Vann og avløpsanlegg utgjør en viktig del av samfunnets kritiske infrastruktur. Det er derfor viktig at vann og avløpsnettet har en slik tilstand at vannledningsnettet kan levere sikkert og godt drikkevann og at avløpsnettet kan samle opp og lede vekk avløpsvann på en trygg og god måte. Det er mange faktorer som påvirker tilstandsutviklingen og behovet for fornyelse av ledningsnettet. Ledningsnettet i seg selv forfaller, men også eksterne forhold slik som klimaendringer, demografiske endringer, utbygging av annen infrastruktur, implementering av Vannforskriften, sterkere søkelys på bærekraft og redusert energibruk og samfunnets økte krav til VA-systemene vil påvirke fornyelsesbehovet av VA-ledningsnettene framover.
En nyere Norsk vann rapport viser at det vil koste 490 milliarder kroner frem til 2030 for å oppgradere alle vann- og avløpsanleggene i hele landet til et nivå slik at drikkevannet sikres. Rapporten er derimot basert på grove anslag og det ligger dermed stor usikkerhet i tallene. Et av de mest kritiske spørsmålene en må stille seg er om det årlig fornyes nok av ledningsnettene til å holde tritt med forfallet. En bør sikre seg at en ikke skifter ut for lite, slik at det bygges opp et stort etterslep av fornyelse som kommende generasjoner må ta regningen for. I den andre siden av veien kan man også gå i grøften ved at man investerer mer i fornyelse av ledningsnett enn nødvendig. Det er derfor viktig å finne det reelle behovet for hver enkelt kommune og for Norge som helhet.
Doktorgradsarbeidet har tatt sikte på å gi en analyse av ledningsnettenes nåværende tilstand og framtidige utvikling hvor man tar hensyn til eksterne og interne påvirkningselementer og drivere. Å kvantifisere driverne som grunnlag for nødvendig investeringsbehov er en utfordring, men en nødvendig øvelse for å få kontroll på alle aspekter rundt problemet. Arbeidet har tatt sikte på å forbedre eksiterende modeller for beregning av langtids fornyelses og investerings behov. Et rammeverk for bærekraftig fornyelsesplanlegging er utarbeidet for oppgaven. Rammeverket og metoden som er utviklet for å forbedre beregning av nødvendig rehabiliteringsbehov er anvendt på norske data over vann og avløpsnett for å beregne rehabiliteringsbehov og investeringsnivå i norske VA-nett inntil 2040.
Forbedret fremgangsmåte for å beregne nivå av investering i fornyelse av vann og avløpsnett. Metoden tas allerede i bruk av noen norske kommuner, og det er forventet at metoden vil tas i bruk i større grad i årene framover.
En nyere Norsk vann rapport viser at det vil koste 490 milliarder kroner frem til 2030 for å oppgradere alle vann- og avløpsanleggene i hele landet til et nivå slik at drikkevannet og avløpstjenestene sikres. Rapporten er derimot basert på grove anslag og det ligger dermed stor usikkerhet i tallene. Investeringsbehovet vil være stort med tanke på resultatene i State of the Nation rapporten, da spesielt avløpsnettene. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ga ut en rapport om tilstanden på norsk infrastruktur i 2010, kalt State of the Nation. Rapporten kom med nye oppdateringer fra RIF i 2011. I oppdateringen får norsk drikkevannsforsyning karakteren 3 (ut av 5) med en uendret tendens, dvs. at det ikke settes av økte midler til satsing eller produksjon i nevneverdig grad. Avløpsanlegg får karakteren 2 med en negativ tendens, noe som betyr at satsingen og produksjonen har gått ned minst 10 % siden foregående år. Avløpsanlegg i Norge er derfor i en meget kritisk situasjon.
Det er mange faktorer som påvirker tilstandsutviklingen og behovet for fornyelse av ledningsnettet. Ledningsnettet i seg selv forfaller, men også eksterne forhold slik som klimaendringer, demografiske endringer, utbygging av annen infrastruktur, implementering av Vannforskriften, sterkere søkelys på bærekraft og redusert energibruk og samfunnets økte krav til VA-systemene vil påvirke fornyelsesbehovet.
Doktorgradsarbeidet vil ta sikte på å gi en analyse av ledningsnettenes nåværende tilstand og framtidig utvikling hvor man tar hensyn til alle eksterne påvirkningselementer. Å kvantifisere de eksterne driverne som grunnlag for nødvendig investeringsbehov er en utfordring, men en nødvendig øvelse for å få kontroll på alle aspekter rundt problemet. Disse analysene vil sammen danne grunnlag for si noe mer konkret om det framtidige investeringsbehovet. Det endelige resultatet av PhD arbeidet vil væren en anbefaling for framtidig investeringsbehov i norske VA-nett.