Health Promotion - Worthwhile? Reorienting the community health care services

Dette forskningsprosjektet inkluderer tre arbeidspakker med to delprosjekt hver; totalt seks delprosjekter. Prosjektet har bidratt til ny kunnskap om helsefremmende intervensjoner blant ungdom, voksne med kroniske smerter, eldre i sykehjem samt blant helsepersonell som jobber i sykehjem. Prosjektet bidrar med verdifull innsikt med tanke på en reorientering av kommunehelsetjenesten i en mer helsefremmende retning. Prosjekt1 evaluerte implementeringen av MEST som er en helsefremmende intervensjon blant ungdom levert av skolehelsetjenesten i ungdomsskole/videregående skole. Et instrument som vurderer Positive Mental Health Literacy (PMHL) hos ungdom ble utviklet og validert. Høy PMHL var assosiert med høyt mentalt velvære, og viste en betydelig økning blant ungdommer som deltok i MEST sammenlignet med ikke-MEST-deltakere. Jenter som deltok i MEST rapporterte høyere mentalt velvære sammenlignet med ikke-MEST-deltakere. Det ble ikke funnet noen forskjell for gutter. Prosjekt2 oversatte og validerte et svensk spørreskjema for foreldre som har mistet et barn i kreft, og undersøkte resiliens som en predikativ faktor for «sunn sorg» etter tap av et barn i kreft. Resiliens var vesentlig for i hvilken grad foreldrene taklet sorgen over det døde barnet på en sunn måte. Hypoteser om at resiliens kan predikere helseutfall hos personer utsatt for uheldige livshendelser fant støtte. Prosjekt3 studerte betydningen av forventninger, effekt av og erfaringer med en lett tilgjengelig helsefremmende intervensjon (opplæringsprogram) blant voksne med kroniske smerter. Kvalitative intervju viste at deltakerne håpet på en bedre hverdag som følge av deres deltakelse i intervensjonen, som representerte en ny og uprøvd tilnærming for å tilegne seg og forbedre egne ferdigheter relatert til sin kroniske sykdom og sine smerter. Effektstudien viste at intervensjonen ikke hadde noen effekt på smerteopplevelse etter tre og 12 måneder sammenlignet med effekt av den fysiske aktiviteten. Imidlertid fant vi en forbedring hos begge gruppene for smerter 'opplevd i forrige uke', selvrapportert helse og 30-sekunders 'stol-til-stå-test'. Prosjekt4 studerte betydningen av brukermedvirkning i Frisklivssentraler(FLS)i Norge:hvordan opplever fagpersoner i FLS brukermedvirkning, hva var fasilitatorer/barrierer for brukernes engasjement, og hvordan bidro brukermedvirkning til endring i helseatferd så som fysisk aktivitet og sunt matinntak blant brukerne av tjenestetilbudet. Videre ble opplevelsen av brukermedvirkning blant FLS-brukere som deltok i individuelle helsekonsultasjoner utforsket, etterfulgt av fysiske aktivitets-grupper og/eller kostholds-kurs. Motivasjons-samtaler var et godt verktøy for å støtte brukere til å oppnå livsstilsendringer, samt understøtte deres opplevelse av eierskap og personlig ansvar i endringsprosessene. Å føle seg respektert samt en tillitsfull relasjon til fagfolkene var avgjørende for brukernes brukermedvirkning. Prosjekt5 fokuserte på arbeidskulturen blant helsepersonell i sykehjem. Først ble den norske versjonen av skalaen «arbeidsrelatert sense of coherence» (Work-SOC) psykometrisk testet. Work-SOC måler den enkelte arbeidstakers opplevelse av sin arbeidssituasjon som forståelig, håndterbar og meningsfull. Studien fant at Work-SOC var sterkt og positivt relatert til affektivt organisasjons-engasjement, samt opplevelse av tilgjengelige ressurser og krav i jobben. Longitudinelle data antydet at Work-SOC er en viktig faktor med tanke på helsefremmende arbeidsmiljø og arbeidsplasser, helsefremmende ledelse og ansattes helse. Videre fant vi at betydningen av livsglede-implementeringen økte over tid: jo lengre sykehjemmet hadde vært sertifisert som livsgledesykehjem, jo mer nyttig fant personalet de implementerte arbeidsmetodene. Prosjekt6 fokuserte på velvære og livsglede blant beboere i norske sykehjem. Først utforsket vi essensen av begrepet/fenomenet livsglede: det ble gjennomført 29 kvalitative intervjuer med dette fokuset. Positive relasjoner, en følelse av tilhørighet, kilder til mening, øyeblikk av velvære og aksept dannet kjerne-elementene i begrepet livsglede i sykehjems-populasjonen. Basert i de kvalitative dataene, teori og evidens ble en skala som måler livsglede utviklet og validert. Videre ble et kortfattet spørreskjema som måler livskvalitet (OPQOL-kort) blant eldre oversatt og validert i sykehjems-populasjonen. Studien viste høy symptombyrde (smerter, fatigue, obstipasjon, dyspnoe, søvnproblemer, lav appetitt, angst og depresjon) blant eldre i sykehjem, mens livsglede og velvære var middels god til god. Pleier-pasient-interaksjonen fremstod som avgjørende for velvære og trivsel blant eldre i sykehjem, samt for opplevelse av mening-i-livet og self-transcendence.

*2 PhD-candidates have achieved the PhD degree, 1 candidate submits her PhD-thesis in February 2020, 2 candidates submit their PhD-theses in 2020 *50 papers are published in internationally acknowledged scientific journals;new knowledge about health promotion in the health care services (adolescents, children losing a sibling to cancer, adults with chronic conditions, residents and health care personnel in nursing homes) has been developed and communicated. *International collaboration has been established with universities/researchers in Singapore,Turkey,Belgium,Sweden,Finland,USA,Portugal. *National collaboration are further developed with Western Norway University of Applied Science,Bergen University,OsloMet University,Nord University,University of South-Eastern Norway and University of Agder *New projects are in developing related to the municipality health care, focusing on (1)older adults with cancer, (2)older migrants (55+),(3)Generational platform as health promoting

To successfully deal with the health challenges of the 21th century, a reorienting of the community health care services in a health promoting (HP) direction is requested. Our research group at the Sør-Trøndelag University College is unique in Norway doin g HP research in the health care services. In HP we use a salutogenic approach of what creates health instead of focusing on diseases and disabilities. Though illness, weaknesses and limitations are present, the main focus in salutogenesis is on human str engths, capacities and well-being. However, available evidence guiding the community health care services in a HP direction is scarce. Therefore, our main objective is to reorient the community health care services into a HP direction. In close collaborat ion with Trondheim municipality we will in this SHP project provide evidence and scientific bases for: 1) Implementing health promoting actions in the community health care, in terms of mental health and school health care services; 2) Work ability result ing from participating in an health promotion intervention at Healthy Living Centers (in Norwegian: "Frisklivssentraler"); 3) Positive gains of the Norwegian national nursing home strategy "Joy-of-Life-Nursing-Homes" (in Norwegian: "Livsglede for eldre"). The project constitutes studies focusing on different phases of the life-course, as well as studies among healthy, vulnerable, and ill populations. This project will contribute to innovation in public services which might reduce future health care costs. It will also result in the completion of six new PhD's in nursing, and help our talented associate professors to achieve professor competence.