VRI Troms 2014-2016

Troms fylkeskommune satser på forskning, utvikling og innovasjon. Fylkeskommunen har brukt nesten 10 mill. kroner på VRI-programmet i perioden 2014 ? 2016. Erfaringene fra VRI 3 i Troms er at prosjektet har vært vellykket med hensyn til samhandling og å fremme forskningsbasert innovasjon i regionens næringsliv. VRI-prosjektet i Troms har bidratt til økt samhandling mellom trippel-helix aktørene både i egen organisasjon, mellom organisasjonene og mellom de ulike nivåene i organisasjonene. VRI-konsortiet og styringsgruppa har hatt jevnlig møter og samarbeidet om innretning av VRI og bidratt inn mot fylkeskommunens FoU-strategi samt veien videre etter VRI-programmet. Flere i konsortiet har hatt operatørroller i forhold til mobilitet eller kompetansemegling. For å skape mer forskningsbasert innovasjon har VRI benyttet virkemidlene kompetansemegling, forprosjekt og mobilitet. VRI 3 Troms har hatt satsingsområdene petroleums- og maritim leverandørindustri samt reiseliv. Satsingsområdene har lagt føringer for hvilke klynger ordningen primært har rettet seg mot. Kompetansemeglerordningen har gradvis blitt styrket gjennom perioden, og fra 2015 hadde VRI Troms åtte kompetansemeglere. Det har vært fokusert på å knytte enkeltmeglere til klynger. Dette har vært vellykket både innen reiseliv (mot tidligere Arena Lønnsomme Vinteropplevelser) og leverandørindustri (mot Arktisk Maritim Klynge). Arena Lønnsomme Vinteropplevelser har hatt «egen» kompetansemegler gjennom nesten to år. Gjennom deltakelse på samlinger, reiser og blant annet workshop for klyngebedrifter har kompetansemeglerne kommet tettere på bedriftene. Dette har resultert i en økende interesse i næringslivet for FoU-virkemidler. VRI Troms har i VRI 3 støttet 17 ulike forprosjekt, både innenfor og utenfor satsingsområdene. Søknadsmassen har variert, men med en oppadgående trend. Det er utfordrende å rekruttere til dels svært små bedrifter til å gå inn i forskningssamarbeid. VRIs forprosjektmidler er lavterskel virkemidler sammenliknet med andre FoU-virkemidler. For mindre bedrifter kan terskelen likevel oppfattes som høy. Resultatene av et forprosjekt kan også ligge langt fram i tid. Mobilitetsmidlene i VRI Troms har vært en suksess i tredje periode av VRI-programmet. På bakgrunn av flere års arbeid har ordningen med lån av næringsliv; «næringslivsmentor», blitt kjent, både innad i universitetet og ute i næringslivet. Det har årlig vært lyst ut seks stillinger som næringslivsmentor ved UiT og pågangen har vært stor. Næringslivsmentorer har vært med å skape mye publisitet rundt både UiT og VRI, men enda viktigere er det at flere av mentorene har hatt stor betydning for universitetets næringslivssamarbeid. Randi Karlsen, kvalitetssjef ved Brødrene Karlsen ? et sjømatkonsert på lille Husøya - var i 2014 og 2015 næringslivsmentor tilknyttet Norges Fiskerihøgskole. I denne perioden jobbet hun aktivt for et tettere samarbeid med sjømatnæringa i regionen og UiT, noe som resulterte i et pilotprosjekt; ufisk. Ufisk resulterte i et praksis-emne for studenter ved sjømatlinjen. VRI Troms støttet denne piloten i form av at UiT fikk lov til å satse mot denne gruppen studenter med ordningen lån av student. Prosjektet var så vellykket at universitetet i senere avtaler om studentmobilitet har brukt og utviklet samme modell mot andre institutter/fakultet. Resultatene av VRI-satsingen i Troms er kartlagt av Norut Tromsø gjennom to sammenliknbare kartlegginger (2010 og 2015). Kartleggingene viser blant annet tendenser til økt samarbeid mellom bedrifter med andre bedrifter både i og utenfor regionen. Flere bedrifter samarbeider med FoU- og kompetansemiljø, flere bedrifter har positive erfaringer med FoU-miljø. Kartleggingen viser også at hindringer for å ta i bruk forskning i egen utvikling synes redusert og at hindringer for å ta i bruk offentlige virkemidler også er redusert (i perioden 2010 ? 2015). I 2016 ferdigstilte fylkeskommunen «Arktisk innovasjon, FoU-strategi for Troms». Strategien bygger både på tankegangen rundt smart-spesialisering og på erfaringer man har høstet fra VRI-programmet. På bakgrunn av dette kan det med rette påstås at VRI-programmet har vært en viktig døråpner for Troms, og sikkert andre regioner, i forhold til betydningen av FoU og innovasjon.

Prosjektbeskrivelsen presenterer prioriteringer og innretning for samhandlingsprosjektet i VRI Troms for perioden 2014-2016 (VRI3), samt ambisjoner for perioden etter at VRI-programmet er avsluttet. I VRI3 skal Troms arbeide med samhandling, mobilisering og kompetanse rettet mot innovasjonssystemet i Troms, og særlig innen reiselivsnæringen og maritim- og petroleumsrelatert leverandørindustri. Prosjektet er geografisk avgrenset til Troms fylke. Prosjektbeskrivelsen er en bearbeiding og videreutvikling av søknad levert september 2013. Den er forankret i innspill fra møter og høringsrunder i konsortiet. Hovedprinsipper, innsatsområder og økonomisk omfang er behandlet og vedtatt av fylkesrådet høsten 2013. Søknaden er forankret i regionale utviklingsstrateg ier og planer for Troms. VRI3 Troms er et partnerskap organisert gjennom et konsortium med 14 deltakere, og prosjektet og konsortiet ledes av Troms fylkeskommune. Det søkes om basisfinansiering til VRI-prosjektet. I VRI3 skal man gjennom målrettet innsa ts styrke og bygge opp under reiselivsnæringen og maritim- og petroleumsrelatert leverandørindustri i Troms. Dette skal særlig skje gjennom samarbeid med utviklingsprogrammet Leverandørutvikling Nord-Norge (LUNN) og Arenaprosjektene Arktisk Maritim Klynge (AMK) og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser (ALV).