Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i regionalforvaltningen i Nordområdet på 1700-tallet

Prosjektet ønsker å sette et sammenlignende søkeløys på ulikheter og likheter i dokumentasjonsstrategiene i forhold til språk og etnisitet i Nordområdet på 1700-tallet, og hvordan disse kommer til syne i arkivdanningen. Dette vil bli gjort gjennom empiriske undersøkelser i arkivene etter sentral- og lokaladminitrasjon i Danmark-Norge og Sverige. Undersøkelsesområdet omfatter Troms og Finnmark i Norge og Norrbotten med Tornedalen i Sverige.

Fra et arkivvitenskaplig synspunkt har studiet gitt ny kunnskap om dokumentasjonsprosessene på 1700-tallet. En slik kunnskap om arkivene vil også bli benyttes til formidling mot publikum og til å spre kunnskap i fagmiljøet. Kjennskap til arkivene er en forutsetning for å drive målrettet og kunnskapsbasert veiledning og formidling mot allmennheten og forskere. For Statsarkivet i Tromsø er dette en sentral samfunnsoppgave. Resultatene fra undersøkelsen vil bli presentert både internt i fagmiljøet og i populærvitenskapelige fora, i tillegg til å foreligge i form av en doktorgradspublikasjon.

1700-tallet var en periode preget av vekst i statsapparatet og sterk folkevekst i Nordområdene. Samtidig var spesielt den første delen av perioden preget av krig og uroligheter som førte til stor bevegelighet i befolkningen i undersøkelsesområdet. I Troms og Finnmark har dette gitt seg uttrykk i at spesielt kvenene fremtrer som en gruppe som kommer i myndighetenes søkelys blant annet som resultat av en mer differensiert skattelegging av de ulike etniske gruppene. I samme tidsperiode intensiveres misjonsvirksomheten mot samene. Utvidelsen av sentral og lokal administrasjon gjenspeiler seg i en kraftig økning i dokumentproduksjonen i løpet av hundreåret. På mange måter er det i denne perioden de moderne arkivene blir til. Både når det gjelder journalføring og protokollførsel kan vi iaktta en voldsom utvikling. I dag er imidlertid arkivene fra 1700-tallet i altfor liten grad benyttet som kildemateriale. Dette har sin årsak i at de er vanskelig tilgjengelig fordi det forutsetter spesielle kunnskaper i gotisk skrift, men kan hende spesielt fordi ordningsgraden i arkivene er lavere enn arkiver fra mer moderne perioder. Dette gjør at det blir vanskeligere for forskere og for allmennheten å trenge inn i disse arkivene. Det er derfor viktig fra et arkivvitenskaplig synspunkt å studere denne perioden spesielt både for å kunne undersøke dokumentasjonsprosessene nøyere og slik gi ny kunnskap, men også for å skaffe kunnskap om arkivene som kan benyttes til formidling mot publikum og til å spre kunnskap i fagmiljøet. Kjennskap til arkivene er en forutsetning for å drive målrettet og kunnskapsbasert veiledning og formidling mot allmennheten og forskere. For Statsarkivet i Tromsø er dette en sentral samfunnsoppgave. Målet er fullført forskerutdanning som skal lede fram til doktorgrad. PhD-avhandlingen er tenkt gjennomført som en monografi.