Norwegian energy companies abroad: Expanding the anthropological understanding of corporate social responsibility

Norske energibedrifter har de siste tiårene i økende grad investert i prosjekter utenfor Norges landegrenser. Dette er ofte prosjekter med betydelige og omstridte miljømessige og sosiale konsekvenser, og bedriftene må forholde seg til en ulike forventninger og retningslinjer: Internasjonale standarder for bedrifters samfunnsansvar, den norske stats forventninger til at bedriftene tar ansvar, samt lokale forventninger til at bedriften tar ansvar og ?gir noe tilbake?. Hovedmålet med dette prosjektet har vært å utforske hvorvidt det gjør en forskjell om selskapets bedriftsetikk utformes i relasjon til en stat (som eier) og hvorvidt den er basert i en såkalt 'nordisk modell for samfunnsansvar'. Dette er særlig interessant da studier har vist at internasjonale bedrifter ofte benytter ?corporate social responsibility? (CSR), eller ?bedrifters samfunnsansvar?, som et instrument for å erstatte statens rolle i finansiering og organisering av velferd, utdanning, forvaltning og annen samfunnsmessig utvikling. Nyere antropologisk forskning om CSR fokuserer primært på privateide selskaper og hvordan de i økende grad forbigår staten og benytter CSR for PR-formål. Dette prosjektet har derimot søkt å bringe staten tilbake i den faglige debatten om CSR, og i forlengelse av det, bidra til faglige debatter om mer omfattende tematikker som neoliberalisme, kapitalisme og globalisering. I kontrast til selskapene som de fleste andre studier av CSR har fokusert på, er de største norske energibedriftene helt eller delvis statseid. Energethics har utforsket tre norske energibedrifters tilnærming til CSR; Statkraft, Equinor og Det Norske Oljeselskap. Disse bedriftene representerer tre ulike eierskapsmodeller; helstatlig, 67% statlig og privateid. Prosjektet har ikke hatt som mål å vurdere hvor godt bedriftene sitt arbeid med CSR er, men heller hatt som ambisjon å utforske hvordan de håndterer CSR. Ikke bare i selve energiprosjektet utenlands, men gjennom hele bedriften. Vi har undersøkt hvordan bedriftenes håndtering av CSR formes av statlig eierskap, interaksjonen mellom bedrift-stat-samfunn, globale debatter om CSR, internasjonale standarder og rapporteringsregimer, og de forhandlinger og motstand bedriftene møter i landene de opererer i. I de nordiske landene er det nettopp staten som har tatt lederskap i å fremme bedrifters samfunnsansvar, og myndighetene i Norge forventer at multinasjonale selskap (som Equinor og Statkraft) med base i Norge opptrer ansvarlig når de opererer i utlandet. Prosjektet har inkludert åtte feltstudier. Disse har fokusert på selskapenes hovedkvarter i London og Oslo, på deres landkontorer, så vel som på energianleggene og berørte lokalsamfunn i Tyrkia, Tanzania, Brasil, Canada, Nord-Norge, Indonesia og Kurdistan-Irak. Enkeltstudiene i prosjektet har gjennom deltakende observasjon, samtaler og intervju, dokumentanalyser m.m. fulgt hvordan bedriftene utformer, reformulerer, sirkulerer, rapporterer og utøver sin politikk og praksiser for CSR. Gjennom en rekke workshoper ? flere der også bedriftene og andre interessenter har vært involvert ? har prosjektgruppen sammenliknet, diskutert og analysert innsamlet materiale. Studiene gir ikke noe entydig svar på forskningsspørsmålene. På et generelt plan kan man si at de norske selskapene vi har studert opererer som hvilke som helst andre multinasjonale selskaper når det gjelder hvordan de utøver sitt samfunnsansvar. Videre argumenterer vi for at det ikke i første rekke var en neoliberal ideologisk dreining i Norge som var driveren for tilpasning til globalisert kapital, men at det heller var et resultat av den måten den norske økonomien ble internasjonalisert. Ut over dette er bedriftenes måte å håndtere CSR på i stor grad karakterisert ved en pragmatisk tilpasning. Mens Statkraft sitt arbeid med CSR i Tyrkia i stor grad er basert på internasjonale standarder (IFC performance standards), er Equinor sine CSR-prosjekt i Brasil et krav fra Brasilianske myndigheter og en forutsetning for Equinors ?license to operate?. I Tanzania, derimot, har Equinor i samarbeid med norske fagforeningsrepresentanter aktivt promotert etablering av en fagforening blant selskapets ansatte, og kan således sies å forsøke å reprodusere et nordisk konsensus-søkende treparts-samarbeid, dog uten aktiv involvering fra den Tanzanianske stat. For Det Norske Oljeselskap, derimot er den norske identiteten noe som aktivt mobiliseres i PR-øyemed, men hvor CSR aktivitetene deres i Nord-Irak kan se ut til å bli sammenflettet med lokal politikk karakterisert av patron-klient relasjoner, korrupsjon, osv. I noen tilfeller er bedriftenes aktiviteter utenlands koordinert med den norske stat sine internasjonale ambisjoner (særlig som ?humanitær supermakt?). Likevel er det stor variasjon i nærhet/avstand mellom bedrift og stat der bedriftene opererer i utlandet.

Prosjektet har resultert i faglig oppgradering og reorientering for mange av prosjektdeltakerne, særlig knyttet til debatter om stat, det norske samfunn, bedrifter, og globalisering. Utfordringer knyttet til å studere eliter i eget samfunn har gjort prosjektmedlemmer oppmerksom på og stimulert refleksjon om metodologiske og etiske utfordringer. Innsamlet datamateriale, ny-etablerte nettverk og oppnådde innsikter vil være grunnlag for videre forskning for en rekke av de involverte. Prosjektet vil ha virkninger for de bedrifter som har vært involvert i prosjektet ved at studier av ulike måter CSR utspiller seg på åpner opp for mer reflektert tilnærming til hvordan CSR håndteres i bedriften. Relevante enheter innen norsk statsforvaltning har uttrykt stor interesse for prosjektets funn. Gjennom forventet videre dialog med disse aktørene håper vi å bidra til effekter på samfunnsnivå ved at debatter om statseierskap, energipolitikk, bærekraft og utenlands-engasjement blir mer nyanserte.

When Norwegian energy companies invest abroad - in projects that often involve contested environmental and social issues - they must relate to standards for corporate social responsibility (CSR). Recent anthropological work on CSR has mainly focused on privately owned companies and how they, particularly within the energy sector, increasingly bypass the state. The largest Norwegian energy companies, in contrast, are wholly or partly state owned. Considering that CSR often articulates typical neoliberal governance techniques, does it make a difference whether the corporate ethics of a company is framed in relation to a corporatist state and based in a 'Nordic model of CSR'? This project will explore this question by focusing on the CSR work of three Norwegian energy companies, representing varying ownership models: Statkraft, Statoil and Det Norske Oljeselskap. We ask how CSR policies are shaped by the following factors: state ownership, the Nordic corporate model for company-state-society interaction, a globalized CSR discourse, resistance and negotiation in country of operation, and the materiality of energy and environment. Aiming to track empirically the production, circulation, reformulation and outcomes of CSR policy and practice, case studies will follow the whole chain in the CSR process and focus on company headquarters (in Oslo and London), the companies' country offices, as well as the project sites and affected local communities in Canada, Northern Norway, Tanzania, Turkey, Indonesia, Brazil, and Kurdistan-Iraq. The project will draw together researchers in Norway and Britain. We seek full funding from NFR for two of the case studies, including a PhD position, and support for fieldwork for two case studies. In addition we will include three ongoing PhD projects. The project is innovative in bringing all these case studies under one umbrella, providing synergy effects that will enable us to make a substantial contribution to the anthropological study of CSR.