Kriterier for strukturering av informasjon i helsevesenet - Sørlandet sykehus HF

Med strukturering av ustrukturert informasjon i helsevesenet forstås konseptualisering av informasjon, enten manuelt (f.eks. utvikling av ICD-10 diagnosekodeverket og openEHR-arketyper) eller automatisk (ved hjelp av algoritmebaserte teknologier som analyserer den ustrukturerte delen av pasientjournalen), og som skaper atomistiske konseptuelle substitusjoner som representerer mening i ustrukturert helseinformasjon. Estimater antyder at ustrukturert informasjon utgjør så mye som 80-90% av all informasjon i pasientjournalen. Ved å øke andelen av pasientjournalen som er strukturert, økes andelen som er maskinlesbar. Dette kan potensielt ha stor innvirkning på fremtidige helsetjenester, ved for eksempel at helseinformasjon som er aktuell for å utøve nødvendig helsehjelp lettere kan gjøres tilgjengelig på tvers av helseinstitusjoner. Fokus for dette forskningsprosjektet er strukturering av klinisk informasjon i helsevesenet, med særlig fokus på implementering, bruk og evaluering av regler og maskinlæringsbaserte algoritmer (dvs. metoder for automatisk strukturering av helseinformasjon) for klinisk beslutningsstøtte.

Overordnet har gjennomføringen av prosjektet gitt en større forståelse for muligheter og begrensninger knyttet til implementering og bruk av maskinlæring/kunstig intelligens for klinisk NLP og klinisk beslutningsstøtte. Det forventes at det vil bli publisert flere forskningsartikler som bygger på resultatene fra prosjektet. Videre har prosjektet bidratt til kompetansebygging i Sørlandet sykehus knyttet til bruk av maskinlæring/kunstig intelligens. Denne kompetansen vil også komme resten av helsevesenet til gode gjennom fremtidig utveksling av informasjon og samarbeid.

Det pågår en utvikling i helsevesenet, fra dokumentering i fritekst til at man i større grad dokumenterer strukturert informasjon. Flere systemleverandører utvikler for tiden neste generasjon PAS/EPJ-system som i større grad vil ha mulighet for å lagre strukturerte data som kan sammenstilles og presenteres på en måte som er tilpasset det enkelte helsepersonells situasjonsbestemte behov. Et eksempel her er DIPS-Arena for spesialisthelsetjenesten, som gjør bruk av openEHR-arketyper og templater/maler for å strukturere og presentere helseinformasjon. Det forventes at helseforetakene som bruker DIPS Classic i løpet av perioden 2015-2020 gradvis vil fase dette ut og ta i bruk DIPS Arena. Dette gjelder også for helseforetakene i Helse Sør-Øst, herunder Sørlandet sykehus. Gjennom blant annet Stortingsmelding "En innbygger, en journal" fremkommer det at norske myndigheter vil satse mye på eHelse i årene som kommer. Denne satsningen skjer på bakgrunn av forventninger om betydelige gevinster. En viktig forutsetning for å kunne realisere dette er standardisering og strukturering av helseinformasjon slik at informasjonen blant annet kan kommuniseres effektivt og ha gjenbruksverdi for aktørene som samhandler. Forskningslitteratur viser at det i en del tilfeller er et gap mellom postulerte og empirisk demonstrerte gevinster ved innføringen av nye teknologier i helsevesenet. Den viser også at helseinformasjon i varierende grad egner seg for strukturering, og en sentral utfordring fremover vil bli identifisering av helseinformasjon som egner seg for strukturering. Dette kommer også til uttrykk fra det kliniske fagmiljø. Fravær av et rammeverk som muliggjør kunnskapsbaserte og helhetlige vurderinger knyttet til helseinformasjons egnethet for strukturering og motivasjonen for dette, synes å være en utfordring i denne sammenhengen. Dette prosjektet søker å identifisere kriterier for strukturering av helseinformasjon, og i neste omgang definere og evaluere et slikt rammeverk.