CauseHealth: Causation, Complexity and Evidence in Health Sciences

CauseHealth-nettverket består av filosofer, medisinske forskere og klinikere. Formålet med prosjektet er å diskutere noen grunnleggende problemstillinger i medisin og helsefagene, hovedsakelig knyttet til hvordan man skal forstå kausalitet når man står ovenfor en klinisk virkelighet preget av kompleksitet, individuell variasjon og medisinsk unikhet. Vi vet at alle pasienter er forskjellige, men i evidensbasert medisin er metoder hentet fra epidemiologi og statistikk. Dette passer godt for folkehelseperspektivet, som sier noe på populasjonsnivå. Men i det kliniske møtet med pasienter, møter man på praktiske utfordringer. Spørsmålet er om samme type evidens kan brukes på gruppenivå og individnivå. Som et resultat av dette fokuset, er den faggruppen som er mest entusiastisk for CauseHealth stort sett klinikere og andre praktikere innen helsevesenet som opplever å havne i en skvis mellom disse to fagområdene: folkehelse og klinikken. Disse faggruppene føler et press på å behandle individuelle pasienter som statistisk gjennomsnittlige, med standardiserte behandlinger og pakkeforløp. Når vi ser på de filosofiske biasene som ligger til grunn for det evidensbaserte rammeverket, kan vi spore dem tilbake til det positivistiske vitenskapsidealet, basert på David Humes empiristiske filosofi. Ved å erstatte det positivistiske og Humeanske vitenskapelige rammeverket med et disposisjonalistisk et, i tråd med CauseHealth, så får vi et fokus-skifte: bort fra samme årsak, samme effekt, homogenitet, regularitet, universell behandling, statistiske korrelasjoner og frekventisme, erstattet med kausal singularisme, individuelle variasjoner, kontekstsensitivitet, tendenser, medisinsk unikhet og individuelle tilbøyeligheter. Dette vil påvirke hvordan vi forstår kausalitet i medisin. Evidensbasert medisin var motivert av ideen om at alle skal få samme behandling for samme diagnose, heller enn at behandlingen ble avgjort av individuelle leger. I dag har vi kliniske retningslinjer som anbefaler behandling basert på hva som fungerer best for de fleste i randomiserte kliniske studier. Men det som virker best for de fleste, vil kanskje ikke virke så bra for individuelle pasienter. For å imøtekomme den filosofiske interessen blant klinikere, har vi skrevet en open access bok spesielt for denne gruppen: Rethinking Causality, Complexity and Evidence for the Unique Patient. A CauseHealth Resource for Health Professionals and the Clinical Encounter, som skal publiseres med Springer i 2020. Boken har en filosofisk del, som beskriver de delene av CauseHealth-forskningen som er relevant for det kliniske møtet med pasienten, samt en praktisk del der 8 klinikere og en pasient beskriver hvordan dette filosofiske rammeverket kan brukes i praksis. De fleste CauseHealth arrangementene har tiltrukket seg klinikere og andre praktikere fra helsefagene. For å appellere også til epidemiologier og de som utviklere kliniske retningslinjer, arrangerte vi en konferanse spesielt rettet mot disse. Kliniske retningslinjer brukes gjerne strengere i kliniske sammenhenger enn de var ment. Konferansen The Guidelines Challenge. Philosophy, Practice, Policy lyktes i å samle ulike faggrupper innen helsefagene for å diskutere hvordan vi kan forener formålet med retningslinjer med behovene i det kliniske møtet. I medisin ser vi et er et økende fokus på det partikulære og individuelle (for eksempel person-sentrerte tilnærminger, individualiserte behandlinger, inkorporering av pasientfortellinger og klinisk dømmekraft), mens retningslinjer må være generelle (for eksempel ved å gi evidensbasert rådgivning og metoder for klinisk beslutningstaking). Konferansen ble podcastet og publisert på CauseHealth sin YouTube-kanal, og flere av innleggene ble publisert som artikler i den årlige filosofi-utgaven av Journal of Evaluation in Clinical Practice, som også inneholder en konferanserapport. Dette tidsskriftet publiserte også artikler fra konferansen N=1 Causal Reasoning and Evidence for Clinical Practice.

Den disposisjonelle vektormodellen for kausalitet er blitt tatt i bruk av klinikere som et verktøy for å hjelpe pasienter med kroniske lidelser, særlig innen fysioterapi. I CauseHealth-boka viser en pasient hvordan hun bruker denne modellen for å forstå og kontrollere sin egen kroniske smerte. Verktøyet ble først utviklet av fysioterapeut og CauseHealth partner, Matthew Low. WHOs Uppsala Monitoring Center ønsket å få hjelp til å utvikle en bedre metode for å evaluere kausalitet i forbindelse med bivirkningsrapporter av medisiner. Statistiske metoder er lite egnet for sjeldne bivirkninger, mens det disposisjonelle rammeverket tar utgangspunkt i medisinsk unikhet og individuelle variasjoner. UMC finansierer et 3-årig spin-off prosjekt, CauseHealth Risk and Safety, med tidligere postdok Elena Rocca som prosjektleder. Også legemiddelverket og produsenter av medisinsk utstyr har vist sin interesse for å samarbeide om kausalitets- og risikovurdering av bivirkninger.

Causation is central to our understanding of human health and illness. Medical explanation, prediction and intervention are all premised on the reality of causation and philosophy is best placed to account for its nature. CauseHealth will bring together philosophers, medical researchers and practitioners to address a major challenge: how to understand causation in health sciences. A recent advance in the philosophy of causation, a theory developed by the Principal Investigator and her collaborators, will be applied to some of the cases in medicine where causation is least understood. In so doing, there is the potential to significantly advance the methods of medical research. The motivation for CauseHealth is an emerging problem of the increase in so-called medically unexplained symptoms (MUS), such as chronic fatigue syndrome (CFS/ME), irritable bowel syndrome (IBS), low back pain (LBP), multiple chemical sensitivity (MCS) and fibromyalgia (FM). MUS are widespread and by some estimates amount to 30 percent of the symptoms reported to doctors. "Medically unexplained" means that we are unable to find a common set of causes, a clear psyche-soma division, or obvious classifications for these conditions. Each patient seems to have a unique combination of symptoms and a unique expression of the condition. While the majority of existing methods are designed for large scale population data and sufficiently homogenous groups, MUS are characterised by their complex and heterogenic nature. As a result, MUS resist medical scrutiny in a way that other conditions do not. These chronic conditions are often depicted as outliers: atypical illnesses where standard causal explanation fails. Instead, CauseHealth regards their understanding as the key to a better grasp of causation in medicine. If we understand MUS, therefore, we will better comprehend the causes of health and illness generally.