Risk and protective effects of combined moderate and binge drinking on cardiovascular disease

Alkoholforbruk skiller seg ut blant de ledende risikofaktorer for folkehelsen fordi alkohol ikke er entydig skadelig. I de fleste tilfeller er de helsemessige konsekvensene negative, men for hjerte- og karsykdommer synes dette å være mer blandet. Tungt alkoholbruk og episoder med høyt inntak har vært knyttet til negative konsekvenser, mens lett til moderat forbruk synes å gi redusert risiko. Således ville man forvente at den beskyttende effekten av et moderat forbruk er mer uttalt hos personer som avstår fra episoder med høyt inntak, og fullstendig fraværende eller redusert hos personer som rapporterer mange slike episoder. Dette er viktig for folkehelsen og for fremtidig helsepolitikk. Vi har vist at risikoen for totaldød og til dels også død for hjerte- og karsykdom er høyere hos de med et episodisk høyt alkoholinntak i en populasjon som inkluderte personer med og uten etablert hjerte og karsykdom, men vi skal også undersøke dette blant personer som ikke har tidligere sykdom og med mer nøyaktig kontroll over hvor mye som i gjennomsnitt drikkes over tid. Tradisjonell norsk alkoholpolitikk er basert på å holde totalforbruket lavt med mål om å forhindre at flere mennesker får et uheldig høyt forbruk. Denne politikken hviler på et prinsipp om solidaritet hvor alle kan oppleve de helsemessige konsekvensene som dette inntaket innebærer, men dette prinsippet er nå under press. Effekten av alkohol på hjerte- og karsykdommer ser ut til å være påvirket av underliggende faktorer hos individet og kan gå i ulike retninger. Kunnskap om dette er viktig når man skal balansere liberal alkoholpolitikk mot brede befolkningstiltak for å redusere det totale forbruket. I vårt prosjekt har vi tatt hensyn til dette og i hvilken grad psykososiale faktorer, inkludert kognitive evner, kan være viktig for den sprikende effekten av alkohol på hjerte- og karsykdommer. Vi finner at alkoholinntak blant personer som gjennom livsløpet har mindre heldige sosioøkonomiske forhold er sterkere forbundet med risiko for død og hjerte-kardød en blant personer som hadde vært mer heldig. Vi finner også evidens for at kognitiv evne kan være med som en bakenforliggende faktor som både påvirker alkoholinntak i retning av et høyere inntak og en sunnere livsstil, delvis gjennom seleksjon inn i utdanning. Vi kommer også til å studere betydningen av mental helse for sammenhengene mellom alkohol og hjerte- og karsykdom. Både forbruk og risiko for hjerte- og karsykdommer er mer vanlig i enkelte familier, og prosjektet har som mål å beskrive familiefordelingen av risiko og se om det å ta hensyn til dette har betydning for de helsekonsekvensene av alkohol. Prosjektet vil dra nytte av store helseundersøkelser som kombinerer både spørsmål om moderat og episoder med høyt forbruk, og koble dette til utskrivelsesdata for hjerte-karsykdom fra norske sykehus.

Prosjektet har studert sammenheng mellom moderat og episodisk høyt forbruk av alkohol med senere risiko for hjerte- og karsykdom. Vi har brukt data fra norske helseundersøkelser som samlet sett har gjort det mulig å studere om alkohol forbruk er mer skadelig i undergrupper i befolkningen.

Alcohol consumption is among the top ten leading risk factors in the global burden of disease. For most health outcomes the effects of alcohol is negative, but for cardiovascular diseases the effects seem to be mixed. Chronic heavy alcohol use has been associated with adverse cardiovascular outcomes. But light to moderate drinking seems to be related to reduced risk of ischemic diseases. If moderate alcohol consumption is protective against CVD and binge drinking is detrimental, one would expect the protective effect to be more pronounced in individuals who do not binge drink and not present in individuals who report episodes of binge drinking. This is a significant public health issue and is important for future policy development. Traditional Norwegian alcohol policy based on keeping total consumption low to avoid more people becoming problem drinkers is under pressure. This policy rests on a solidarity premise that anyone can potentially experience health consequences of alcohol abuse. However, the scientific evidence base for population wide approaches is challenged because the effect of alcohol consumption on CVD appears to be divergent. Alcohol consumption might also be influenced by underlying factors, which calls for a reconsidering on the issue of human agency in policy formulation. Our project will pay attention to this and to what extent psychosocial factors including cognitive ability, may interact with the divergent roles of alcohol on cardiovascular diseases. As both alcohol consumption and risk of CVD are clustered within families, the project aims to describe this shared patterning of risk and see if the protective effect and risk associated with moderate and binge drinking is attenuated when accounting for shared family factors. Internationally there is sparse data from health surveys that combine both questions on moderate and binge drinking. Norwegian health surveys linked to hospital discharge data on CVD and linkages to multigenerational data.