Tilbake til søkeresultatene

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Internet gaming disorders among youth: Prevalence, course, predictors, outcome and evaluation of diagnostic criteria

Tildelt: kr 4,0 mill.

Det har i lengre tid vært kjent at overdreven og problematisk bruk av internettspill kan ha alvorlige negative konsekvenser for noen unge. I 2013 ble Internettspillingslidelse (Internet gaming disorder) foreslått som en mulig diagnostisk kategori som burde være gjenstand for videre undersøkelser i DSM-5. Kunnskapen om forekomst, forløp, samt beskyttelses- og risikofaktorer er begrenset dels på grunn av manglende prospektive undersøkelser og dels på grunn av manglende enighet om kriterier og valide diagnostiske intervjumetoder. Vi har derfor for første gang utarbeidet et semistrukturert diagnostisk intervju for internettspillingslidelse (Internet Gaming Disorder ? IGD) og har intervjuet deltagere i studien Tidlig trygg i Trondheim når de var 10 år (n = 702) og når de var 12 år (n=663). Dette er en studie av to fødselskohorter som startet da barna var 4 år gamle og de er blitt fulgt opp annet hvert år. Denne undersøkelsen inkluderer data fra tidligere tidspunkt samt intervjuer av barna om Internettspillingslidelse når de har blitt hhv 10 og 12 år. På den måten vil vi kunne kartlegge a) forekomst, b) forløp fra 10 til 12 år, c) prediktorer for hvem som får lidelsen eller mange symptomer på den og d) konsekvenser av høy grad av symptomer eller lidelse. I tillegg vil vi undersøke hvor godt de foreslåtte symptomene synes å fange opp en eventuell underliggende lidelse. Predikorer og mulige konsekvenser omfatter et bredt spekter av forhold slik som sosio-økonomi, foreldrefaktorer og samspill mellom foreldre og barn generelt sett og spesielt i fht internettspilling (som regler, grensesetting, foreldrenes egen internettbruk), faktorer hos barna (temperament og personlighet, psykisk helse, sosial kompetanse, inkludering, mobbing, selvbilde, skolefungering, intelligens og andre kognitive evner), samt hvilke typer spill barna spiller. Den 5. datainnsamlingsrunden er blitt ferdigstilt oktober 2017, hvor i alt 663 unge og deres familier møtte (til sammenlikning møtte 702 ved den 4. runden og 699 ved den 3. runden). Ved 12 års alder var forekomsten av IGD 1,7% (3,0% hos guttene og 0,5% hos jentene). Symptomene som er foreslått i DSM-5 synes å tappe to dimensjoner, som bare delvis overlapper med hverandre: høye grad av involvering i spilling (overopptatt av spilling, problemer med å avstå fra å spille, økt toleranse/spille stadig mer, klarer ikke å kontrollere spillingen, spille for å unngå negative tanker/følelser) og negative konsekvenser av spilling (mistet interessen for andre fritidssysler, forsetter å spille på tross av negative konsekvenser, går ut over vennskap eller skole). Tre utpregede avhengighetssymptomer hang i bare beskjeden grad sammen med det å ha lidelsen, nemlig tilbaketrekningssymptomer («abstinens»), økt toleranse, og mangle evne til å kontrollere spillingen. Å ha mange symptomer på IGD hang i liten grad sammen med symptomer på andre psykiske lidelser (angst, depresjon, atferdsvansker, ADHD). Da deltagerne var 10 år ble en rekke forhold som var antatt å gå sammen med IGD undersøkt (se over), men det var det få forhold som predikerte hvem som ville utvikle mange symptomer på IGD, bortsett fra to: lav sosial kompetanse og dårlig regulering av følelser.

Problematic Internet gaming has been recognized a prevalent problem in youth with serious consequences. However, research on the prevalence, potential courses and consequences has been limited by the lack of commonly agreed upon criteria and prospective s tudies. Hence, it has not been possible to discern effects of the problem from its consequences. The DSM-5 which was launched fall 2013 and include Internet gaming disorder (IGD) as a condition for further study and describes its symptoms. Based on these DSM-5 criteria we have developed the first semi-structured clinical interview of IGD. In the current research we will: 1) estimate the prevalence and 2-year stability of IGD among 10-13 year olds 2) identify early risk and protective factors for IGD ac cording to a theoretical model of IGD consisting of background factors (e.g., SES and gender); opportunities to game (e.g., availability of games and gaming devices); parent and parenting characteristics (e.g., parental mental health, limit setting, own I nternet use); child characteristics (e.g., social competence, executive functioning, and alternate leisure activities) which may act directly or moderate the effect of other influences on IGD 3) identify consequences of IGD, including changes in risk and protective factors (above), but also sleep, school adjustment, and additional psychopathologies 4) describe IGD comorbidity with other psychiatric disorders 5) evaluate to what extent the symptoms suggested in DSM-5 define the disorder. Defined propor tions of two birth cohorts in the city of Trondheim has been followed up bi-annually in 4 waves since they were 4 years old (n = 999). After 5 waves of data collection we estimate to still retain 65%. Parents and children complete a structured diagnostic interview and a range of observational, laboratory, questionnaire and interview measures (4 hours per family). Teachers complete questionnaires as well.

Budsjettformål:

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering