Examining the Social Costs of Port Operations

BAKGRUNN: Selv om sosiale kostnader ved transport har vært fokus i et stort antall tidligere studier er det allikevel lite kunnskap om sosiale kostnader ved havnedrift. I lyset av et økende behov for godstransport og et politisk mål om å øke omfanget av maritim godstransport er det på tide å kartlegge disse kostnadene. Internasjonale studier har pekt på havneproduktivitetens rolle for et lands konkurransekraft og økonomiske vekst. Tilsvarende studier av havneproduktivitet i Norge er mangelvare, og det er derfor liten kunnskap om potensialet for en bedre utnyttelse av dagens havneinfrastruktur. Samtidig fokuserer de fleste studier om eksterne kostnader ved sjøtransport i liten grad på kostnader i havn. Dette til tross for at skadekostnadene ved havnedrift trolig er langt høyere enn skadekostnader ved skipsfart som finner sted langt unna der hvor folk bor. EXPORT forsøker å tette disse kunnskapshullene. Prosjektarbeidet kan overordnet deles i tre aktiviteter: innsamling av data, produktivitets og effektivitetsanalyse og analyse av eksterne kostnader ved havnedrift. STATUS: EXPORTs kick-off konferanse fant sted 7. oktober 2014. I tiden etterpå fokuserte prosjektet på datainnsamling. Prosjektets første arbeidspakke (WP) ble avsluttet i 2015, etter at relevante data var innhentet og bearbeidet. Prosjektet fokuserte deretter på WPene 2-4 omhandlende produktivitet og effektivitetsanalyse og eksterne kostnader. Dette arbeidet ble avsluttet i 2017. WP5 syntetiserte prosjektresultatene og disseminerte de gjennom prosjektets avslutningskonferanse som ble avholdt 12. september 2017. Denne markerte slutten på EXPORT. Schøyen, Rødseth, Wangsness og Førsunds artikkel "Samfunnsøkonomiske kostnader ved havnedrift" (Status 2017. Kystverket, 2017: 55-58) gir en oversikt over EXPORT. OUTPUT: Rødseth og Wangsness sin rapport kalt "Production analysis in port economics: A critical review of modelling strategies and data management" (TØI-rapport 1390/2015) drøfter produktivitetsanalyse av havner, gir en oversikt over tilgjengelige data for norske havner og diskuterer eksternaliteter knyttet til havnevirksomheten. En detaljert oversikt over innsamlingen og bearbeidingen av data finnes i Rødseth og Wangsness sin rapport kalt "Data availability for traditional and environmental productivity and efficiency analyses of Norwegian ports" (TØI-rapport 1461/2015). Bruk av dataen til anvendt produksjonsmodellering for havner ble diskutert på "NHO Transport og Logistikk 2015" og i Rødseth, Schøyen, Wangsness og Førsund sin artikkel "Produktivitet og effektivitet i norske havner" (Status 2017. Kystverket, 2017: 66-71). Resultatene fra produktivitetsanalysene er dokumentert i Rødseth, Wangsness, Schøyen og Førsund "On incorporating quality in port performance measurement: Theory and application to the Norwegian port sector" (TØI arbeidsnotat 51072/2017) og Rødseth, Wangsness, Førsund og Schøyen "Size efficiency reconsidered: Application to Norwegian seaports" (TØI arbeidsnotat 51125/2017). Disse studiene indikerer at det finnes uutnyttet kapasitet i norske havner da arealmessig små og spesialiserte havner er mest produktive. Studiene gir dermed ingen indikasjoner på produktivitetsgevinster ved en konsolidering av havnestrukturen. Rødseth, Wangsness, and Klæboe (TØI-rapport 1590/2017) oppsummerer EXPORTs arbeid om eksterne kostnader. EXPORT har estimert utslipp til luft for hvert anløp i de største norske havnene mellom 2010 og 2014, og har studert støy i Oslo havn. Akutte utslipp, oppvirvling av forgiftet sjøbunn og personskader har også blitt vurdert. EXPORT finner at utslipp til luft utgjør den viktigste kostnaden, og at kostnadene knyttet til utslipp i havn gir et signifikant bidrag til de foreliggende beregningene av eksterne kostnader for sjøtransport. Allikevel er ikke bidraget tilstrekkelig til å endre konklusjonen om at sjøtransport er den mest miljøvennlige formen for godstransport. Arbeidene til Rødseth, Wangsness, Schøyen og Førsund (2017) og Rødseth, Wangsness og Schøyen ("Economies of density in ship working and their environmental implications: Evidence from Norwegian container terminals", TØI arbeidsnotat 51165/2017) studerer forholdet mellom effektivitet i godshåndteringen og utslipp til luft for havnene generelt og for containerhåndtering spesielt. Studiene indikerer et potensiale for å øke effektiviteten og dermed redusere utslippene. Et viktig funn er at norske containerterminaler ikke har uttømt stordriftsfordeler, og ser ut til å være i stand til å motta større godsvolumer per anløp. Rødseth, Wangsness og Schøyen viser at dette betyr at marginale eksterne kostnader generelt er lavere for store skip (med store godsvolumer per anløp) enn for mindre skip. Anbefalingen er derfor å implementere havneavgifter som er regressive i godsmengden per anløp (Pigouskatt).

The EXPORT project assesses the scope for improving environmental-economic efficiencies of Norwegian ports. The project will provide valuable inputs on the optimal use of the existing Norwegian port infrastructure and its contributions to increasing the competitiveness of maritime transport. Few studies on this subject are available, and the project will thus provide valuable inputs to policy makers and stakeholders in the Norwegian port sector. The project will also provide general knowledge about the e xternal costs of port operations that will be of interest to the scientific community. On the basis of its results, the project will provide policy recommendations for maritime transport in general and ports in particular. EXPORT's research questions wil l be examined by empirical analyses. Currently there is no available dataset - national or international - that allows extensive empirical assessments of environmental-economic issues for ports. Hence, the project will make a great effort to compile an ap propriate dataset for ports that will include information on inputs, cargo handling, externalities, and contextual variables. After collecting the data, the environmental-economic efficiencies of ports will be examined on the basis of microeconomic produc tion analysis. The project is organized in the form of 6 work packages (WPs), where the partners in the project (Institute of Transport Economics; University of Oslo; Buskerud and Vestfold University College; Center for Environmental and Resource Econom ics (Sweden)) act as the leaders of the WPs that are related to their areas of expertise.