BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Dette prosjektet har bestått av fire hovedelementer: - Gjennom ulike datasett har vi undersøkt prediktorer for og konsekvenser av ulike bruksmønstre av alkohol. Hvilke faktorer øker risikoen for høyt konsum? Hva blir de langsiktige konsekvensene? Vi har identifisert prediktorer for s.k. "binge drinking", med særlig vekt på familiefaktorer. Enkelte studier har tydet på at ungdom som ikke gjør normbrudd, har dårligere langsiktig tilpassing enn andre. Et nytt arbeid tyder på at dette ikke gjelder her i landet. - Videre har vi sett på trender over de siste 20 årene, med særlig vekt på ungdom. Stemmer det at forbruket økte på 1990-tallet? Har det falt etter årtusenskiftet? Innebærer dette også at gruppene som bruker alkohol endrer seg? Hypotesen om bølgene av endring ble bekreftet, men brukergruppene ser ikke ut til å endre seg mye, på tross av endringer i prevalens. Derimot har det blitt store forskjeller i bruk av alkohol i ulike deler av Oslo, hvor den velstående vestkanten er mye mer "fuktig". En fersk studie tyder dessuten på at innvandring til Norge, og særlig til Oslo, spiller en betydelig rolle for de endrede mønstrene. Innvandret ungdom drikker mindre enn andre. - Dessuten har vi - ved hjelp av kvalitative data - sett på ulike drikkekulturer. Norge kjennetegnes av såkalt «binge drinking», men det synes likevel å være nokså store forskjeller i hvorvidt beruselse er akseptabelt mellom ulike kontekster. Vi har sammenliknet russetid og fadderuke og publisert flere artikler som viser de store forskjellene i de to kontekstene, noe som igjen reflekterer ulike kontekstbaserte normer. Vi har også belyst faktorer som øker og reduserer voldsnivået i utelivet i en kvalitativ studie. Vi har i en serie arbeider beskrevet sammenhengen mellom tilfeldig sex og alkoholbruk, og beskrevet et utvalg menn som kjennetegnes av aggressiv og nedlatende væremåter overfor kvinner i fylla. Vi har belyst drikkehistorienes betydning basert på et s.k. narrativt perspektiv, og identifisert de klassiske temaene i slike drikkehistorier. - Det siste elementet er knyttet til den romlige dimensjonen ved lovbrudd og spesielt alkoholservering og vold. Her har vi, ved hjelp av såkalte geodata, undersøkt distribusjonen av lovbrudd og om det er noen sammenheng mellom skjenking i Oslo sentrum og vold, og om en intervensjon for å lære opp bartendere til å være «ansvarlig vertskap» har hatt konsekvenser for forekomsten av vold. En publikasjon viser at intervensjonen (SALUTT) ikke synes å ha noen effekt på registrert vold. I flere andre artikler har vi, som pekt på over, belyst de store forskjellene i bruk av alkohol i ulike deler av Oslo. Prosjektet har kastet lys over drikkemønstre og deres årsaker. Vi har belyst utviklingen over tid, kulturell variasjon og det normative fundamentet for den særegne norske drikkekulturen. Videre har vi belyst sammenhengen mellom alkoholservering og vold, alkoholbruk og sex, og hvorvidt tiltak for å redusere sammenhengen til vold har effekt.

Prosjektet har styrket vår kunnskap om bruken av alkohol, særlig blant ungdom og unge voksne, om risikofaktorer for utviklingen av destruktive bruksmønstre, og om utviklingen i drikkemønstre de siste par tiårene. Prosjektleder har utgitt en ny og revidert utgave av boka Bittersøtt - nye perspektiver på rus og rusmidler i løpet av prosjektperioden, hvor nye funn fra prosjektet er tatt med. Boka har nå et samlet opplag på rundt 25 000, og brukes i utdanningene på en rekke løp i universitets- og høgskolesektoren. Prosjektlederen har også gitt en rekke intervjuer i ulike nyhetsmedier, og skrevet kronikker om for eksempel russetidens betydning, samt holdt mange foredrag for eksempel om det høye forbruket av alkohol i ressurssterke miljøer på Oslo vest. Denne kunnskapen har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget for en rasjonell (og restriktiv) alkoholpolitikk. Funnene er publisert i sterke internasjonale tidsskrifter og har vakt oppmerksomhet utenfor Norge.

Norway is characterized as a "binge drinking country".Binge drinking has been linked to alcohol-related deaths, injuries, suicide, violence and social exclusion. However, we know little about the etiology of this drinking pattern, neither about sociocultural factors that reinforce this way of using alcohol, nor about possible long-term consequences. Four sub-projects are proposed. We will investigate (i) predictors and consequences of different drinking patterns; (ii) the secular trends in alcohol consumption among adolescents over the last two decades; (iii) young adult drinking cultures and their associated "moral orders", (iv) the relationship between licensed premises and violence. We will use a variety of high-quality data sources, such as (i) a population-based longitudinal data set, where self-report is combined with a number of registers; (ii) repeated large scale cross-sectional data sets collected with identical procedures and with high response rates, (iii) qualitative interview data combined with ethnographic fieldwork, and (iv) so-called geodata, providing exact locations of pubs and bars, as well as exact locations of reported crimes, which will be combined with sociodemographic data. Combined, we will be able to shed light on a host of questions with regard to alcohol consumption, binge drinking, alcohol problems and possible consequences. We will critically examine the validity of the influential theory of "the collectivity of drinking cultures", as well as "the drunken comportment"-framework that, four decades ago, was proposed by MacAndrew and Edgerton. We will also be able to evaluate possible effects of a recent alcohol intervention in downtown Oslo - the SALUTT project. The proposed project reflects key priorities in The Research Council's program plan, as well as priorities in official Norwegian policy on alcohol and substance use.