Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

The vocabulary learning challenge - How can we improve learning efficiency?

Alternativ tittel: Vokabularlæring - Hvordan kan vi forbedre effekter av pedagogiske intervensjoner?

Tildelt: kr 9,1 mill.

I dette prosjektet har vi utviklet en digital morfologibasert språkintervensjon for barn i grunnskolen. Deretter har vi testet effekten av intervensjonen i en randomisert kontrollert studie med over 700 andreklassinger, inkludert nesten 200 minoritetsspråklige barn. Ordforrådet spiller en nøkkelrolle i språkutviklingen, og mange studier viser at et begrenset vokabular har negative konsekvenser for skriftspråklig utvikling, skolefaglig utvikling og for senere deltakelse i arbeidslivet. En vokabularintervensjon som bidrar til mer effektiv og overførbar læring vil derfor ha stor samfunnsmessig betydning. Tidligere studier har vist at kunnskap om språkets minste betydningsbærende enheter, morfemene, har en positiv effekt på ordforrådsutvikling, samt lese- og staveferdigheter. I tillegg har nyere eksperimentell og klinisk forskning vist at systematisk variasjon i språklig input kan lette generalisering av språklige mønstre. Prosjektet har derfor hatt som mål å utvikle og prøve ut en digital ordforrådsintervensjon basert på følgende to prinsipper: 1) styrke elevenes kunnskap om vanlige norske morfemer (f.eks. gjen- i ?gjenbruke? og -ist i ?gitarist?) og 2) bruke variasjon i input systematisk for å lette generalisering av den språklige kunnskapen: Hvis eleven arbeider med 24 ulike ord som begynner med gjen- vil det være lettere å utlede at gjen- er en del av et ord med en egen betydning og dessuten hva gjen- gjør med betydningen til ordet. Appen inneholder 40 øvingsøkter som fokuserer på avledningsaffikser (f.eks. ?gjen?, ?-ist?, ?mis?, - osv.) eller sammensetninger (f.eks. ?brannbil? betyr noe annet enn ?bilbrann?). Appen fokuserer ikke på rotordene (f.eks. ?tolke? i mistolke eller ?bruk? i ?gjenbruk?). En pilotversjon av en morfologi-basert app ble utviklet i 2016 i samarbeid med Engagelab, Universitetet i Oslo. Morfemene i appen ble utvalgt etter kartlegging av kunnskapene til omtrent 100 4. fjerdeklassinger. Appen ble pilotert ved 4 skoler med ca. 150 andreklassinger. En fullversjon av appen (8 ukers opplegg) ble ferdigstilt høsten 2017. Den randomiserte kontrollerte studien ble preregistrert i Open Science Framework i januar 2018, før datainnsamlingen begynte. Pre-tester ble gjennomført fra januar-mars 2018, intervensjonen fra mars-mai, og post-tester fra april-juni på de ulike deltakende skolene. 717 elever deltok i studien. Elevene ble randomisert til språkintervensjonsgruppen eller en aktiv kontrollgruppe på individnivå. Kontrollgruppen brukte en forskningsbasert matematikk-app i samme omfang og til samme tider som intervensjonsgruppen. Effekter av arbeidet med matematikk-appen ble også målt. En utsatt post-test for å teste eventuelle vedvarende effekter av tiltaket ble gjennomført fra oktober-desember 2018. Hovedartikkelen om resultatene fra intervensjonen (Torkildsen et al., submitted) ble innsendt til Journal of Educational Psychology sommeren 2020, og skal i løpet av februar 2021 sendes inn på nytt etter en mindre revisjon. Resultatene viser signifikante og vedvarende effekter av intervensjonen, både for ord elevene arbeidet med i intervensjonen og for ord som ikke ble brukt i intervensjonen, men som inneholder trente morfemer. Det var for eksempel slik at elevene etter å ha arbeidet med ord som ?gjenbruke? og ?gjenskape? lærte å generalisere kunnskapen om morfemet gjen- og dermed kunne bruke denne kunnskapen til å forklare, forstå, lese og skrive andre (utrente) ord som ?gjenoppstå? eller ?gjendikte?. Effektene var størst for ordkunnskap (evnen til å forklare og forstå ord), men også signifikante for leseflyt og staveferdigheter for trente og utrente ord. Det var derimot ikke effekter av intervensjonen på ordforrådet mer generelt, noe som kan komme av at fokuset var på avledningsmorfemer og sammensetningsprosesser, men ikke på rotordene. De fleste av effektene av intervensjonen vedvarte da elevenes kunnskaper ble kartlagt igjen på tredje trinn. Særlig effektene på ordkunnskap for både trente og utrente ord, var robuste. En egen studie om effekter av tiltaket for de 188 minoritetsspråklige barna i studien ble pre-registrert i 2018. En artikkel fra denne studien ble innsendt høsten 2020 og er per februar 2021 under revisjon. Resultatene viser at barna med minoritetsspråklig bakgrunn hadde betydelig lavere skårer på ordforrådstester og morfologitester på norsk enn barn med majoritetsspråklig bakgrunn (dvs. barn som kun snakket norsk hjemme, n = 521). Gruppeforskjellene var moderate for staveferdigheter og små for leseflyt. Det var ikke signifikante gruppeforskjeller for verbalt korttidsminne. Effekten av intervensjonen var like god for elever med minoritetsspråklig bakgrunn som for majoritetsspråklige barn. Effekten for minoritetsspråklige elever hadde ikke sammenheng med deres bruk av norsk hjemme eller foreldrenes utdanningsnivå. Disse resultatene tyder på at elevene med minoritetsspråklig bakgrunn hadde god nytte av tiltaket, og gjorde like mye framgang som minoritetsspråklige elever.

I prosjektet har vi utviklet en app, Kaptein Morf og stjernestøvet, som består av 40 øvingsøkter. Fra 2020 har appen vært gratis tilgjengelig for allmennheten, og er tatt i bruk i mange ulike kommuner i Norge. Appen er presentert på flere åpne seminarer. Prosjektet har ført til økt samarbeid med University of Oxford, Harvard University og Gøteborgs universitet. Prosjektet har også ført til et nytt samarbeid med Malin Wass ved Luleå tekniske universitet. I 2020 fikk hun midler fra svenske Vetenskapsrådet for å utvikle en svensk versjon av Kaptein Morf (2021-2025). Prosjektleder for Vocabulary Learning Challenge (Janne von Koss Torkildsen) er samarbeidspartner. Et annet forskningssamarbeid er startet med Andreas Falck, Lunds Universitet, Sverige og Institut Nicod, Frankrike. Han har søker NFR Forskerprosjekt for fornyelse i 2021 for å utvikle en flerspiller-versjon av Kaptein Morf som kan brukes for å undersøke hvordan felles oppmerksomhet og roller i samspillet påvirker språklæring.

The current application regards a randomized controlled trial (RCT) of a vocabulary intervention program targeting typically developing elementary school children as well as children at risk for language and reading impairment. A main aim of the project is to increase the effectiveness and transfer effects of a vocabulary intervention program by incorporating new evidence from morphological training studies and experimental work in cognitive science. A crucial attribute of the proposed program regards the manipulation ot input variability in order to faciliate transfer to untrained items. Vocabulary plays a key role in language development, and a range of studies show that a limited vocabulary has both immediate and long-reaching negative effects on students' learning to read, their comprehension of disciplinary content, as well as on their overall success both in school and subsequent employment. Thus, a vocabulary intervention leading to more efficient and transferable learning in all children, but especially children at-risk for language and reading impairment, will have a direct societal impact. The proposed project has also introduce elementary school teachers to new evidence-based approaches for supporting children's language and reading comprehension development.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder