Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Long term outcomes of alcohol use and use disorders: a prospective twin study

Tildelt: kr 3,4 mill.

Forekomsten av alkoholbruk og alkoholmisbruk er høyest i ung voksen alder, og synker deretter. Det er stor usikkerhet knyttet til langtidsvirkningene av denne alkoholbruken. Tidligere forskning har vist at alkoholbruk henger sammen med angst, depresjon, lav utdannelse og ulike former for sosial nød. Disse sammenhengene kan skyldes årsakssammenhenger i én eller begge retninger, men det kan også være at de samme faktorene ligger bak både alkoholbruk og disse utfallene. Tidligere forskning på dette området har ikke kunnet skille tilstrekkelig mellom virkninger av alkoholbruk i seg selv og virkninger av de faktorene som ledet til alkoholbruk. I denne studien har vi derfor undersøkt stabilitet og endring i alkoholbruk over tid, og sett på sammenhengene mellom alkoholbruk og psykologiske lidelser over tid. Prosjektet har fulgt 11 727 tvillinger født mellom 1967 og 1991 med registerinformasjon om bruk av helsetjenester, velferdsordninger, sysselsetting og demografi. Deltagerne har deltatt i én eller flere spørreskjemaundersøkelser, og 2 772 av deltakerne har gjennomgått to runder med diagnostiske psykiatriske intervjuer med ti års mellomrom. Dataenes longitudinelle natur gjorde det mulig å følge deltakere fra ung voksen alder og fram til de er opp mot 47 år gamle. Assosiasjoner ble undersøkt ved hjelp av alminnelige epidemiologiske metoder. Vi brukte videre tvillingmetoder for å kontrollere for bakenforliggende genetiske og miljømessige effekter og konstruere årsaksretningsmodeller, og dermed komme et skritt nærmere en forståelse av årsaksmekanismer. Prosjektets første vitenskapelige artikkel viste at alkoholmisbruk i ung voksen alder henger sammen med høyere sykefravær, men at dette trolig i stor grad skyldes samtidig forekomst av angst og depresjon, heller enn alkoholmisbruket i seg selv. Vi har undersøkt hvordan alkoholmisbruk henger sammen med depresjon, og hvordan dette utvikler seg over tid. Resultatene viste at de genetiske risikofaktorene for depresjon er stabile, mens ulike genetiske faktorer påvirker om man utviklet alkoholmisbruk i ung voksen alder eller senere i livet. Det innebærer at man ikke kan finne ett sett med gener som er relevante for alkoholmisbruk. Videre fant vi at miljøeffekter på alkoholmisbruk har stor grad av stabilitet, mens miljøeffekter på depresjon ikke er stabile. Det vil si at intervensjoner mot alkoholmisbruk blant unge voksne kan ha en varig effekt, mens det trengs en mer kontinuerlig innsats for forebygging av depresjon. Over tid ble det også ens sterkere miljømessig sammenheng mellom lidelsene, noe som kan indikere årsakssammenhenger mellom lidelsene. Vi fant imidlertid ikke støtte for hypotesen at depresjon i ung voksen alder forklarte alkoholmisbruk senere i livet. Videre har vi sett på sammenhengene mellom personlighetsforstyrrelser og alkoholmisbruk. Resultatene viste at antisosial og borderline personlighetsforstyrrelse hang sterkt sammen med alkoholmisbruk, men at andre personlighetsforstyrrelser ikke var så viktige etter at disse to ble kontrollert for. Atferdsforstyrrelser og selvskading var symptomene som hadde sterkest sammenheng, og resultatene fra biometriske analyser antyder at atferdsforstyrrelser før fylte 18 år er en kausal årsak til alkoholmisbruk, ikke bare en tidlig indikator av risiko. Vi har sammenstilt de diagnostiske intervjuene med norske helseregisterdata fra primær- og spesialisthelsetjenesten for å undersøke i hvilken grad personer med alkoholmisbruk eller andre psykiske lidelser fanges opp i helsevesenet. Resultatene viste at kun 7 % av personer som kvalifiserte for en diagnose på alkoholmisbruk i intervjuet var registrert med alkoholmisbruk av helsevesenet. Tilsvarende tall for depresjon og angst var henholdsvis 36 % og 21 %. Vi fant sterk korrelasjon mellom de genetiske risikofaktorene for hver av lidelsene, om de var målt i intervju eller helseregister. Det betyr at man antakeligvis kan generalisere genetiske funn mellom helseregisterstudier og intervjustudier. Vi har undersøkt hvordan angstlidelser og alkoholmisbruk henger sammen. Ved å bruke årsaksretningsmodeller har vi sannsynliggjort at sosial angst er en årsak til senere alkoholmisbruk. Alternativt kunne man tenke seg at alkoholmisbruk leder til angst, at all angst leder til alkoholmisbruk, eller at noen personlighetstrekk fører til alle flere slags psykiske lidelser, uten at lidelsene påvirker hverandre. Det var ingen holdepunkter for at andre angstlidelser eller angst generelt førte til alkoholmisbruk; effekten var spesifikt for sosial angst.

Virkninger: Økt forskningkompetanse og økt internasjonalt og nasjonalt samarbeid. Forberdring av metoder for å studere mediering og årsaksretninger. Økt forståelse av hvordan genetisk risiko for alkoholmisbruk virker gjennom livet og henger sammen med risiko for andre psykiske lidelser og med personlighetstrekk. Økt oppmerksomhet knyttet til manglende behandling av psykiske lidelser. Effekter: Selv om det kan ta lang tid fra kunnskap frembringes til den leder til endret praksis, kan vi se konturene av noen effekter: 1) Vi forstår nå i større grad forstår hva slags psykologisk problematikk som ligger til grunn for alkoholmisbruk. 2) Sosial angstlidelse er spesielt viktigere for alkoholmisbruk. Behandling av denne angstlidelsen vil være spesielt virksomt og bør prioriteres høyere. 3) Det er et betydelig avvik mellom behov for og bruk av psykiske helsetjenester. Dette betyr at man må få flere til å søke psykisk helsehjelp og at kapasiteten til å ta disse imot må utvides.

Alcohol use and alcohol use disorders peak in young adulthood, and later decline. Alcohol use is associated with anxiety and mood disorders, low educational attainment, unemployment and being unwed. These associations may be causal in one or both directio ns, or they could be due to underlying risk factors shared by alcohol use and the outcomes. Previous research in this area is limited by difficulties in distinguishing between effects of alcohol use and effects of factors leading to alcohol use. Our aims are thus to investigate long-term stability and change in alcohol use, and long-term psychological and social consequences of alcohol use and use disorders. We will establish associations, investigate how variation in outcomes is affected by personality, mental disorders, life-events, and demography, and approach possible causal mechanisms. The project uses longitudinal data from 2,284 twins born between 1967 and 1979 who responded to two questionnaires and two psychiatric interviews between 1998 and 20 11 (age 19-44). These data will be linked to registry data on treatment, social benefits, employment, education, and demography. Associations and variations in outcome will be investigated with epidemiological methods. We will further use twin methods to control for genetic and shared environmental effects of unobserved confounders, and construct directional models, bringing us a step closer to understanding causality. Knowledge about development and consequences of alcohol use is needed to design ration al interventions. This project will provide information on which social policy planning can be based. Even a small reduction in alcohol related harms can lead to improved quality of life and save substantial amounts of money. The results will also contrib ute to a broader understanding of alcohol use disorders and drinking behaviour in general. Results will be published in top ranking scientific journals, and communicated to health personnel and authorities.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet