Tilbake til søkeresultatene

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

The neurobiology of the patient-clinician interaction, and its impact on treatment outcome

Alternativ tittel: The neurobiology of the patient-clinician interaction, and its impact on treatment outcome

Tildelt: kr 3,2 mill.

I møtet med en lege eller annen behandler, er mange nervøse, usikre, og stresset over situasjonen. Man er ofte spent på hva doktoren har og si, og håper at hun/han vil ta en på alvor, være imøtekommende, og vise engasjement i forsøket på å kurere sykdommen eller ubehaget. En rekke studier har dokumentert at kvaliteten på relasjonen mellom pasient og behandler har vesentlige effekter på utfallet av behandlingen. Mange mener at et godt pasient-behandler-forhold, kjennetegnet av tillit, trygghet, der pasienten føler seg ivaretatt og opplever å få pleie og omsorg, utgjør en viktig del av de uspesifikke effektene, eller såkalte placebo-effektene, man ser ved medisinsk behandling, spesielt innenfor smerte, angst, og depresjon. Vi vet imidlertid svært lite om hvordan et godt møte mellom pasient og behandler fører til positive effekter på pasientens helsetilstand. Målet med dette prosjektet er å kartlegge de nevrobiologiske mekanismene hos pasienten og behandleren som gjør at en god relasjon fører til positivt utfall av smertebehandling. For å undersøke dette har vi utført et eksperiment der klinikere utfører smertelindrende behandling på smertepasienter under 2 ulike kontekster. I halvparten av sesjonene gjorde klinikeren en klinisk undersøkelse av pasienten før behandlingen, for å etablere en sosial relasjon. I den andre halvparten gjorde de behandlingen uten en slik undersøkelse, og dermed med en minimal sosial relasjon. Under behandlingen registrerte vi pasientens og behandlerens hjerneaktivitet med samtidig funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI), stressresponser og pasientens opplevde smertelindring. Pasienten og behandleren kommuniserte via lyd og video under behandlingen. Dermed kunne vi undersøke hvordan den kliniske relasjonen påvirker hjerne-til-hjerne kommunikasjon, aktivitet i det autonome nervesystemet, og utveksling av ansiktsuttrykk mellom pasient og behandler, og i sin tur pasientens smerteopplevelse. Resultatene tyder på at synkron aktivering (hos både pasienter og klinikere som interagerer) av hjernenettverk involvert i empati og sosial speiling (forståelse av andres handlinger, emosjoner, og hensikter) spiller en rolle for pasientens smertereduksjon. Dess større samsvar mellom pasientens og klinikerens aktivitet i disse hjernebanene under smertebehandlingen, dess kraftigere smertereduksjon (placebo-effekt) fikk pasienten. Disse resultatene ble presentert som foredrag ved konferansene Neuroscience 2018 (Society for Neuroscience), Association for Psychological Science (2019, APS), og The Society for Interdisciplinary Placebo Studies (2019, SIPS). Datainnsamling fra denne første studien er nå fullført, den første artikkelen er sendt inn til fagfellevurdering, og flere sekundære artikler blir nå forberedt for artikkelpublisering. I en sekundær studie vil vi undersøke hvordan hormonet oxytocin, som er spiller en viktig rolle i sosial tilknytning, påvirker relasjonseffektene på smerte under en god versus en dårlig relasjon. Dette vil undersøkes ved å gi forsøkspersonene en nesespray med enten oxytocin eller en saltvannskontroll før forsøket. Prosjektet utføres som et samarbeid mellom Martinos Center for Biomedical imaging, Massachusetts General Hospital/Harvard Medical School og Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

During my stay at the MGH/Harvard Medical School, I received training in cutting-edge neuroimaging techniques at one of the world's leading imaging centers, and gained extensive experience in managing clinical imaging studies, as well as valuable experience in supervision and project management. The FRIPRO funding enabled me to establish a lasting collaboration with MGH/Harvard that may be mutually beneficial for my career and future research projects at Oslo/Boston. Building on the FRIPRO-funded project, my mentors and I have started two follow-up studies - one longitudinal fMRI hyperscanning study (funded by a 5-year NIH R61/R33 grant) and one pseudonaturalistic EEG/fNIRS hyperscanning study. In the long term this research program may, by contributing knowledge about the neurobiological mechanisms of the patient-clinician relationship and how it affects clinical outcomes, help transform this art-of-medicine into a science of the clinical encounter and lead to improved clinical care.

The interaction between a patient and a clinician can significantly influence the treatment outcome - for better or for worse. This represents a resource that may be harnessed to improve clinical practice. The neurobiological mechanisms, through which the patient-clinician interaction influences treatment outcome, are not well-understood. Here, we employ an innovative translational approach to inspect the underlying behavioral, autonomic, and brain activity in both the patient and the clinician, during interactions characterized by either a "warm-empathetic" (augmented) treatment style or a cold "business-like" (limited) style. We expect patient-reported analgesia to be strongest in the augmented condition. We hypothesize that this analgesic effect will be mediated by mutual recruitment of pain modulatory brain systems, increased eye-contact, and synchronization of autonomic functioning between the patient and the clinician. Further, we expect that intranasal oxytocin, through its effects on social bond formation, will potentiate these effects specifically in the augmented interaction. In close collaboration with internationally leading experts in neuroscientific and behavioral studies of placebo effects and the clinical encounter at Harvard Medical School, the project manager will be trained in state-of-the-art methods for assessment and analysis of simultaneous recordings of brain and autonomic activity, and will be trained in organizing studies with clinical pain patients. Upon the reintegration to the Norwegian host institution, the project manager will set up a related experimental setup at the Univ. of Oslo, in collaboration with Dr. Laeng and Dr. Endestad, and implement pre-treatment of intranasal oxytocin and the unique on-site combination of fMRI and eye-tracking. This project provides unique training that will considerably benefit the project manager's academic career and promises a high potential for future collaborations between Harvard and Oslo.

Budsjettformål:

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Finansieringskilder