Tilbake til søkeresultatene

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

A Scandinavian cohort of pregnant women in opioid maintenance treatment during pregnancy: long term consequences for the child

Alternativ tittel: Legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengigige gravide; en skandinavisk studie av langtidseffekter på barnet

Tildelt: kr 5,2 mill.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er sammenliknet med fortsatt illegal opioidbruk vist å ha positive effekter både for den gravide og hennes barn, men LAR behandling av mor er ikke uten risiko for fosteret. Tidligere studier har stort sett vært utført på små, selekterte grupper av kvinner i land med store sosioøkonomiske forskjeller, samtidig som kvaliteten av studiene har vært vurdert som lav. Det trengs derfor mer kunnskap om virkningen av LAR behandling av gravide. Vi gjennomfører en stor registerkoblingsstudie av alle gravide som mottar LAR i Norge, Sverige og Danmark der vi vil fokusere på langtidseffektene hos barnet. Registerstudier er godt egnet til å studere effekter av LAR, fordi man kan identifiserer store studiepopulasjoner, samtidig som man kan unngå å studere selekterte grupper når man inkluderer alle gravide som mottar LAR legemidler (metadon og buprenorfin) i de aktuelle landene i studien. Samtidig er de sosioøkonomiske forskjellene små i Skandinavia. Vi vil fokusere på langtidseffekter av mors LAR behandling under svangerskapet for barnets helse, for eksempel om de har økt risiko for infeksjoner, astma, ADHD eller søvnforstyrrelser. Data fra sentrale helseregistre og andre registre i Norge, Sverige og Danmark vil danne grunnlaget for analysene. Vi vil ta hensyn til den økte sykeligheten og legemiddelbruken som gravide kvinner i LAR har, samt studere om det er forskjeller mellom de ulike LAR legemidlene, og om doser som benyttes har betydning for de mulige langtidseffektene på barna. Det har tatt tid å etablere den Skandinaviske registerkoblingen. I mellomtiden har vi brukt norske og Tsjekkiske registerdata til å studere enkelte av problemstillingene i prosjekt. Basert på disse dataene har vi vist at det ikke er statistiske forskjeller i neonatale utfall mellom barn som har vært eksponert for buprenorfin eller metadon, selv om buorenofin barna tenderte til å ha bedre neonatale utfall. Vi har ikke funnet bedring i neonatale utfall ved LAR behandling sammenliknet med fortsatt opioid misbruk hos gravide kvinner. Et unntak var lengre gestasjonsalder hos LAR eksponerte barna i Norge. Dette funnet kan indikere at bakgrunnsvariabler i større grad enn LAR behandlingen er av betydning for utfallene hos den nyfødte. Med hensyn på langtidseffekter av LAR behandling har vi studert sykehusinnleggelser i løpet av barnealderen og sammenliknet LAR eksponerte barn med barn av mødre som hadde sluttet med LAR behandling før svangerskapet og med barn av mødre som fortsatte sitt opioidmisbruk under svangerskapet i Tsjekkia. Sykeligheten hos barna i alle disse tre gruppen liknet hverandre, men var høyere enn hos barn i den generelle befolkningen. Dette støtter opp under at andre faktorer knyttet til den gravides helsesituasjon, livstil og sosioøkonomi, og ikke bruken av LAR legemidlene i svangerskapet, har størst betydning for barnets sykelighet siden en av de tre gruppen av gravide vi studerte bare hadde brukt opioider før svangerskapet og ikke under. Vi har studert forskjellene i bakgrunnsvariabler hos kvinner som brukte ulike typer rusmidler i svangerskapet i en Tsjekkisk registerkoblingsstudie. Denne studien viste tydelig at gravide som brukte rusmidler hadde en ugunstiger profil når det gjaldt helse, livstil og sosioøkonomiske variabler enn kvinner fra den generelle befolkningen, og at de med som brukt illegale rusmidler (inkludert opioider) hadde den mest ugunstige profilen sammenliknet med de kvinner som brukte legale rusmidler (drakk alkohol eller misbrukte beroligende legemidler). I denne studien sammenliknet vi også andelen barn som ble født for små i forhold til gestasjonsalderen (SGA) i de ulike gruppene. Sammenliknet med barn fra den generelle befolkningen var det bare barn av mødre som hadde drukket alkohol i svangerskapet som hadde økt risiko for SGA etter justering for bakgrunnsvariablene. Denne studien understreket igjen den store betydningen av andre faktorer ved mødrenes helse, livstil og sosioøkonomi ikke bare for gravide som bruker opioider, men for gravide som bruker alle typer rusmidler. Vi jobber fortsatt med de skandinaviske dataene, og vi vil publisere artikler om de gjenværende forskningsspørsmålene i nær fremtid. Vi har etablert nye og avanserte metoder for kausal inferensanalyser og foreløpige resultater fra de Skandinaviske dataene støtter resultatene fra de Norsk/Tsjekkia dataene om at mors bakgrunnsvariabler er av stor betydning for utfall hos barnet.

Den Skandinaviske registerkoblingen som er etablert i prosjektet er enestående i verdenssammenheng, og vil benyttes videre i forskning. Det er etablert nye metoder i prosjektet. Resultatene i prosjektet til nå har vært betryggende med hensyn på sikkerheten for fostret av bruk av LAR legemidler i svangerskapet. Vi forventer å publiserer flere resultatene som vil kunne gi mer informasjon om sikkerheten på lang sikt for barna. Våre resultater viser at kvinner som er i LAR behandling eller bruker rusmidler under svangerskapet har mange fellestrekk når det gjelder helse, livsstil og sosioøkonomisk status. Vi har også vist at disse faktorene har stor betydning for hvordan det går med barna. Det er derfor viktig å fokusere på å hjelpe kvinnene med å få god og helhetlig helsehjelp og at de får gode livsstilsråd og at man legger til rette for bedring av sosioøkpnomiske forhold hvis mulig i behandling av denne pasientgruppen.

Limited knowledge exists on long term outcomes in children born to opioid dependent mothers treated with methadone or buprenorphine during pregnancy as part of their Opioid Maintenance Treatment (OMT),but some studies suggest that e.g.asthma and ADHD are more frequent. Due to high prevalence of somatic and psychiatric problems, co-medication with other prescription drugs is common among pregnant women in OMT. Knowledge on risks from such co-medication is scarce and based on interviews and questionnaires which may be incomplete and biased. Reports indicate that co-medication contributes to adverse neonatal outcomes indicating that such medication has negative effects on the developing fetus and therefore may reinforce undesirable long-term effects of OMT drugs. More knowledge is needed to study if children exposed to OMT with or without co-medication are more prone to diseases than children born to mothers not in OMT. The main objective of the proposed study is therefore to study long term outcomes in children exposed to OMT during fetal life in a large pregnancy cohort in a Scandinavian setting. The role of prescription drugs common in pregnant women in OMT is a primary focus. In addition to studying OMT as one treatment we will also focus on potential differences in safety between methadone and buprenorphine, and dose administered. We will use a cohort design and link data form the unique health registries (Birth Registries, Prescription databases, Patient registries, KUHR and Databases for socio-economic data) in Norway, Sweden and Denmark. The study population will be the largest OMT pregnant population studied in observation studies to date and the cohort has necessary power to answer questions that offer invaluable knowledge for involved women and medical doctors working with this patient group and could form the basis for developing clinical guidelines for co-medication in pregnant women in OMT.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering