som bare utgjør 57 prosent av de gjennomsnittlige ytelsene til menn i det samme fødselskull, tilsvarende et kjønnsgap i pensjon på 43 prosent. Når vi i stedet regner på det faktisk vedtatte systemet med alle komponenter på plass, finner vi at kjønnsgapet i gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen blir redusert til bare 7 prosent. Det viktigste enkeltbidraget til å redusere kjønnsgapet kommer fra det kjønnsnøytrale delingstallet som i seg selv reduserer gapet med 13 prosentpoeng. Også reglene om omsorgsopptjening gir et betydelig bidrag, mens effekten av en videreføring av dagens regler for å arve pensjonsrettigheter mellom ektefeller er mer beskjeden. Rekkefølgen mellom komponentene som analyseres har imidlertid betydning for resultatene. Hovedkonklusjonen fra analysen er at dagen yrkesaktive kvinner i gjennomsnitt kommer relativt godt ut i det reformerte pensjonssystemet, takket være en rekke omfordelende elementer i systemet. Flere av disse elementene - omsorgsopptjening, arv av pensjonsrettigheter og garantipensjonen - har imidlertid samtidig den uheldige egenskapen at de bidrar til å svekke insentivene til arbeid spesielt for kvinner og til å favorisere par som har valgt å skjevdele fordelingen av lønnet arbeid i tråd med tradisjonelle kjønnsroller. I forarbeidene til pensjonsreformen ble det presentert en rekke beregninger av forventede positive effekter av reformen på befolkningens arbeidstilbud sammenlignet med adferden under det gamle pensjonssystemet. En viktig del av den antatte effekten stammer fra selve opptjeningssystemet. En sterkere og mer synlig sammenheng mellom lønn og pensjon i det nye opptjeningssystemet var forventet å føre til en vesentlig økning i arbeidstilbudet gjennom hele den yrkesaktive livsfasen. I et paper som har blitt presentert ved en rekke internasjonale og nasjonale forskningskonferanser diskuterer Harald Dale-Olsen, Axel West Pedersen og Pål Schøne det teoretiske grunnlaget til disse estimatene, og de prøver å påvise effekten empirisk ved hjelp av registerdata som dekke perioden før og etter reformen. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet, så kan den forventes å påvirke adferden til folk født i 1963 og senere og da fra og med det tidspunktet hvor reformen ble vedtatt og opptjeningsreglene gjort offentlig kjent. Paperet bruker flere ulike empiriske strategier som har til felles at de prøver å utnytte det faktum at opptjeningen av pensjonsrettigheter i det nye systemet stopper brått ved en årlig lønnsinntekt på 7,1 G. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye pensjonssystemet, så er det her den eventuelt vil komme klarest til syne. Resultatene av analysen varierer. Noen metodiske tilnærminger viser tegn på en viss, men svak effekt, mens andre ikke gjør det. Paperet konkluderer derfor med at antakelsene om en betydelig positiv arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet ser ut til å mangle empirisk støtte.

The project addresses the second theme of the call ('Inntektssikring og fordelings- og likestillingsprofil'), and the research will be organised in three modules: The first module (A) comprises studies of the incentive structure created by the new system of pension accrual as well as its possible effects on labour supply using available up-to-date register data for the adult Norwegian population (FD-trygd). In the second module (B) we will use the dynamic micro-simulation model (MOSART) developed by Stat istics Norway to gain new insights into the distributive implications of the reformed system in a diachronic lifetime perspective. The sub-studies of the this module include analyses of the intra-cohort distribution of pension benefits, the impact of fami ly sensitive benefit components on the distribution of household disposable income, and how the redistribution life-time income achieved by the pension system is modified by social inequalities in life-expectancy. The third module (C) will use in depth qu alitative interviews and web-based surveys to study the way individuals and couples relate to the new system of pension accrual both in terms of its perceived fairness, its expected adequacy, and its motivational effect on labour supply. We will here focu s in particular on the mixture of what we call 'family sensitive benefit components' in the reformed system: credits for child rearing, bequest of pension rights between married spouses, and differentiation of minimum benefits between singles and couples. The project will be carried out in collaboration between Institute for social research (ISF) and Statistics Norway (SSB).

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

EVA-PEN-Evaluering av pensjonsreformen