Tilbake til søkeresultatene

NORRUSS-Nordområdene og Russland

Mechanisms for Russian-Norwegian Cross-border Petroleum Cooperation in the Arctic

Alternativ tittel: Mekanismer for grenseoverskridende petroleumssamarbeid mellom Norge og Russland i nord.

Tildelt: kr 3,4 mill.

Både Norge og Russland har til hensikt å utvikle petroleumsforekomster i det tidligere omstridte området i Barentshavet. Det er ganske sannsynlig at noen forekomster krysser grenselinjen som ble etablert med delelinjeavtalen i 2010. Delelinjeavtalen tar hensyn til denne muligheten og den fastsetter at grenseoverskridende forekomster skal unitiseres og utbygges i samarbeide mellom lisenshaverne på hver side av grensen. Spørsmålet er om de to sidene har samme tilnærming til slike arrangementer og om norsk og russisk side har samme oppfatning av prinsipper og prosedyrer i avtaler som vil måtte inngås. Norge har erfaring fra unitisering av grenseoverskridende felt i Nordsjøen, mens Russland har andre erfaringer fra grenseoverskridende samarbeid. Unitisering og samarbeide mellom lisenser vil også være underlagt ulikt regelverk i de to landene. Prinsippene som ble etablert i forbindelse med Frigg-feltet i Nordsjøen som ble funnet i 1971 er grunnlaget for alle unitiseringsavtaler Norge senere har inngått. Russland har en mye lengre historie som petroleumsprodusent, men erfaringen er i det alt vesentligste fra onshore. Behovet for å finne løsninger for grensekryssende funn ble påtrengende etter Sovjetunionens oppløsning. An avtale om avgrensning av eksklusive økonomiske soner og kontinentalsokler i Østersjøen ble inngått mellom Russland og Litauen i 1997, en avtale med Kazakhstan i Det kaspiske hav ble undertegnet i 1998. I sist nevnte tilfelle var det store forventninger om petroleumsfunn. Imidlertid adskiller opplegget som ble valgt for leting etter og utvikling av forekomster seg fra modellen som var blitt utviklet av Norge og Storbritannia i Nordsjøen. Ressursene er ikke blitt delt ut fra geografisk lokalisering. Partene har i stedet etablert flere samarbeidsprosjekter for felles utvikling av forekomstene. Hver part har rett til 50 prosent i disse prosjektene, som vil tilsvare andel investert og andel i utbytte. Forøvrig er utviklingen overlatt til spesielt etablerte samarbeidsselskaper, og ikke som i den norske modellen hvor et av selskapene som har en andel i lisensen utnevnes til operatør. Prosjektene i Det kaspiske have har imidlertid ikke skutt fart. Dette skyldes delvis komplikasjoner i den intern russiske lovgivningen som gir Gazprom monopol på rørledningseksport og som fra 2008 gav statsdominerte selskaper monopol på nye offshorefelt, mens leting og tidlige investeringer var gjort av det privateide selskapet Lukoil. Selv om Russlands konkrete erfaringer adskiller seg fra Norge har forskningsprosjektet vist at unitisering slik Norge har gjort det blitt utredet i rapporter utarbeidet for russiske myndigheter. Dette kan bidra til å forklare hvorfor russiske part var rede til å forhandle med Norge om unitisering langs disse linjer. Men ikke alle aspekter ved unitisering av grensekryssende felt i Barentshavet ble løst med delelinjeavtalen. Fortsatt vil intern lovgivning og avtaler mellom myndigheter og selskaper spille en stor rolle. Forholdet og rollefordeling mellom selskaper og myndigheter er forskjellig i Russland og Norge. I Barentshavet har man ennå ikke etablert en omforent modell for felles aktiviteter som har basis i begge parters lovgivning og reguleringer. Et nøkkelspørsmål er knyttet til operatør-begrepet som er helt sentralt i norsk lovgivning og praksis, men som ikke har noen sikker basis i russisk rett. Ulik forståelse av modell for organisering vil være en betydelig utfordring for selskaper som har lisenser, på begge siden av grensen, fordi det vil kunne bety lange forhandlingsprosesser og usikkerhet om hvordan det endelige opplegget vil se ut, noe som til syvende og siste vil påvirke lønnsomheten i et prosjekt. Dette kan gjøre dem tilbakeholdne med å investere i leting nær grenselinjen i utgangspunktet. Men selv om prosjektet har vist at det er objektive forskjeller i norsk og russisk lovgivning og praksis, har vi også funnet at det er mye felles i den underliggende tenkningen. Det er enighet om det overordnede mål for og fordelen med unitisering, nemlig å utvikle en grensekryssende forekomst som en enhet. Hva gjelder sekundære spørsmål, har de to landene hatt ulike tilnærminger. Det gjelder fordelingen av ressursene mellom partene og organiseringen av felles virksomhet. Det må antas at det vil bli diskusjoner om slike spørsmål når en unitiseringsavtale skal forhandles. Men forskjellene er ikke uoverkommelige, selv om det vil kunne ta tid å oppnå enighet. I siste instans vil mye avhenge av partenes interesse for utvikling av grenseoverskridende forekomster.

As petroleum exploration activities start along the Norwegian-Russian boundary in the Barents Sea, government and commercial stakeholders are faced with the prospect of discovering trans-boundary deposits. The Norwegian-Russian delimitation agreement states that trans-boundary fields shall be unitized and developed in cooperation between the license holders on each side of the border. Norway has experience from the application of such mechanisms to cross-border fields along its border with the UK, while Russia has a different set of experiences. Unitization and licensee cooperation will be subject to different legal frameworks. It follows that Russian and Norwegian stakeholders may have differing expectations and approaches toward the management of cross-border deposits. RUNEC addresses three main research questions: 1)What are the shared and unique features of Russian and Norwegian experiences (frames) from international cooperation on cross-border petroleum developments? 2) How does Russian and Norwegian legislation support or challenge unitization and joint field operation? 3) What expectations do stakeholders in Norway and Russia have toward cooperation models in relation to joint field developments in the Barents Sea and what perceptions do Russian and Norwegian stakeholders have about each other?s frames? New knowledge is generated by a unique two-country data set and analyses theoretically based in academic studies of factors influencing cross-cultural business ventures. Data will be collected from empirical studies of past field development experiences and legal regulations, including relevant bilateral treaties and qualitative semi-structured interviews with three stakeholder groups in each country.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

NORRUSS-Nordområdene og Russland

Finansieringskilder