Politics of Popular Music in a Changing Latin America: Brazil, Haiti Cuba

Ambisjonen med dette tverrfaglige forskningsprosjektet var å studere populærmusikkens rolle i sosiale og politiske bevegelser i dagens Brasil samt å undersøke hvordan musikk bidrar til nasjonsbygging og politisk kritikk på Cuba. Via et kvalitativt fortolkende forskningsdesign har prosjektet utforsket hvordan musikk påvirker politiske følelser, bevegelser og identiteter via rytmiske og melodiske strukturer i kulturell praksis inspirert av Jacques Ranciere´s argument om at estetiske erfaringer skaper nye politiske felleskap. Studiet har kombinert antropologiske, sosiologiske og musikkvitenskapelige perspektiver og metoder. Studiet er gjennomført via et 10 måneders langt feltarbeid i Brazil i perioden 2016-2018 (9 måneder i sammenhengende i 2016-17 og ca. en måned i 2018 under presidentvalget) og ca. 6 måneders feltarbeid på Cuba (2018). Funn fra feltarbeid i Brasil har illustrert hvordan fengende rytmer og melodier er en sentral del av politiske protestbevegelser i praksis. Studiet har vist hvordan demonstrasjoner for og imot tidligere president Michel Temer, og knyttet til dagens president Bolsonaro, artikuleres via sang og rytme. Fengende rytmer og sangbare melodier binder demonstranter sammen i emosjonelle felleskap og gjør at politiske slagord og verdier utrykkes og repeteres. Slik sett er spesifikke musikalske strukturer med på å forme det politiske, blant annet ved å binde sammen en meget heterogen «Ut med Temer-bevegelse», «Lula Livre bevegelse» via felles rytmer, sang og dans utrykt i gateprotester. Denne formen for musikalsk politikk kommer også til utrykk via repetisjon ettersom politiske slagord synges flere ganger. Andre funn fra Brasil viser hvordan brasiliansk populærmusikk utvider offentlige diskusjoner knyttet til hva politikk skal handle om ved at demonstranter gir stemmer til marginaliserte grupper via musikalsk praksis (for eksempel svarte, kvinner, personer som bor i favelaen etc.). Forskningsprosjektet har også kastet lys over hvordan musikk brukes i valgkamper via såkalte politiske jingles til de ulike presidentkandidatene. Dette illustrerer hvordan musikk er en sentral del av politisk markedsføring i Brasil og hvordan ulike lydbilder kjører rundt i bestemte nabolag for å påvirke velgere via musikk. Studiet fra Brasil har vist hvordan musikk og musikalsk praksis er en integrert del av politisk liv i Brasil. Studiet fra Cuba ble gjennomført via et seks måneders feltarbeid i Havanna i 2018. Funn fra studiet viser hvordan cubansk populærmusikk (salsa, reggaeton, rumba etc.) styrker mer nasjonalistiske revolusjonære verdier ved å forsterke forestillinger om hva som binder cubanere sammen. I disse prosessene skaper musikken en felles glede, stolthet og erfaring av skjønnhet knyttet til ideer om cubanske felleskap. Samtidig artikulerer den cubanske populærmusikken andre verdier knyttet til afrikanisme og politisk kritikk. I en slik forstand er cubansk populærmusikk politisk heterogen. Funn fra feltarbeid på Cuba viser at det er et større rom for politisk kritikk via cubansk populærmusikk enn i den cubanske offentligheten forøvrig. Prosjektet viser hvordan dette kommer særlig til utrykk i live-konserter via improvisasjon da improvisasjon er basert på et politisk prinsipp om frihet til å synge om hva man vil i øyeblikket. I motsetning til CDer og andre innspillinger som sensureres av et statlig musikkdistribusjonsapparat er live-konserter og improvisasjoner vanskelig å kontrollere for den cubanske stat. Samtidig er slike improvisasjoner en sentral del av cubansk kultur og dette har bidratt til at improvisasjon i konsert-sammenheng ofte skaper nye arenaer for politisk kritikk ved at publikum synger med på refrenger og lignende (ofte via call and respons). Oppsummert har funn fra prosjektet illustrert musikkens politiske kraft på Cuba knyttet til nasjonalisme, afrikanisme og politisk kritikk

Prosjektet har skapt en større forståelse for den politiske betydningen til musikk i Brazil og Cuba og kastet nytt lys over de intime relasjonene mellom emosjonell og politisk overbevisning. Den har vist hvordan populærmusikkens spiller en sentral rolle i sosiale og politiske bevegelser i dagens Brasil og hvordan musikk bidrar til nasjonsbygging og politisk kritikk på Cuba. Den har bidratt til teoretisk utviklingen ved å refortolke politisk og sosial teori samt forståelser av estetikk og musikk på en ny måte. Den har også bidratt til større oppmerksomhet om de kulturelle, musikalske og politiske prosessene i disse landene via en rekke medieoppslag, intervjuer på radioen, og nylig utgivelse av en dokumentarfilmserie i 5 deler i samarbeid med Brasilianske forskere som kaster lys over hvorfor Bolsonaro ble valgt. Prosjektet har bidratt til økt oppmerksomhet knyttet til utviklingen i Brazil og Cuba.

This project explores the politics of popular music in a changing Latin America via the role of music in presidential election campaigns and nation-building in Haiti, as well as music as political protest in Cuba and Brazil. Drawing on these case studies, the project describes how the aesthetic impact of popular music both reflects and shapes politics, in contrast to existing studies that view music exclusively as an expression of political causes, institutions, and power struggles within established social movements. The overall research question is: How does popular music shape participatory democracy and contest state politics in present-day Latin America? The question will be answered by investigating how political sentiments, values, ideas, and visions are expressed and constructed in popular music drawing on ethnographic data (participant observation, interviews), media texts (e.g. Facebook, YouTube, newspaper, radio) and music texts (songs, concerts). The following sub-research questions will serve to operationalize the larger question. (i) How did popular music influence the 2011 presidential election in Haiti? (ii) What is the role of popular music in the production, preservation, and development of the sociopolitical protest movement in present-day Brazil? (iii) How does popular music express sociopolitical critique and circumvent censorship in today's Cuba? The study illuminates how music is implicated in the construction of participatory democracy by changing the frameworks of what is heard, said, rapped, and sung about a subject matter, and the people that can take a share in political discussions. This is particularly relevant for studying politics in newly democratic countries (Haiti, Brazil), and totalitarian states (Cuba), with strong music traditions and weak political institutions, as music may potentially shape the voice of the people and contribute to democratic legitimation -or critique - of state politics.