Renewable Energy Projects: Local Impacts and Sustainability

WP1 har tre deler. I den første delen har vi utviklet en global bærekraftmodell som vi anvender på landnivå. Modellen bygger på tre bærekraftimperativ: tilfredsstille grunnleggende behov, sikre sosial rettferdighet og respektere miljømessige grenser. Sentrale teorier for hvert imperativ peker på seks fundamentale tema. Vi har deretter foreslått en nøkkelindikator og en grenseverdi for hvert tema, som igjen definerer en bærekraftrom. I den andre delen har vi forsøkt å oversette den globale modellen til lokalt nivå. Det viser seg at en slik oversetting innebærer betydelige oversettingsproblemer fordi den enkelte lokale aktør ofte har et begrenset handlingsrom. I den tredje delen presenterer vi 13 dominerende fortellinger om bærekraftig energi. For å få til store, samfunnsmessige endringer trenger vi fortellinger vi kan forstå og motiveres av. Vi har lagt vekt på å få frem fortellinger som spenner over alle temaene i bærekraftmodellen. Fortellingene reflekter den forskningsbaserte kunnskapen vi har i dag om hva det er mulig å få til. Det finnes mange fortellinger om bærekraftig utvikling og like mange historiefortellere. Derfor er det også en kamp mellom ulike aktører om å fortelle den dominerende historien. I WP 2 har vi har brukt teoretiske (matematiske) og empiriske (statistiske) modeller for å forstå hvordan endringer i politiske rammevilkår påvirker investor. Spesielt har vi vært opptatt av elsertifikatordningen. Vi viser at markedsrisikoen under elsertifikater er håndterbar. Risikoen fra å motta to usikre inntektsstrømmer ofte er mindre enn å motta én usikker inntektsstrøm fra salg av strøm. Politisk risiko knyttet til innføring, endring og avvikling av slike støttesystemer er ofte vesentlig høyere. Dette har bidratt til at investeringene har utviklet seg i rykk og napp i Norge. Vi finner også klare forskjeller mellom investorgrupper, der lokale investorer i småkraft i mindre grad har tatt høyde for denne typen risikoen i sin investeringsatferd, spesielt i en tidlig fase. Endringer i rammevilkår vil ofte speile endringer i sosial aksept. I en landsomfattende spørreundersøkelse om vindkraft i januar 2021 finner vi en klar preferanse for havvind og kystvind framfor landvind. Enda viktigere er hvem som eier anleggene og hva strømmen brukes til. Folk ønsker en nasjonal styring med våre vindressurser, også til havs. Tema for WP3 har vært sosial aksept av fornybar energi, og hvilken påvirkning ulike eierskapsformer har på sosial aksept. I tillegg har vi også undersøkt hvordan skifte av eierskap påvirker sosial aksept. I løpet av prosjektet har det blitt et økende fokus på eierskap, både i norsk småkraft og vindkraft. Vi har funnet at de aktørene vi har intervjuet i arbeidspakken ser ut til å foretrekke lokalt eierskap av fornybar energi prosjekter med bakgrunn i at man forventer at lokalt eide prosjekter vil bidra med økt aktivitet, inntekter og sysselsetting i lokalsamfunnet. Småkraft har blitt fremhevet som en viktig bidragsyter med tanke på å holde småbruk og gårdsdrift lønnsomt. I liten grad ser det ut til at man vurderer muligheten for at prosjektet kan selges videre, gjerne til utenlandske investorer, som man har sett de siste årene. I WP4 har vi undersøkt om vegetasjonsutviklingen på steintipper over tid blir gradvis mer like sine uforstyrra omgivelser, det vil si, er tilfredsstillende restaurert. Vi har også sett på hvor raskt steintipp-vegetasjonen endrer seg. For disse formålene har vi utviklet en metode som predikerer hvor lang tid det vil ta før vi finner samme artene, eller arter med samme slag egenskaper på steintipper som i omgivelser. Våre funn viser at det vil ta lang tid før alle artene er på plass; ofte 100-200 år, i noen ekstreme tilfeller oppimot 1000 år. De tidlige restaureringsmetodene har fungert dårlig. Derfor har mange vanlige blomsterplanter, for eksempel blåbær, store problemer med å etablere seg på steintippene. Den hardføre lyngarten krekling er imidlertid raskt på pletten, spesielt langs steintippkantene. Det tyder på at korte avstander til frøkilder er gunstige for etableringen. Dessuten etablerer unge planter seg godt i nærheten av eldre planter. Man bør du velge arter med omhu, og hel så de nær der det allerede har etablert seg individer av samme art. Hovedansvaret i WP5 har vært å sikre kommunikasjon og samhandling mellom forskerne i arbeidspakkene og brukergruppen. I forskingsprosjektet har det vært viktig med tett kontakt med aktører utenfor akademia, det ble derfor gjennomført 5 målrettede og tilrettelagte arbeidsmøter. I disse møtene var forskingsspørsmål i fokus og forskingsinnhold formidlet og kommunisert gjennom interessante drøftinger mellom forskere og tilsatte i ulike fagområde. Det ble det gjennomført årlige internasjonale partnermøte for forskerne i de 4 arbeidspakkene. Sluttkonferansen for RELEASE ble arrangert i samarbeid med den internasjonale konferansen for markering av 30-års jubileet for «Vår felles framtid», i Oslo, høsten 2017.

Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om hvordan man kan vurdere bærekraft på ulike nivå, og utviklet en bærekraftmodell som kan brukes nasjonalt. I tillegg har vi bidratt med ulike narrativer om bærekraft, basert på forskningsbasert kunnskap. Prosjekt har ført til viktig kunnskap om hvordan politisk usikre rammevilkår påvirker investeringer i vindkraft og vannkraft i Norge. Når det gjelder lokale, samfunnsmessige konsekvenser av fornybar energiutbygging, har prosjektet bidratt med kunnskap om hvordan eierskap vurderes. Kunnskapen prosjektet har bidratt med ang. restaurering av steintipper vil være viktig for senere arbeider, og metoder utviklet i prosjektet vil kunne predikere hvordan utfallet av restaurering i fremtiden vil være. I tillegg til de vitenskaplige virkningene av prosjektet, har det blitt dannet nye nettverk og faglige relasjoner av stor betydning.

Meeting the EU's and Norway's ambitious renewable energy targets will have significant local consequences. Policymakers must make decisions that balance the consequences for the economy, the society, and the environment. RELEASE develops knowledge that as sists them in such decision-making, while simultaneously providing new theoretical and empirical contributions to real options theory, social theory, restoration ecology, and local sustainable development. We choose the concept of sustainable development as our theoretical point of departure. The concept is often interpreted as consisting of three dimensions that should be balanced: economic, social, and environmental. Broadly speaking, these dimensions capture the aspirations for improved welfare, just distribution of welfare, and for leaving future generations with an unchanged natural resource base. Applied to local impacts of renewable energy projects, these dimensions can be interpreted as the aspirations to create economic value locally, to balance between local stakeholders these projects' social impacts, and to mitigate local environmental impacts. We have for each of sustainable development's three dimensions selected a research area in which Sogn and Fjordane University College has a professio nal record of accomplishment. We use real options theory to study how uncertainty concerning future energy policies affects what kinds of projects are developed and how they are organized and financed. We use restoration ecology to examine how degraded, d amaged, or destroyed ecosystems can be recovered and whether such negative impacts vary systematically across project and investor types. Finally, we use social theory to study the distributional consequences - including both economic and environmental im pacts - of different projects and ownership models, and how these distributional consequences affect the projects' social acceptance.