Forskerskolen NORBIS har støttet doktorgradsutdanning i hele Norge innen områdene bioinformatikk, biostatistikk og systembiologi. Skolen var et samarbeid mellom åtte norske universiteter. Bioinformatikk, biostatistikk og systembiologi spiller viktige roller i forskning innen livsvitenskap, og har også viktige anvendelser innen industri og forvaltning. Skolen hadde fokus på metodologi, og hadde som mål at studentene får dybdeforståelse av metoder og teoretiske aspekter innen feltene som dekkes. Vi har også gitt studentene en forståelse av anvendelsesområder, og om hvordan metoder kan bli brukt i reelle prosjekter. Skolen har i prosjektperioden utviklet en katalog bestående av tilsammen 61 kurs, og hvor flere av disse ble tilbudt annethvert år. Skolen har i tillegg organisert en rekke enkeltstående kurs og workshops, gitt reisestipend til studenter på nasjonal og internasjonal utveksling, arrangert en årlig sommerskole som var åpen for alle og en årlig konferanse for alle medlemmene. Skolen har i snitt tatt opp 40-60 studenter i året, og hadde ved prosjektslutt 143 aktive studenter. Totalt hadde NORBIS over 500 studenter som medlemmer i prosjektperioden 2015-2024.
Sentrale personer innen bioinformatikkmiljøet i Norge tok initiativ til å samle store og små institusjoner for å bedre utnytte allerede eksisterende ressurser, fylle kunnskapsgap, og løfte kunnskapen ved partneruniversitetene ved å tilby nyskapende høykvalitetskurs innen bioinformatikk, biostatistikk og systembiologi til ph.d.-studenter over hele Norge. Dette har vært drivkraften til NORBIS gjennom hele prosjektperioden.
Målene som ble satt opp da forskerskolen NORBIS startet var først og fremst målsettinger knyttet til aktiviteter, og NORBIS har på nesten alle områder både oppfylt og overgått disse målene:
1. Med 40-60 nye ph.d.-studenter hvert år har NORBIS overgått målet om opptak av 20 ph.d.-studenter årlig. Relevante kurs, mulighet for nettverksbygging og reisestøtte til disse har vært oppgitt som årsak til å søke om medlemskap i NORBIS.
2. NORBIS har etablert en solid kursportefølje og har arrangert over 60 kurs. Flere av disse kursene er nå blitt veletablerte kurs med kurskoder på NTNU, UiO og UiB.
3. NORBIS har etablert velfungerende samarbeid med flere nasjonale og internasjonale forskerskoler (f. eks. MedBioInfo/Sverige) om både fagspesifikke kurs og kurs i overførbare egenskaper.
4. NORBIS har tilbudt stipend til ph.d.-studenter til både internasjonale og nasjonale forskningsopphold, som har gitt studentene et større nasjonalt og internasjonalt nettverk.
NORBIS har lykkes i å bygge kompetanse innenfor bioinformatikk og biostatistikk på et nasjonalt plan. Det har vært bygget opp en rekke faglige aktiviteter, særlig nye kurs, og nye samarbeidsmønstre med økt aktivitet på tvers av universiteter og på tvers av land. Våre aktiviteter har i stor grad vært interdisiplinære. Ett eksempel er at ph.d studenter fra alle våre fagfelt har kunnet utnytte det økte fokuset på å integrere datadrevde tilnærminger fra f.eks maskinlæring med kunnskapsdrevne tilnærminger. Forskerskolen har mobilisert mange ph.d.-studenter og postdoc både på kurs og gjennom arrangering av konferanser og sommerskoler. Alt dette legger et godt fundament for høy faglig kvalitet, med langsiktige fordeler for de som benytter seg av resursene som forskerskolen tilbyr. En forskerskole handler om utvikling av forskere og å tallfeste suksess på en slik utvikling er ikke lett over en så kort periode som en forskerskole har. For å finne den reelle effekten av forskerskolene, måtte man i så fall komme tilbake om 5-10 år og opprette en egen studie på tidligere aktive forskerskolemedlemmer for å se hvordan forskerskolen har bidratt til deres langsiktige forskerkarriere.
Bioinformatics, biostatistics, and systems biology are fields of central importance for modern life science research. According to the evaluation of research in the bio-sciences in Norway, performed in 2011, Norway has under-invested in these fields. Here we propose to establish a national research school covering these fields - with participation from 8 Norwegian universities with activities in these fields. The school will focus on methods and methodology rather than applications and use of tools, and it will have approximately equal weight within bioinformatics and biostatistics and at least initially a smaller systems biology component. Together the involved groups will be able to offer a program including courses with sufficient both width and depth to make up a high-quality PhD education across these fields. The national school will benefit from expertise spread over the involved institutions and also contribute to strengthening the collaboration and coordination between the research groups involved. We propose to construct a portfolio of at least 10 courses, each being offered every two years. In addition, the school will organize workshops, summer schools, annual school meetings, organize a visitor and exchange program, and have activities directed toward the industry and government. The school will have a director and a co-director from the fields of bioinformatics and biostatistics, respectively. A coordinator will be employed at the host institution in a 100% position and have a central role in the day-to-day running of the school. The board of the school will set the priorities and for example decide on the course program to be offered.