Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Et helhetlig ledelsesperspektiv i møte med kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer i integreringen av minoritetsspråklig arbeidskraft

Alternativ tittel: A holistic management perspective in handling challenges concerning communication and interaction in multicultural workforces

Tildelt: kr 1,5 mill.

Basert på et pågående aksjonsforskningsprosjekt undersøker denne studien hvordan ledere kan tilrettelegge for organisatorisk læring i en interkulturell kontekst. Utvikling og implementering av læringsmodellen MIKS (akronym for muligheter, integrasjon, kultur, språk); en systematisk tilnærming til opplæring og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten i Larvik kommune, er det empiriske objektet for studien. Målet med MIKS er å sikre brukerne tjenester av god kvalitet, ansatte et godt arbeidsmiljø, fremme integrasjonsprosesser på arbeidsplassen, og stimulere til kontinuerlig kollektiv læring og kompetanseutvikling gjennom daglige arbeidsoppgaver. Læringsprogrammet retter seg derfor både mot å kvalifisere minoritetsspråklige til helsefaglig utdanning og bistå helse-/ sosialfaglig personell med utdanning fra hjemlandet så de kommer i arbeid som sykepleiere, helsefagarbeidere eller annet relevant arbeid iht. utdanning, og mot å øke interkulturell kompetanse i organisasjonens enheter, med gjensidig læring som sentralt perspektiv. Viktige spørsmål er: Hvilken betydning har kontekst og læringsagenda for organisatorisk læring? Hvordan oppstår læring, hva slags læring skjer og hvordan uttrykkes det med tanke på kvalitet i tjenestene og integrasjonsprosesser? Hva bidrar til og hvordan tilrettelegges det for læring? Hva er viktigheten av ledende praksis? Noen foreløpige funn: «Det trygge læringsrommet» Gjennom intervjumaterialet fra både kursdeltakere, faddere og avdelingsledere ser det ut til at deltakelse i MIKS-programmet bidrar til å skape personlig trygghet, trygge relasjoner og gjensidig tillit - og at nettopp denne sikkerheten skaper gunstige læringsbetingelser. Det ser også ut til at dette trygge rommet stimulerer en læringsadferd som kjennetegnes ved å stille spørsmål, være åpen, sjekke ut og lære av misforståelser, snakke om feil og vanskelige situasjoner, som resulterer i læring både på individ- og gruppenivå. Kursdeltakere refererer til forbedrede språkkunnskaper, samt forståelse og kunnskap om det praktiske arbeidet, rutinene og retningslinjene i avdelingene. Faddere uttrykker hvordan de utvikler og forbedrer seg som helsearbeidere, fordi de må forklare ikke bare hva de gjør og hvordan de gjør det, men også hvorfor ? dette får dem til å reflektere over deres egne praksiser. Ledere uttrykker at læring og erfaringer gjennom deltakelse i programmet gir stor hjelp i arbeidet med å sikre kvalitet i daglige aktiviteter. Det "trygge læringsrommet" ser ut til å fremme integrasjonsprosesser ved økt forståelse, respekt, åpenhet og toleranse for forskjeller / hva som synes å være rart, og dermed mindre skepsis, irritasjon, frustrasjon og mistillit. Ledere på virksomhetsnivå understreker betydningen av programmets organisering og systematikk, og at programmet svarer opp opplevde behov, som viktig for å prioritere gjennomføring. Det er også funn som peker på utfordringer knyttet til ressurser og bruk av tid. Videre undersøkelser fortsetter å identifisere andre utfordringer / mulige hindringer for læringsprosessen, samt hvordan kontinuerlig læring som holdning og praksis kan opprettholdes i det lange løp. Hva skal til for å holde det i gang? Relevans og samfunnsmessig innvirkning: Organisatorisk læring er et felt med omfattende forskning, men lite er relatert til offentlig sektor. Det er lite forskning på området som ser på organisatorisk læring i sammenheng med interkulturell kommunikasjon, og forskning som undersøker hvordan interkulturell kommunikasjon fremmer, snarere enn hindrer organisatorisk læring. Det er en utbredt tendens i helse- og omsorgssektoren og i arbeids- og samfunnsliv for øvrig å redusere kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer til å handle om innvandrers språkferdigheter / språkbegrensninger, og dermed rettes tiltak i stor grad inn mot språkkrav. Dermed er virkningen av interkulturelle kommunikasjonsfaktorer i stor grad ignorert og behovet for interkulturell kompetanse for å sikre gjensidig forståelse tillegges ikke tilstrekkelig vekt. Det antas derfor at denne studien gjennom sitt fokus, har potensiale til å frembringe kunnskap av betydning og relevans både lokalt og nasjonalt, og utover helse- og omsorgssektoren. Studien kan også bidra i den offentlige integrasjonsdebatten. Dette prosjektet involverer Larvik kommune i forskning på nye måter. En offentlig Ph.D gir nærhet til forskningen og vi har gjennom prosjektet tatt initiativ til dialog med Norges Forskningsråd og VID Spesialisert Universitet om hvordan kommune, utdanning- og forskningsinstitusjoner kan samhandle videre om praksisnær forskning. Det er gjennomført ett dialogforum og flere vil komme.

-

Denne empiriske studien har Lederes tilrettelegging for organisasjonslæring i en interkulturell kontekst som overordnet tema og utforsker og belyser mangfold og arbeidsintegrering som mulighet til læring og utvikling i organisasjoner. Studien er del av et aksjonsforskningsprosjekt i Larvik kommune (aksjonsforskning i egen organisasjon) knyttet til rekruttering og integrering av minoritetsspråklige arbeidstakere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene som startet opp høsten 2010 og ble implementert i ordinær drift fra 2013. Utviklingen og implementeringen av et læringstiltak rettet mot å møte kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer mellom ansatte utgjør aksjonen i prosjektet, og temaet belyses ved å studere dette læringstiltaket. Organisasjons-læring har fått økt fokus og aktualitet i et arbeidsliv som i økende grad preges av kompleksitet og stadige endringer, og hvor økende kulturelt og språklig mangfold forsterker den arbeids- og yrkesmessige kompleksiteten. Kommunal helse- og omsorgssektor er et godt eksempel på en slik utvikling. Selv om det økte mangfoldet rommer potensiale for arbeidstakeres og organisasjoners læring, utvikling og vekst, genererer det også betydelige utfordringer som kan hindre eller vanskeliggjøre læring. Dette spenningsfeltet utgjør studiens utgangspunkt. Organisasjonslæring er et stort felt med en omfattende mengde forskning og hvor hovedvekten av forskningen er basert på konseptuelt fokus og teoretisk beskrivelse av læringsprosessene. Mer empirisk forskning er derfor etterspurt. Videre påpekes behov for mer forskning som ser på organisasjonslæringsprosesser i sammenheng med ledelse/ lederpraksis. Forskning knyttet til offentlig sektor er underrepresentert i litteraturen på feltet; ut i fra sektorens omfang og det at ulike organisasjoner innen offentlig sektor har vært igjennom store reformer med de behov for å skape og dele organisasjonskunnskap som det utløser, antas utforskning av særskilte trekk som påvirker læring og kunnskap i offentlige virksomheter å kunne bidra til å øke kunnskapen på tvers av alle typer organisasjoner. Få studier omhandler sammenhengen mellom organisasjonslæring og interkulturell kommunikasjon. Tidligere forskning refererer til faktorer i den interkulturelle kommunikasjons-prosessen som påvirker organisasjonslæring og hemmer/ hindrer informasjonsoverføring og kunnskapsdeling. Det påpekes behov for forskning som undersøker hvordan interkulturelt mangfold og kommunikasjon kan fremme organisasjonslæring. I norsk arbeidssammenheng er dokumentasjonen på hva som er gode og mindre gode arbeidsmetoder/ programmer for å styrke mangfold og integrering mangelfull. Studien har som mål å generere kunnskap som svarer opp disse behovene. På bakgrunn av dette tar studien utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan ledere legge til rette for organisasjonslæring i en interkulturell kontekst? Problemstillingen er operasjonalisert i følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilken betydning har kontekst og læringsagenda for organisatoriske læringstiltak? 2. Hva gjør ledere for å legge til rette for organisasjonslæring? 3. Hvordan institusjonaliseres læringen? Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Som teoretisk linse brukes Crossan, Lane & Whites (1999) 4 I-rammeverk for organisasjonslæringsprosessen (intuiting, interpreting, integrating, institutionalizing). De fire subprosessene binder sammen læring på individuelt, gruppe- og organisasjonsnivå, og binder dermed også sammen individuell og sosial læringsteori. Datamaterialet er basert på fokusgruppe- og individuelle intervjuer med deltakere og involverte på ulike nivåer i organisasjonen (utvalget representerer perioden 2011-2016), samt prosessdata fra aksjonen i prosjektet (prosjektrapporter, evalueringer fra deltakere, kurs- og undervisningsplaner etc.). I tillegg bidrar nasjonale og kommunale policydokumenter som gir føringer for det som studeres med viktig bakgrunnsinformasjon. Data er analysert ved tematisk innholdsanalyse i en gjensidig dialog mellom data og teori. Funn knyttet til forskningsspørsmål 1 belyser hvordan læring skjer og hva som muliggjør denne, hva som læres og hvilke endringer som skjer som følge av læring. Funn knyttet til forskningsspørsmål 2 belyser hvordan ledere skaper felles forståelse for læringsmål og –hensikt, hvordan ledere sikrer oppfølging og støtte, hvordan de skaper konstruktive læringsrammer og hvordan de sikrer deltakelse og utbredelse i organisasjonen. Funn knyttet til forskningsspørsmål 3 belyser hvilken læring som institusjonaliseres, hvordan institusjonaliseringen skjer, og hvilken betydning institusjonaliseringen har for videre læring og for det som var læringstiltakets formål: å styrke tjenestekvalitet og integreringsprosesser.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder