HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Tilnærmingen til bruk av dyr i vitenskaplige forsøk, de 3 R'ene, ble utviklet på slutten av 1950-tallet. 3R-rammeverket tilsier at vitenskapelige eksperimenter skal etterstrebe: i) Forbedring av forsøksdesign med tanke på dyrevelferd, ii) Reduksjon av antall forsøksdyr, og iii) der det er mulig, Erstatte levende dyr med alternativer. I antall er fisk dominerende som forsøksdyr i vitenskaplige forsøk utført i Norge. For eksempel ble det i 2013 benyttet 4,8 millioner fisk innen norsk forskning. Målet med prosjektet 'ENRICH Fish' er å utvikle og teste operative verktøy og arts-spesifikk miljøvariasjon som kan forbedre velferden til atlantisk laks både i anvendt forskning og grunnforskning. Havforskningsinstituttet fullført alle sine forsøk med fokus på effekter av gruppestørrelse,fisketetthet og akklimering til forsøkskar. Målet med gruppestørrelseforsøkene var å finne de minst mulige gruppestørrelsene hvor relevant atferd og velferd ble opprettholdt. Parr og smolt ble holdt ved ulike gruppestørrelser fra 10-200 individer, og resultateneviser at gruppestørrelse har stor betydning for aggresjon innad i grupper, både nivå på, og variasjon i mellom forsøkskar, spesielt hos parr. Skjelltap, som ofte korrelerer med aggressiv adferd, var større og varierte mellom kar i med små grupper. Ved forsøksslutt hadde lakseparren kortisol nivå som korrelerte med gruppestørrelse. Samlet sett gir de ulike velferdsparameterne sammenlignbare resultater ved 10 kg m3 og høyeste tetthet, og dermed anbefales dette som tetthet av fisk i forsøk ettersom det balanserer ønsket om lavest mulig antall fisk (Reduction) og betydningen av det sosiale miljøet som fisketettheten bidrar til (Refinement). ' I et forsøk på effekt av endring av karstørrelse på akklimering, ble parrsom var akklimert til 1 m store kar overført til nye kar som var mindre (0.5 m), like store (1 m) eller større (1.5 m), og holdt der i 9 uker. Fisken i de minste karene hadde redusert appetitt over lengre tid enn i større kar og vokste dermed mindre. Skjelltap var betydelig høyere i de minste karene og lavest i de største. Fisken i 0.5 m kar hadde mer enn fordoblet kortisolnivå sammenlignet med fisken i 1 m og 1.5 m kar i en periode på 2 uker etter flytting før de var normalisert. Resultatene viser at parr bruker lengre tid på å tilpasse seg og produserer dårligere i tilpasningsperioden når de overføres til mindre kar sammenlignet med situasjoner der de overføres til like store eller større kar. Nofima har også fullført alle sine eksperimenter med miljøbasert variasjon. Det første forsøket sammenlignet ulike typer skjul for fisken; på bunnen, flytende, i overflaten eller over vann. Skjulene designet med tanke på at de skulle være enkle, de gi rom for all fisken, og ikke hindre selvrensing i karene. Fisken som hadde skjul flytende i karet viste de mest positive resultatene med tanke på redusert akklimeringstid etter flytting av fisken, redusert variasjon i fôrinntak og tilvekst innad i karene og forbedret velferd. Det andre forsøket sammenlignet effekter av i) 2-D simulert miljøvariasjon (grafisk trykk på karvegg, karbunn som gir inntrykk av komplekse habitat) med ii) 3-D variasjon (fysisk variasjon med bentisk og flytende substrat). Gruppen som hadde 3D flytende substrat (kunstige alger) viste signifkant redusert tilvekst sammenlignet med alle andre. Fysiske substrater (kunstige alger og stein på karbunnen) påvirket også selvrensingen negativt. Minst variasjon mellom replikatene var det i kontroll, 3D- og 2D med bunnsubstrat gruppene, men variasjonen i størrelse var redusert i alle gruppene fra start til slutt av forsøket. Fisken i karene med substrat viste tendens til redusert aggresjon, spesielt i de første dagene etter forsøksstart. Resultatene tyder på at 2D bunnsubstrat (bilde av stein på karbunnen) forbedrer tilvekst og gir velferdsmessige fordeler når laksen holdes i kar på lab. Nofimas siste forsøk sammenlignet dynamisk miljøvariasjon; i en gruppe endret vannstrømmen retning (180°) en gang i døgnet, mens den andre gruppen opplevde redusert vannvolum i karet ved at vannstanden ble redusert med ca. 30 cm i løpet av 15 minutter hver time. Begge behandlingsgruppene tenderte til redusert tilvekst sammenlignet med kontroll, uten at forskjellene var signifikante. Tilstanden på finnene viste tendens til bedring hos fisken som opplevde variasjon i miljøet, men uten at dette utgjorde signifikant forskjell. Dynamisk miljøvariasjon gav ikke positive resultater på tilvekst hos laks. Disseminering av resultater har vært en viktig del av ENRICH Fish. Prosjektet har arrangert tre workshops der resultatene fra prosjektet ble presentert og diskutert; Oslo, Bergen og Tromsø. Norecopa opprettet et nettforum der prosjektets mål og resultater blir formidlet til alle relevante interessenter; forskningsmiljø, forvaltning innen bruk av forsøksdyr, havbruksnæringen, interesseorganisasjoner og allmennheten.

The overall vision of ENRICH Fish is to pursue and deliver the goals of the 3Rs (Refinement, Reduction and Replacement) with regard to the use of live fish in all Norwegian scientific procedures. The 3Rs framework suggests scientific experiments should i) refine their designs and approaches to improve animal welfare, ii) reduce the number of animals used and iii) where possible, replace live animals with viable alternatives. In 2011, fish accounted for 97% of all live animals used in Norwegian research and this equated to 1,578,589 fish out of a total of 1,622,714 animals used. 80% of these fish were from a single species, Atlantic salmon. Salmon also dominates Norwegian aquaculture production, with over 1.2 million tonnes produced in 2013 and the project will therefore focus on Atlantic salmon. The ENRICH Fish project aims to address and implement the 3Rs in all fundamental and applied fish procedures by using Environmental Enrichment (EE) to enhance i) the physical and ii) the social rearing environment of fish and bring daily husbandry and rearing practices closer to the species-specific physiological and behavioural needs of fish. This can be beneficial for overall data quality as poor welfare can increase variability and have an adverse effect upon the validity and quality of the data produced. EE is widely used in a diverse range of animal taxa and is increasingly used in fish rearing. It can improve welfare, survival, recovery from stressors and reduce aggression and anxiety in reared animals. ENRICH Fish will create a multi-stakeholder platform to ensure project goals and objectives are realised and efficiently distributed to relevant stakeholders. Its outputs can be used to develop a program for promoting and implementing the goals of the 3Rs in fundamental and applied fish research, one of the most widely used fish species in Norwegian R&D and aquaculture production.