Tilbake til søkeresultatene

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Identifying the genetic basis of atrial fibrillation

Alternativ tittel: Genetiske årsaker til atrieflimmer

Tildelt: kr 3,0 mill.

Atrieflimmer eller hjerteflimmer er en hyppig forekommende hjerterytmeforstyrrelse som fører til at hjertet slår uregelmessig. Pasientene opplever hjertebank, redusert fysisk kapasitet, tungpust og har økt risiko for slag, hjertesvikt, demens og død. Sykdommen er tilstede hos ca. 90 000 personer i Norge og 30 millioner på verdensbasis. Vi vet relativt lite om bakenforliggende årsaker til sykdommen og den tilgjengelige behandlingen er utilstrekkelig. Rytmestabiliserende og blodfortynnende medikamenter har potensielt alvorlige bivirkninger og har begrenset effekt. Ablasjon er kun kurativ for en undergruppe, medfører risiko og en del pasienter får tilbakefall. Vi trenger derfor nye metoder for å kunne behandle denne rytmeforstyrrelsen bedre. Et steg på veien er å lære mer om årsakene til atrieflimmer. Det er kjent at atrieflimmer er arvelig og forskere har gjennom de siste årtiene lett etter genene som er ansvarlig for denne arveligheten, men vi kan fortsatt bare forklare en liten del av de underliggende mekanismene. I dette prosjektet har vi gjennomført den største studien på genetiske årsaker til atrieflimmer som noensinne er gjort. Vi inkluderte over 22 000 personer med atrieflimmer og over 130 000 friske kontroller fra hele verden i AFGen (Atrial Fibrillation Genetics) konsortiet. I løpet av prosjektet utvidet vi antallet studier som samarbeider i AFGen fra 20 til ca. 40. Det betyr at vi økte antallet individer med atrieflimmer fra 6 700 til >22 000 og antallet friske kontroller fra ~52 000 til ~130 000. Studier fra mange forskjellig land deltok, inkludert en rekke forskjellige etniske grupper. Hver studie gjennomførte genetiske analyser i deres pasienter og kontroller lokalt og etterfølgende samlet vi resultatene i en sentral metaanalyse. Gjennom dette enorme samarbeidsprosjektet identifiserte vi tolv nye gener som er involvert i sykdommen atrieflimmer, i tillegg til de fjorten genene som er kjent fra tidligere studier. Resultatene ble publisert i Nature Genetics i juni 2017 - et av de mest prestisjetunge internasjonale tidsskriftene for medisinsk genetikk. Funnene ble også omtalt på NRK Dagsrevyen og i VG. Nå gjenstår det å undersøke de identifiserte genene nærmere for å forstå hvordan de er involvert i atrieflimmer og hvordan vi kan bruke denne informasjonen til å forebygge og utvikle ny behandling av atrieflimmer. Parallelt er vi i AFGen igang med et prosjekt som innebærer mer detaljert genetisk analyse av mer enn 10 000 individer med tidlig debut av atrieflimmer. Ved Bærum sykehus driver vi GENAF (Genetics in Atrial Fibrillation) studien, hvor vi samler data fra personer med diagnosen atrieflimmer før fylte 50 år. Målet er å identifisere enda flere gener involvert i denne rytmeforstyrrelsen. De norske prøvene inngår også i mer komplekse genetiske analyser, hvor vi analyserer alle gener og alt DNA hos alle deltagere. Vi har fått godkjenning fra Regional Etisk Komite i Norge til å delta i slike studier. Ved Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus har vi startet arbeidet med å utvide GENAF studien til hele landet. En stipendiat skal drive dette prosjektet i de neste tre årene. Målet vårt er å inkludere så mange norske personer med atrieflimmer som mulig for å ha nok materiale til å lære mer om både genetiske og andre faktorer som spiller en rolle i denne sykdommen og kanskje til og med finne genetiske markører som spiller en spesiell rolle i den norske befolkningen. I siste ende kan vi muligvis lære hvordan vi kan forebygge og behandle atrieflimmer mer effektivt. Vi har også i løpet av dette prosjektet fått midler fra Helse Sør-Øst til å starte opp et nasjonalt atrieflimmer forskningsnettverk - afib.no. Nettverket hadde sitt første årlige møte i 2017 og teller nå mer enn 80 medlemmer nasjonalt og internasjonalt. Vårt mål er at nettverket skal øke aktiviteten og kvaliteten innen atrieflimmerforskning i Norge. Nettverket fikk nylig forlenget finansiering i tre nye år.

The identification of new AF-related genes will elucidate underlying biological mechanisms. Researchers did not pay much attention to embryonic genes in relation to AF before the first GWAS described associations between these types of genes and AF. Now, tremendous resources are put into understanding the biological links. Increased mechanistic knowledge is facilitating the development of new treatment; the pharmaceutical industry is increasingly using genetic evidence to guide drug development, as presence of genetic evidence is shown to double the probability of success for a drug to come to market. New drugs targeting genetic loci described in our publications are already being tested for safety and efficacy in treating AF. This will be of great importance to the large number of individuals who have been diagnosed with AF. Moreover, the AF-associated variants may be used to predict risks related to AF, which can be applied worldwide, as already shown in several studies.

Atrial fibrillation affects 3 million Americans and 6 million Europeans and increases the risk of stroke, heart failure, dementia and death. However, relatively little is known about the underlying mechanisms leading to the arrhythmia. The goal of our proposal is to try to find new genes for atrial fibrillation. We will examine the genetic background of more than 20 000 patients with atrial fibrillation and 150 000 healthy controls in the International Atrial Fibrillation Genetics Consortium (AFGen). We expect to identify new genetic regions that increase the risk of this disease. The study will be the largest of its kind so far. Once we identify these genes we will try to learn more about their function by removing them from zebrafish, and studying the effect on the heart's size and pumping function, and heart rate. Norwegian contributions to the genetic research in atrial fibrillation have so far been limited. The applicant will during this project be trained in genetic research in a network with overwhelming international expertise, in order to acquire the skills needed to establish a national research initiative on the genetics of atrial fibrillation in Norway. The current treatments of atrial fibrillation are very limited. Drugs used to stabilize the heart rhythm or to thin the blood have serious potential side effects and are only partially successful. Ablation procedures used to treat atrial fibrillation are associated with procedural risks and many individuals have recurrences. Therefore we need better treatment options, and the identification of genetic alterations causing atrial fibrillation may provide the novel targets needed to develop new drugs to prevent and treat this common and dangerous arrhythmia.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Finansieringskilder