Tilbake til søkeresultatene

NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale

Performing ELSA.Governance of and governmentality in biotechnology and nanotechnology research

Tildelt: kr 5,6 mill.

Vitenskapelig utvikling og nye teknologier er uttrykk for og medfører til tider store samfunnsendringer. Derfor har forskningspolitikk i de siste årtiene på forskjellige måter prøvd å ta høyde for og kreve fra forsknings- og utviklingsaktørene å være seg sitt samfunnsansvar bevisst. For eksempel ville NFRs ELSA-program legge til rette for at etiske, rettslige, og sosiale aspekter ble integrert i forsknings- og utviklingsprosjekter. Nylig ble ELSA-programmet erstattet med SAMANSVAR eller «Responsible Research and Innovation (RRI)». Dette gjenspeiler en internasjonal trend. RRI er et tema i forskingspolitikken i flere europeiske land og på EU-nivå. Sentrale dimensjoner i RRI er a) å lage et tettere samarbeid mellom forskjellige samfunnsaktører i forsknings- og utviklingsarbeidet. b) å samordne forskningens bidrag til å løse konkrete samfunnsproblemer og c) å forhindre eventuelle negative konsekvenser av forskning før de oppstår. Dette prosjektet undersøkte hvilke muligheter forskere ha for å oversette disse dimensjonene samt etiske, rettslige, og sosiale aspekter i deres forskningspraksis. Prosjektet begynte med en kartlegging av status quo angående forståelsen av etiske, rettslige, og sosiale aspekter i forskningsprosjekter. Bakgrunnen for dette var vår antagelse at man først må vite hvordan disse allerede er i varetatt før man krevere at noe må endres. Vi ville dessuten undersøke hvor disse forståelser kommer fra og hva forskerne bygger deres kunnskap på. Videre var et mål å sammenligne forestillinger i forskningspolitiske dokumenter med forskernes egne fortelling om hva deres arbeidshverdag består av. En mer generell undring som ledet prosjektet var hvordan styring og selv-styring samspiller og styring oversettes i praksis. For eksempel lurte vi på hvordan forskerne møtte krav om brukermedvirkning. For å svare på disse spørsmålene fulgte vi en forskningsstrategi som var sammensatt av flere metoder: analyse av norske nyhetsmedier, analyse av forskningspolitiske policy dokumentere og 37 dybde-intervjuer med forskere innenfor nano- og bioteknologi. Vi fokuserte på nano- og bioteknologi fordi NFRs ELSA-program hadde fokusert på dem og fordi disse vitenskapene blir sett på som områder med stor potensiale for å endre samfunnet. Vi inndelte disse store felt videre i fem grupper: nanomedisin, biomaterialer, genetisk medisin, nanoteknologi i energi, og syntetisk biologi. Disse sektorene ble valgt for å kunne sammenligne. En antakelse som førte til dette utvalget var at sektorer som direkte jobber med pasienter eller organisk materiale er mer var for etiske, rettslige, og sosiale aspekter av forskningene enn mer tekniske områder som energiteknologi. Hovedfunnene er: ? Brukermedvirkning. Vi ser at forskerne har lite erfaring med brukermedvirkning og synes det er vanskelig å skjønne hva de skal få ut av det. De mener likevel at folk flest ha noe å bidra med angående hvilken betydning forskningen kommer til å få i en større kontekst. ? Formidling. I motsetning til bioteknologi var omtalen av nanoteknologi i norske media gjennomgående positiv. Forskerne er hovedkilder og preger medie-diskursen. ? Implementering av forskningspolitikk og samfunnsansvar. Vi analyserte hvordan samfunnsansvar er forestilt ivaretatt i forskningspolitiske dokumenter og blant forskere. Vi fant at forskere og NFR er enige i at samfunnsnytten er viktig, men oppfattelsen hvorvidt det er ivaretatt er forskjellig. ? Tilpasning av forsking som følge av samfunnsrelevant bekymring. Forskere søker gjerne hjelp hos profesjonelle etikk-aktører når samfunnsrelevant bekymring oppstår, men forskningspraksis (i.e. hvilke spørsmål som stilles) blir ikke tilpasset som reaksjon. ? Implementering av RRI. Vi analyserte eksplisitt hvordan RRI blir oversatt i praksis. Det viser seg at betingelser i universitets- og forskningshverdag (spesielt tidspress) ikke gir tilstrekkelig rom for refleksjons- og inklusjonsprosesser. Generelt er det er vanskelig å orientere forskning mot å levere bestemte typer resultater, hvis man ser på forskningsaktivitet som fikling.

The project subscribes to the thesis that science governance has to incorporate good conduct, such as democratic deliberations, reflexivity, capacity building, or qualitative assessment suggested by these renowned authors. To support these transformations , the project aims to increase the understanding of the practices and constraints of technoscientific development and thus, of the conditions of virtuously enacting ELSA. This leads to the following research questions: 1. What are scientists and innovato rs? accounts of the ethical, social and legal aspects of their research and innovation efforts, and how do they see their responsibility with respect to these concerns? What methods do they perceive to have available to enact concerns? What are the actors ? experiences with respect to what facilitates good conduct and what hinders it? 2. Where do interactions between science and society take place in the practices of scientists and engineers, and what alternative spaces could they imagine to create? What external features influence the performance of ELSA concerns and demands? 3. How is science governance actually performed with respect to ELSA issues? Do we observe the emergence of new regulatory practices, seen from the activities of the scientists and engineers? The project will investigate five sites from the following areas of bio- and nanotechnological research: Nanomedicine, biomaterials, gene therapy, synthetic biology, and nanomaterials within energy. This will be done through qualitative interv iews, in combination with analysis of relevant documents concerning ELSA-related regulation efforts. In addition, we shall study newspaper articles about bio- and nanotechnology to inquire into the possible mediatization of ELSA concerns with respect to t hese technology. This is intended as a way of analyzing external factors influencing bio- and nanotechnology technoscientist to reflect about and - possibly - enact ELSA concerns.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale