Contradictory institutional logics in interaction? The interface between the education system and field of health and welfare services

Prosjektet har studert grenseflatene mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet. Vi har spesielt vært opptatt av hvorvidt tjenestene, utdanningene og brukerne har ulike forståelser av hva det betyr å være en kvalifisert yrkesutøver, og hvorvidt og hvordan politiske og organisatoriske reformer påvirker arbeidsorganisasjonene og i profesjonsutdanningene. Et hovedfokus har vært på sykepleie og sosialt arbeid. Undersøkelsene har tatt i bruk surveydata, kvalitative intervjuer og dokumentanalyser av tekster som stillingsannonser og pensumlitteratur. Her er noen hovedfunn: En analyse av brukernes syn på kvalifisert yrkesutøvelse viste at brukere opplevde at de fikk god hjelp når de profesjonelle var tilgjengelige, positivt utforskende og fokuserte på brukerens ressurser i stedet for mangler og begrensninger. De ønsket profesjonelle som kjenner systemet, tiltak og regelverk, og har kompetanse i tverrfaglig samarbeid også utover egen tjeneste. Ikke minst var det viktig at denne kunnskapen også tilflyter brukeren. Ikke bare brukere, men også myndighetene har forventet at utdanningene skal vektlegge at yrkesutøverne «kan samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling» (fra Felles rammeplan). Dette har ligget til grunn i utviklingen av nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos-prosessen), som vi har analysert. Da nye forslag til retningslinjer var på høring, understreket både brukere og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdstjenestene behovet for tverrfaglighet. De mest radikale forslagene om felleselementer i utdanningene fikk imidlertid få konsekvenser for de endelige retningslinjene. Den enkelte utdanning fikk forme sine egne retningslinjer; det var lite føringer om samarbeid på tvers. Utdanningene har også vært opptatt av at helhetlig tjenesteyting og vekt på brukernes ressurser er sentral profesjonell kompetanse. Det viste en analyse av kjernelitteratur på pensum i sosialt arbeid. Denne ga innsikt i nøkkeltemaer som utdanningene mener er viktige for å være i stand til å opptre profesjonelt og etisk i en arbeidslivssammenheng. I litteraturen ble sosialarbeideren beskrevet som en motvekt til byråkratiets potensielle skyggesider, og litteraturen gjenspeilet i begrenset grad de særegne verdiene ved byråkratiet som tillegges vekt i demokratiske samfunn. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har ofte ikke etterspurt spesifikke profesjonsutdanninger, bare «relevant» høyere utdanning. Betyr det at tradisjonell profesjonalitet ikke vært betraktet som viktig? Analyser av intervjuer og stillingsannonser fra NAV tydet på at ledernes forventninger til kunnskaper, ferdigheter og profesjonalitet hos førstelinjens medarbeidere var like omfattende som til veletablerte profesjoner. Her var NAV på linje med arbeidsgivere som ansetter sykepleiere og ingeniører. Arbeidsgivere ønsket mer enn ekspertkunnskap. Organisatoriske reformer endrer de tjenestene som helse- og velferdsprofesjonene jobber i. Med organisatoriske endringer følger endringer i profesjonenes yrkesroller. Tjenestelederne som skal iverksette reformene, særlig førstelinjeledere, har stor betydning for hvilke nye profesjonsroller som utvikles, og for hvordan disse tar i bruk kompetanse fra etablerte profesjoner. Det viste en analyse av sosialt arbeid i lokale NAV-kontor. Lederes kapasitet til å gjennomføre endringer via de profesjonelle selv, syntes å være en viktig betingelse for å skape endring i profesjonsbemannede arbeidsorganisasjoner. Det er krevende å utdanne profesjonsutøvere til helse- og velferdstjenester under endring. En analyse av sykepleielærere viste at det kreves fleksibilitet, profesjonell utvikling og livslang profesjonell læring for å håndtere kontinuerlig forandring både i utdanningsinstitusjonene og tjenestene. I tillegg kom at lærerne trenger en kombinasjon av profesjonell sykepleiekompetanse, kompetanse som lærer, forsker og leder, samt kompetanse i anvendelse av digital teknologi. Analyser av sosialarbeiderutdanningen viste at praksisopplæringen har hatt sentral betydning for utviklingen av studentenes profesjonell kompetanse. Samtidig synes det å være en forutsetning for et godt læringsutbytte at studentene opplevde meningsfulle sammenhenger mellom læring inne på utdanningene og i praksisopplæringen. Det er derfor av avgjørende betydning at lærere i utdanningsinstitusjonene, i samarbeid med praksisveilederne, integrerte undervisningen med de læringssituasjonene som studenter opplevde i praksisperiodene.

Prosjektet har bidratt til økt forståelse av spenninger mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet gjennom vitenskapelige analyser som belyser ulike interessenters perspektiver og ulike virkemidler for å forme utdanningenes praksisorientering. Prosjektet har også bidratt gjennom å legge til rette for diskusjoner mellom forskerne og ulike interessenter i feltet, ved å fasilitere dialog mellom fagfolk og brukere i velferdstjenestene, og ved å formidle kunnskapen fra prosjektet ut til aktører i feltet. Et virkemiddel har vært et Refleksjonspanel bestående av representanter for tjenestebrukerne, NAV og helsetjenestene, helse- og sosialutdannerne og studentene. Et konkret resultat har vært et samarbeid om et pedagogiske verktøy (dialogkonferanser) som kan kanalisere brukernes erfaringer inn i tjenesteutvikling. En veileder er utviklet og er åpent tilgjengelig for andre som vil ta i bruk slik metodikk for tjenesteutvikling.

This project investigates the crucial interface between the education system and the field of practice - the work organizations of the health and welfare services. The research agenda is to examine different perceptions of the required qualifications for high-quality work performance in the field of health and welfare services. The research questions are: a) How do the institutional logics of the education system and of the health and welfare services respectively, appear in their perceptions of what it means to be a 'qualified practitioner'? b) What kinds of competence do the employers in the health and welfare services request and to what degree are their requests in accordance with the views promoted from other positions in the field? c) To what degree can partnership and practice education provide a bridge between the logic of the education system and the logic of work place organisations? d) To what extent does public sector reform and reorganization of the labour and welfare service, introduce shifts in perceptions of competent social welfare practice, as seen from the perspective of service users, in the eyes of practitioners and managers within the labour and welfare services, and in curricula of social work educations? The data sources include surveys to and interviews with employers and practitioners, interviews with service users, written texts and documents such as consultation documents, job advertisements, text books and curriculums. The project is organized in collaboration between the Centre for the Study of Professions (CSP), the Work Research Institute, the Faculty of Social Science, and the Faculty of Health Science, in collaboration with a stakeholder panel of service providing organisations/employers, teachers, students and users/ civil society organization of those the health and welfare services aim to serve.