MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Prosjektets hovedmålsetning har vært å studere hvordan kulturarv og kulturmiljøer kan utgjøre en ressurs for stedsutvikling og på hvilke måter virkemiddelbruk og samarbeidsformer best kan bidra til en bærekraftig forvaltning. I de senere årene har kulturarv i økende grad blitt omgitt av forskjellige aktører med ulike interesser og målsetninger. Oppfatninger om hvordan kulturarv skal forstås og hva det skal brukes til kan dermed bli svært forskjelligartet. Gudbrandsdalsleden (en pilegrimsled fra Oslo til Trondheim) ble sammen med Telemarkskanalen valgt som studieområder. Et viktig aspekt ved prosjektet har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer såkalte kulturarvruter (heritage routes) representerer når disse strekker seg gjennom flere kommuner og fylker, og dermed bærer i seg potensialer til å binde sammen forskjellige kulturminner, kulturmiljøer og lokalsamfunn over en lengre geografisk strekning. Et særskilt aspekt ved de to kulturarvrutene er at folk ferdes langsomt, henholdsvis til fots og i båt. En målsetning har følgelig vært å se nærmere på hvordan elementer av «slow travel» kan virke inn på måten de besøkende opplever kulturminner og kulturmiljøer på, samt i hvilken utstrekning slike opplevelsesmåter samsvarer med målsetninger forskjellige aktører (f.eks. blant lokalbefolkningen, i reiselivsnæringen eller i offentlig sektor) har for kulturarvrutene. Prosjektets metoder har vært av både kvalitativ og kvantitativ art. Selv om antallet vandrere langs Gudbrandsdalsleden har økt jevnt de siste årene, og mange av disse kan være interesserte i opplevelser lokalsamfunn kan tilby, har dette bare i begrenset grad bidratt til økonomisk, sosial eller kulturell verdiskapning lokalt. Kapasiteter til å dra nytte av kulturarvrutene finnes. Likevel hemmes dette både av egenskaper ved kulturarvrutene i seg selv og av at målsetninger ulike aktører har for bruk og forvaltning av leden i noen tilfeller synes å være til dels motstridende. Opprinnelig var pilegrimsvandring en religiøs handling der hensikten var å nå fram til et hellig mål, som i dette tilfellet er Nidarosdomen og Hellig Olavs grav. Dagens pilegrimer er opptatt av selve vandringen som en intens og kroppslig erfaring som forbindes like mye med velvære som med slit og forsakelse. Tilsvarende resultater framkommer i forskning som er foretatt når det gjelder andre pilegrimsruter (f.eks. til Santiago de Compostela i Spania). Pilegrimsvandring skiller seg dermed også fra mange andre former for turisme ettersom attraksjonen er knyttet til selve vandringen og leden, og i mindre grad til geografisk avgrensede steder. I lokalsamfunnene er det gjerne en relativt liten krets blant innbyggerne som engasjerer seg i de potensialene som finnes med tanke på ulike former for stedsutvikling. Pilegrimsleden omfattes av mange aspekter som ikke alltid er like enkelt å forene, slik som friluftsliv og naturopplevelse, religiøse motiver og erfaringer, lokal og nasjonal kulturarv og reiselivsutvikling. Både innenfor og mellom kommuner, blant kirkens representanter, i religiøse bevegelser, mellom de regionale pilegrimsentrene og blant frivillige organisasjoner finnes det variasjoner når det gjelder hvordan og i hvilken grad disse ulike aspektene vektlegges. Selv om konfliktene sjelden er åpenlyse, ligger det her kimer til motsetninger som kan medføre paradokser og dilemmaer med tanke på både forvaltningen av pilegrimsleden og mulighetene til å utnytte pilegrimsleden til verdiskapning og stedsutvikling. Telemarkskanalen markedsføres som et helhetlig produkt. For de reisende bærer imidlertid tilretteleggingen preg av fragmentering. Delvis har dette å gjøre med at utviklingsprosjekter blir stående i et konkurranseforhold til hverandre. Så langt har man ikke greid å komme fram til verdiskapningsprosjekter som er godt nok egnet til forene på tvers av kommunegrenser. Slik sett finnes det også her uforløste potensialer, som blant annet må sees i lys av egenskaper ved kulturarvruter av den typen det her dreier seg om. Reisende langs kanalen forholder seg for en stor del til lokalsamfunnene og landskapet rundt som betraktere fra båten under reisen. For at opplevelsesmuligheter som kan tilbys av lokalsamfunn kan bli bedre integrert i kulturarvrutene, bør næringsaktører inngå i samarbeid seg imellom, men også med museer og kultursentre og offentlige instanser som er involvert i forvaltningen. Private aktører med økonomiske ressurser og høy grad av idealisme kan være viktige i slike verdiskapingsprosesser. Den organisatoriske kraften disse gjerne besitter kan bidra til at det blir lettere å få gjennomslag for prosjekter både blant myndigheter og i befolkning forøvrig. Forvaltningen av pilegrimsleden preges spesielt av at det må holdes en balanse mellom krefter som primært ønsker på gjøre pilegrimsvandring til ett av flere norske turismeprodukter og aktører som mener at en slik utvikling vil føre til at pilegrimsvandring ikke lenger kan oppleves som noe unikt.

The purpose of the project is to explore (1) how heritages and cultural environments can represent sources for place development and (2) what kinds of policy instruments and forms of stakeholder cooperation that can ensure sustainable management. Recent shifts from top-down decision-making processes to more collaborative approaches means that management issues are increasingly encompassed by diverse interests, goals and values. A central aim of the project is accordingly to provide knowledge on how these changes imply constraints and opportunities for the uses of instruments and for modes of co-operation. In order to examine these issues, we have chosen one of the pilgrim routes from Oslo to Trondheim and the Telemark Canal as study areas. The heritagization of these old transport routes may facilitate the interconnection of different heritage sites, cultural environments and communities. One of the principal goals of the project is to examine how management practices incorporate these kinds of potentials. In what manner the heritage routes may contribute to place development, and how the public and stakeholders engage with the routes are a central research questions. Given that pilgrims and canal travelers share the characteristics of so called slow travel, it will be paid attention to how these mobility practices can embody particular ways of relating to heritages and landscapes, and to what extent this resonate with moral and political evaluations of local inhabitants and various stakeholders on how landscapes should be engaged with. While slow travel involves the use of low-carbon transportation, the effects of and adaptations to climate change aspects, such as flooding and overgrowth, will be focus on. Qualitative and quantitative methods in mixed models form the basis for data collection. The implementation of the project will take place in cooperation with central stakeholders, as well as with international research connections.