Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Understanding retirement decisions

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektnummer:

238203

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2014 - 2019

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Samarbeidsland:

Innenfor prosjektet Understanding Retirement Decisions ble det jobbet med flere ulike problemstillinger knyttet til virkninger av den norske pensjonsreformen. Her følger et kort sammendrag av et utvalg av forskningsbidragene: Pension reform and labour supply, av Erik Hernæs, Simen Markusen, John Piggott og Knut Røed Den norske pensjonsreformen i 2011 gjør det mulig å studere virkningene av (minst) to politikkgrep med stor relevans for mange andre land; forsterkede arbeidsinsentiver og redusert tilgangsalder for en aktuarisk justert pensjon. Effektene av disse to grepene er det som studeres av Erik Hernæs, Simen Markussen, John Piggott og Erik Hernæs i artikkelen Pension reform and labor supply. Studien viser at de forsterkede arbeidsinsentivene, som følge av omleggingen av AFP, ga betydelig økt arbeidstilbud. Senkningen av tidligste tilgangsalder, fra 67 til 62 år for arbeidstakere uten AFP, hadde derimot liten betydning for arbeidstilbudet. Artikkelen er publisert I tidsskriftet Journal of Public Economics The Retirement Age and the Demand for Senior Workers, av Trond Vigtel Artikkelen utforsker effekten av å øke distansen til tidligste pensjonsalder (antall år til man først kan ta ut alderspensjon) på sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre. Ved å studere pensjonsreformen i 2011 finner jeg at en slik økning reduserer sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre arbeidstakere. Spesielt reduserer det sannsynligheten for ansettelse av personer som tidligere har mottatt sykepenger/arbeidsavklaringspenger og/eller personer med lavt utdanningsnivå. Dette støtter opp om hypotesen om at bedrifter blir mindre tilbøyelige til å ansette «risikable» eldre arbeidstakere ved en økning av tidligste pensjonsalderen. Artikkelen er publisert i tidskriftet «Labour Economics». Health, Longevity and Pension Reform, av Tobias Laun, Simen Markussen, Trond Christian Vigtel og Johanna Wallenius Nær sagt alle vestlige land strever med at økt levealder gjør pensjonssystemet dyrere. Det er flere måter en kan tenke seg å løse dette på, men hva er «best» både av hensyn til verdiskapning og ulikhet? For å svare på dette utvikler vi en dynamisk strukturell makromodell som kalibreres til norske registerdata. Vi studerer så effektene av fire mulige pensjonsreformer som holder offentlige utgifter for 1969-1973-kohortene på samme nivå som for 1949-1953-kohortene. Av de fire alternative pensjonsreformene finner vi at en proporsjonal reduksjon i alderspensjon og uføretrygd er det foretrukne fra et velferdsperspektiv for alle utdanningsgrupper, men det fører også til økt ulikhet. Artikkelen er publisert i tidsskriftet «Journal of Economic Dynamics and Control». Flexible pensions and labor force withdrawal, av Erik Hernæs, Zhiyang Jia, John Piggott og Trond Vigtel Den norske pensjonsreformen medførte at et stor gruppe arbeidstakere i privat sektor, uten AFP, fikk redusert tidligste tilgangsalder for pensjon fra 67 til 62 ? uten at deres langsiktige økonomiske insentiver til å stå i arbeid endret seg. Sagt på en annen måte, de fikk mulighet til å gå av langt tidligere, men måtte betale for det selv. Hvordan påvirket dette yrkesdeltakelsen deres? I denne studien viser forfatterne at dette førte til at flere valgte å redusere sitt arbeidstilbud, uten at de sluttet å jobbe helt. Totalt reduserte denne gruppen sin arbeidstilbud med rundt 18 prosent. Artikkelen er utgitt som CEPAR WP 2019/3. Youth employment when seniors work longer, av Trond Vigtel Har økt yrkesdeltakelsen blant seniorer en slags ?bivirkning? i form av at det gjør unge arbeidstakeres start i arbeidslivet vanskeliger? Ved hjelp av den norske pensjonsreformen, som ga et betydelig sysselsettingshopp for enkelte grupper arbeidstakere, forsøker Vigtel å svare på ved dette. For å gjøre dette tar han utgangspunkt i unge arbeidstakere i 20-årene. Noen av disse jobber i AFP-bedrifter, andre ikke, og noen jobber i bedrifter med en alderssammensetning som gjør at pensjonsreformen får betydning, mens andre ikke gjør det. Ved hjelp av en økonometrisk modell kan han da estimere effekten av økt sysselsetting blant eldre på disse unge arbeidstakernes karriereprogresjon. Han finner at økt sysselsetting blant eldre fører til at flere unge bytter jobb, først og fremst til bedrifter utenfor AFP området, der altså eldres sysselsetting ikke har økt tilsvarende. Artikkelen inngår i Vigtels doktorgradsavhandling «Understanding retirement decisions».

Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om den norske pensjonsreformens virkninger og bi-virkninger. Spesielt gjelder dette virkningen av økonomiske insentiver og redusert tilgangsalder for eldres sysselsetting, betydningen av levealdersjustering og hevet tidligste pensjonsalder for offentlige kostnader og økonomisk ulikhet, samt "bivirkninger" av økt sysselsetting for yngre arbeidstakere. Denne kunnskapen er relevant både for politikkutforming i Norge og i utlandet og er formidlet både til et nasjonalt og et internasjonalt publikum. Prosjektet har også finansiert en doktorgrad (Trond Vigtel).

This project aims to produce research of the highest quality, making use of detailed administrative data for Norway and employing a research group who has proved ability to publish research papers in the best international scientific journals, using three different methodical approaches. The following questions are central in this project: 1) What are the labour supply effect of completely removing the earnings test against labour earnings for pension take-up for the age group 62-67? 2) What are the labou r supply effect of reducing the earliest access age to pension wealth from 67 to 62 in an actuarially adjusted pension system? 3) What are the labour supply effects of introducing longevity adjusted pensions, in fact a downward adjustment of annual pensi on payments as longevity increases? 4) How are workers using the increased flexibility in the pension system, allowing for a number of part-time choices between full work and full retirement, and how will this in turn affect total labour supply? 5) To whi ch extent are retirement decisions facilitated or limited by external factors? What is the role of family, health and productivity, employers' willingness to accommodate senior workers and aggregate labour demand? 6) Which factors determine pension take-u p, conditional on labour supply? What is the role of health, family and risk-preferences? 7) What is the role of progressive taxation for decisions on pension take-up and labour supply? Can preferences for early take-up (more than a "standard homo econom icus" model would predict) imply that labour supply effects are moderated because of progressive taxation?

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon