Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Undermining Hegemony. The US, China, Russia, and International Public Goods Substitution

Alternativ tittel: Hegemoni-undergraving: USA, Kina, Russland og utskifting av offentlige goder

Tildelt: kr 8,5 mill.

Utgangspunktet for prosjektet Undermining Hegemony har vært pågående endringer i verdensordenen. Uttrykket verdensorden henspiller ofte på hvor mange stormakter som finnes pluss hva slags relasjoner de har seg imellom. Under Den kalde krigen sto USA og Sovjetunionen mot hverandre, og man snakket om en bipolar verdensorden. Etter 1992 ble det vanlig å snakke amerikansk hegemoni eller en unipolar verdensorden, snarere enn en bipolar orden. Utover 2000-tallet har den opplevde USA-dominansen avtatt, og mange har spurt seg om vi er på vei mot en multipolar verdensorden, en orden der flere enn to stormakter opprettholder forholdsvis jevnbyrdige styrkeforhold? Spesielt fremstår Russland og Kina som direkte utfordrere, mens andre stater fremstår som støttespillere for den nåværende verdensordenen med USA i spissen. Eksisterende debatter om verdensordenens karakter har i svært stor grad blitt redusert til et spørsmål om stater opptrer for eller mot USA. Dette gir et fortegnet bilde både av hvordan det amerikanske hegemoniet fungerer, og hvordan andre aktører forholder seg til dette hegemoniet. I Undermining Hegemony har vi forsøkt å nyansere bildet ved å sondre mellom direkte antihegemoniske strategier, som er rettet mot hegemonen og hegemoniet selv, og indirekte antihegemoniske strategier, som er rettet mot de reglene og institusjonene som oppebærer hegemonens verdensorden, og som søker endring innenfra. I motsetning til mange andre har vi ikke hatt primærfokus på de direkte strategiene, men på de indirekte, og vi har spurt om de har potensiale til å uthule dagens amerikanskledede verdensorden. Konkret har vi sett på hvordan USA, Kina og Russland konkurrerer om å levere internasjonale offentlige goder, som for eksempel lån og sikkerhetsgarantier. Selv om stormakter som Russland og Kina ikke nødvendigvis er ute etter å uthule verdensordenen, vil det kunne være en mulig bieffekt når de tilbyr internasjonale offentlige goder som alternativ til de amerikanske. I prosjektet har vi gjennomført intervjuer og feltarbeid i Kina, USA, Island, Grønland, Færøyene og Colombia. Vi har funnet en rekke eksempler på institusjonell uthuling, men også klare eksempler på at små og mellomstore stater utnytter muligheten til å spille på flere stormakter, til å skaffe seg bedre tilgang på goder fra USA. Vi har også videreteoretisert betydningen av uthuling av hegmoniet ved å trekke på nettverksteori. De mer teoretiske arbeidene har gått rett inn i den pågående faglige debatten om den liberale verdensordens fremtid, og prosjektet har generert betydelig interesse også utenfor akademia. Ved prosjektets avslutning er to bøker fra prosjektet til vurdering hos forlag, mens et spesialnummer av tidsskrift er under utgivelse. Videre er 9 fagartikler allerede publisert, mens 3 er under utgivelse og 2 er til vurdering.

Undermining Hegemony har hatt helt klar akademisk effekt, ved å produsere forskning på et hyperaktuelt felt. Denne forskningen har allerede fått stor oppmerksomhet internasjonalt. For NUPI har prosjektet bidratt til viktig teoretisk kompetanseutvikling. Det er også faglig viktig for NUPI å gjøre teoretisk informert arbeid på Norges nærområder, for å bevare og styrke fagmiljøets internasjonal akademiske relevans og lokale aktuelle relevans. Prosjektet har i tillegg vært viktig for å bevare og utvikle internasjonale akademiske nettverk, og har allerede ledet til nye prosjekter og søknader. Utenfor akademia, har prosjektet blitt møtt med stor interesse både i Norge og USA. I Norge har det vært betydelig interesse fra departementene for seminarene der funnene har blitt presentert, og i USA har forskere fra prosjektet gitt briefings blant annet i State Department.

Developments in the last fifteen years have driven renewed interest in hegemonic-stability and power-transition theory. The persistence of US-centered primacy during the 1990s produced new arguments for the stability of unipolar orders recent attention to the rise of China has made the dynamics of power transitions a central concern for work on grand strategy and interstate security. A key question here, is whether states are status quo or revisionist powers. However, theorists of hegemonic orders pay surprising little attention to the power politics of international order itself, and the mechanisms behind a hollowing out of such orders. Our take on these widely discussed issues will therefore be a framework understanding the US, China, and Russia as engaged in a competition to provide public goods in exchange for support. What is missing from traditional approaches and their views on public goods, is that rising powers have a much broader array of strategies at their disposal than either to challenge or assimilate the hegemon. There can be struggles to challenge the order in itself, without necessarily subduing to or directly challenging the hegemon as an actor. Rather than a direct challenge to the US as a hegemon, we contend that the US hegemonic order itself risks being hollowed out. Although states may not always intend to hollow out liberal order, public-goods substitution often undermines its rules and norms. It does so with or without directly challenging the power-position of the hegemon. These questions do matter, because such developments are at the centre of contemporary theoretical and practical debates, from discussions over multipolarity, US power, and the rise of the BRICS countries, to Russias annexation of Crimea, and Russian and Chinese bids for the Arctic. The project will deliver empirical findings based on fieldwork and interviews in China, Russia, the United States, Iceland, Greenland, Kazakhstan, Brazil, and Colombia.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder