From zero to hero? Explaining the European Parliaments influence on EU external trade policy

Prosjektet 'From zero to hero? Explaining the European Parliament's influence on EU external trade policy', har hatt som mål å forstå Europaparlamentets innvirkning på Den europeiske unions (EU) handelspolitikk. EU er verdens største og mektigste handelsblokk. Derfor er EUs handelspolitikk også Unionens viktigste utenrikspolitiske instrument. For øyeblikket er EUs rolle som internasjonal handelsaktør under betydelig press. Ikke bare er den kinesiske økonomien forventet å vokse seg større enn i den vestlige delen av verden. Finanskrisen har også gjort at forventningene til EUs handelspolitikk har vokst. I tillegg til disse eksterne faktorene, er EUs handelspolitikk også utsatt for økt press på hjemmebane. Lisboatraktaten ga Europaparlamentet betydelig makt over utforming av EUs handelspolitikk. At parlamentet nå kan være med å bestemme over handelslovgivning og ha veto over internasjonale handelsavtaler har utløst en liten revolusjon på feltet. Spørsmålet er i hvilken retning Europaparlamentet vil ta EUs handelspolitikk? I nylige forhandlinger har Europaparlamentet demonstrert sin målsetning om å sette preg på handelspolitikken. I den første avtalen som ble inngått etter at Lisboatraktaten trådte i kraft Frihandelsavtalen med Sør-Korea - var Europaparlamentets press avgjørende for utformingen av en såkalt beskyttelsesklausul som er ment å beskytte særlig nasjonale bilindustrier. I forhandlingene om det Transatlantiske Handels- og Investeringspartnerskapet mellom EU og USA nylig, frontet Europaparlamentet krav om endring av investor-stat tvisteløsningsmekanismen, og bidro til at Kommisjonen lanserte ideen om en permanent multilateral domstol. Europaparlamentet kan bidra til å øke nasjonale forskjeller og dermed komplisere internasjonale forhandlinger ytterligere. Eller det kan, gjennom sitt bredere politiske perspektiv, fungere som en talsmann for en mer normativ tilnærming til handelspolitikken. Funnene fra denne studien viser at Europaparlamentet befinner seg i et dilemma: for å skaffe seg innflytelse over handelspolitikken må parlamentarikerne spille på lag med Europakommisjonen og Rådet. Dette innebærer blant annet å godta regler for hemmelighold for å sikre tilgang til informasjon og ekspertise. Problemet er at dette kan medføre at Europaparlamentets rolle som arena for demokratisk, offentlig debatt svekkes. Prosjektet har vært ledet av postdoktor Guri Rosén, som er ansatt ved ARENA senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, hvor hun tilbrakte det tredje året av prosjektperioden etter å ha vært de to første årene ved Centrum för Europaforskning Göteborg Universitetet (CERGU). Flere vitenskapelige manuskripter er publisert som artikler i blant annet Journal of European Public Policy, West European Politics og Journal of European Integration. Hun har presentert sin forskning på en rekke seminarer og konferanser, inkludert de sentrale konferansene innenfor fagfeltet, arrangert av organisasjoner som APSA, CES, UACES og ECPR. Hun har vært medarrangør av en stor flerfaglig konferanse om TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) ved Göteborgs Universitetet 14.-15. mars 2016. Konferansen inneholdt også en forelesning og debatt med EUs handelskommissær Cecilia Malmström. I mars 2017, organiserte hun også en internasjonal workshop i Gøteborg med tittelen "The new politics of EU external relations". I 2019 vil et spesialnummer, basert på denne workshopen, bli publisert i Politics and Governance med tittelen ?Parliamentary Impact on Politicised Policies? (i samarbeid med Christine Neuhold, Maastricht University).

-

The EU's external trade policy is the strongest manifestation of the EU as an international actor. With the Lisbon Treaty, the European Parliament (EP) gained considerable powers over trade policy, which it is now putting to full use. However, there is very little research on the actual impact of the EP's new powers. The purpose of this project is to investigate what kind of influence the European Parliament exerts on trade policy, and how its impact can be explained. The project studies the EP's influence on trade at three different levels of analysis. First, the EP will have to grapple internally over how to prioritize. Secondly, it has to collaborate with the Council and the Commission to be able to influence trade regulations and negotiations of international trade agreements. Finally, this will determine how the EP affects the EU as a trade power and as an international actor. Due to the emergence of new economic powers and the financial crisis, the EU's trade policy is under unprecedented pressure. Thus, knowing how the EP establishes its policy and is able to influence EU policy, is crucial to understand the EU's global role. The EP will likely try to force its own agenda on the EU's trade policy. The project aims to shed light on the factors that determine this agenda as well as to what extent there has been a shift in the balance of power between the EU institutions. The EU's trade policy is a carefully constructed collective effort. The EP's new powers has brought a small revolution to the field by introducing a rather unpredictable actor that is more preoccupied with politics than technical details. The EP could add force to national divisions and potentially complicate international negotiations, or become an advocate for non-trade objectives pulling trade into the realm of foreign policy. Either way, the EP now has the capacity to define the EU's power and purpose on the international arena, and it is the goal of this project to explain how.