Disentangling the role of salmon lice on the marine survival of Atlantic salmon (BaseLice)

Lakselusa, et lite marint krepsdyr som har tilpasset seg et liv som parasitt på laksefisk, truer hele den norske oppdrettsnæringens økonomiske vekst, og er i følge flere fagmiljø en viktig trussel for villaksen. I fjor ble et nytt forvaltningssystem iverksatt der tillatt produksjon av oppdrettslaks skal kobles direkte til hvor mye vill laksefisk som dør på grunn av lakselus som slippes ut fra oppdrettsanlegg. I BaseLice prosjektet har vi i de siste tre årene prøvd å sette tall på akkurat dette. Den overordnede hypotesen til prosjektet var at lakselus ikke er en isolert faktor som påvirker overlevelse på villaks uavhengig av andre faktorer, men vil variere i forhold til hvordan forholdene for overlevelse er. I år når overlevelsen er dårlig effekten av lakselus være sterk, mens i år når overlevelsen er god vil effekten av lakselus være lang mindre. Slipper behandlete lakseunger ut i havet En av de mest brukte metodene som er blitt brukt for å studere effekten av lakselus på laks er å merke og slippe lakseunger (smolt) ut i sjøen, hvor halvparten av fisken er behandlet mot lakselus, for så å registrere de to gruppene når de kommer tilbake som voksne laks. I BaseLice prosjektet har vi merket og sluppet over 36 000 laksesmolt med individ merker. Halvparten av fisken fikk behandling som beskytter mot lakselus mens den resterende halvparten fikk ingen behandling. Disse ble igjen delt i to der halvparten ble behandlet med en sekundær stressor dvs. lav pH og aluminium - som er vist å være en faktor som påvirker sjøoverlevelsen til laks. Halvparten ble sluppet i et år hvor smittetrykket fra oppdrett var lavt (2015) og de andre et år hvor smittetrykket var høyt (2016). Resultatene fra dette studiet viser at effekten av aluminium ikke er signifikant, mens effekten av behandling mot lakselus er sterkt positiv i slippgruppen sluppet i året med høye smittepress fra oppdrett. Gjenfangsten av laks ble redusert med i underkant av ~30% på grunn av lakselus i det året smittepresset var høyt. Dermed virker det ikke til at effekten av lus øker gitt at fisken i utgangspunktet er fysiologisk påvirket av aluminium, men at lus alene kan ha en relativ stor effekt på sjøoverlevelse. Skjell gir innsikt til vekst i havet Et annen klassisk måte å evaluere forholdene for vekst og overlevelse hos laks er å studere skjellene til laksen. Disse fungere som historiefortellere som dokumenterer hvordan laksen har vokst gjennom livet, veldig likt hvordan man kan måle og telle årringer i et tre. Spesielt veksten de første månedene i havet er viktig for at laksen skal ha en god overlevelse og komme tallrik tilbake til elvene. Et logisk spørsmål er derfor hvordan lus kan påvirke veksten hos laks. For å studere dette tok vi bilder og målte vekstsonene i skjellene til over 800 laks fra Vossovassdraget i perioden 2003-2014. Studiet viser at veksten hos laks var sterkt påvirket av lakselus i perioden 2003-2008, men at det var ingen effekt etter dette. Dette sammenfalt med en overgang fra periode med lav generell sjøoverlevelse blant villaks i et større geografisk område på Vestlandet til en periode med relativt bedre overlevelse. Det vil si at i perioder der overlevelsen i havet er dårlig kan effekten av lakselus på veksten hos laks være stor. Årsaken til denne periodevise dårlige overlevelsen er derimot fremdeles uklar og krever nye studier. Lakselus kan påvirke kjønnsmodningsalder hos laks Laks kan returnere til sin barndoms elv etter 1, 2 eller 3 år (og i få tilfeller enda lenger). Årsaken til å utsette kjønnsmodning kan være mange, men generelt vil det å kjønnsmodne senere føre til at man blir større satt opp mot en kostand om at sannsynligheten for å overleve til gyting blir mindre. Lakselus kan påvirke dette livshistorie valget ved å påvirke både overlevelse og vekst. I BaseLice prosjektet viser vi både teoretisk og empirisk hvordan lusen kan påvirke kjønnsmodningsalderen ved at laks som får på seg lakselus har en større sannsynlighet for å utsette kjønnsmodning ytterligere i et år før den kommer tilbake til elven. Effekten av denne utsettingen kan både være positiv og negativ alt avhengig av hvordan sjøoverlevelsen er. I de siste årene har derimot trenden vært at sjøoverlevelsen og veksten har vært historisk lav. Derfor vil utsetting av kjønnsmodning generelt sett være en dårlig strategi. I sum har studiene vist at effekten av lakselus på villaks kan være en viktig faktor i bestandsdynamikken til vill Atlantisk laks. Resultatene peker imidlertid på at denne effekten er sterkt avhengig av hvordan andre faktorer påvirker sjøoverlevelsen til laksefisk. I år hvor forholdene er gode kan det nemlig virke til at laks er mer robuste mot en påvirkning fra lakselus, mens i år hvor forholdene er dårlige kan påvirkningen være stor. En bærekraftige forvaltning av laksefisk i forhold til lakselus vil derfor måtte sees på i et lenger perspektiv, hvor man legger opp til at laksefisk også skal kunne klare seg i år med dårlig sjøoverlevelse.

-

Marine survival is one of the most debated topics in ecology of salmonids. Perhaps the most important debate in recent years is the role of the parasitic crustacean Lepoptheirus salmonis on the marine survival of Atlantic salmon and the role of fish farming in this host-parasite system. In many publications, the effects of salmon lice on marine survival are reported as an average percent reduction in spawners. In biological systems however, the answer is seldom as straightforward. Mortality is often compounded, meaning that certain combinations of environmental factors may be lethal while the presence of single factors by themselves may not be critical. To date, the best method to studying the effect of salmon lice on the marine survival of salmon is field experiments with release of parallel groups of smolt treated and not treated with anti-parasitic agents and subsequent recapture of fish as adults (randomized control trials (RCT)). The result from a recent metaanalysis of such studies in Norway suggests that the effect of treating smolt against salmon lice is highly dependent on baseline risk. This suggest that the effect of salmon lice cannot be interpreted independent of other mortality factors and marine conditions. These results imply that conclusion from earlier studies on population effects of salmon lice may be invalid or at least imprecise, and needs to be fully understood. We propose a project with an international collaboration between epidemiologist, salmon biologist and marine biologists that aim at disentangling the role of salmon lice on the marine survival of Atlantic salmon based on historic dataset of randomized control trials, field experiments, individual growth analysis and theoretical modelling.