Power from the People? Driving forces and hindrances.

SProsjektet har hatt som målsetting å identifisere drivkrefter for og barrierer mot at norske husholdningskunder blir plusskunder. Vi har sett på hvorfor noen husholdninger i Norge velger å bli plusskunder, hvilke erfaringer de har, hvordan de bruker energi hjemme og hvordan de oppfatter plusskundeordningen og løsninger som tilbys av sentrale aktører. I tillegg har vi vurdert hvordan et økende antall plusskunder oppfattes og håndteres av sentrale aktører. Funnene fra den norske studien er analysert i lys av utviklingen i Storbritannia og Tyskland for å gi perspektiver på hvordan nasjonal politikk, reguleringer og praksis kan utformes i forhold til det norske markedet for plusskunder. Våre studier viser at: - Dersom det er ønskelig å øke antall plusskunder, er det viktig med et stabilt, generøst, risikoreduserende, forutsigbart og enkelt støttesystem. De mest effektive støttesystemene som dekker disse kravene har vært såkalte Feed-in-Tariffs (FIT). De knytter et forutsigbart støttenivå og enkle byråkratiske prosedyrer til mengden elektrisitet produsert av plusskundene. - Å redusere transaksjonskostnadene er viktig for økningen av antall plusskunder. Betydningen av reduksjon av transaksjonskostnader er tydelig illustrert gjennom de lokale støtteordningene som er utprøvd i Norge. - Sentrale aktører hadde ulike innfallsvinkler til betydning av plusskunder i energisystemet og ønske om å tilrettelegge for disse kundene. Nettselskapene uttrykte at de ikke ønsket å bremse utviklingen i btuk av solcelleteknologi. De hadde likevel ikke hatt en aktiv markedsføring av solcelleanlegg eller mulighetene for å bli plusskunde. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) hadde liknende perspektiver, og så der som sin hovedrolle å arbeide med etablerte (vannkraftbaserte) teknologier og regulatoriske løsninger for disse. De gode forholdene for solenergiproduksjon og behovet for miljømessig bærekraft fikk interesseorganisasjoner og aktører som fremmer solenergi i Norge til å konkludere at det er viktig å stimulere til økt bruk av solceller i Norge, også gjennom aktiv bruk av støtteordninger. - Generelt i den norske befolkningen ble solceller oppfattet som en dyr investering og mange hadde ikke særlig kjennskap til solcelleteknologien. I gjennomsnitt oppga husholdningene som deltok i en representativ spørreundersøkelse om solceller, at de var villige til å betale 9.180 kr for installasjon av et solcelleanlegg. - Motivasjon for å investere i solcelleanlegg blant våre plusskundeinformanter var tredelt. Mange oppga miljø som en viktig motivasjonsfaktor, andre sa de var interessert i teknologi og så installasjon av solceller som en mulighet til å dyrke denne interessen. Mange av våre informanter som hadde flyttet inn i hus utstyrt med solceller uten selv aktivt å ha investert i disse, oppga komfort som en viktig faktor for husvalget sitt. De ønsket å bo i hus hvor de kunne leve komfortable liv uten å tenke mye på strømforbruket. - Ingen av våre informanter påpekte en direkte sammenheng mellom det å få solceller og deres samlede energibruk. Når det gjelder energivaner, påpekte de fleste av informantene at de utnyttet muligheten for å flytte forbruket sitt til tidspunkter når solcellene produserer strøm. Videre var solceller en viktig faktor for identitetsbygging. Variasjonen i hva som vektlegges samsvarte med motivasjon for å anskaffe solceller/flytte inn i hus med solceller. Studiene våre peker på at veksten i plusskunder i det norske markedet i første rekke vil kunne komme som et resultat av markedskrefter hvor husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller er sentralt sammen med videre teknologisk utvikling. Husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller kan være betydelig og kan bidra til en vesentlig vekst i dette markedet i årene som kommer. Dette skyldes at solceller er interessant for forskjellige kundegrupper. På bakgrunn av dette ser vi et potensial for en videre brukerdrevet vekst i markedet, men sannsynligvis ikke nok til å gjøre solproduksjon utbredt i norske hjem. Hvorvidt solceller skal få en ytterligere økning i Norge utover den som drives av den markedsmessige og teknologiske utviklingen, synes å være mye opp til myndighetene, og deres ønske om å innføre støtteordninger for denne teknologien.

We address the driving forces and barriers for households in Norway to become producers of electricity which is made possible by smart grids and smart meters, allowing energy users not only to consume energy, but also to generate energy and feed this into the grid. The project consists of four parts: 1) Mapping of the regulative features that underpin prosumer activities in UK, Germany and Norway. We pay particular attention to renewable energy schemes, energy policies for buildings and energy market regulations. The aim is to improve our understanding of the differences and similarities in the prosumer policies in UK. Germany and Norway. 2)Investigation of why households engage as prosumers, their experiences, their energy practicies and responses to prosumer-regulations and solutions. The WP includes two empirical studies - a survey and case studies of prosumers in Norway. 3)Examination of how central stakeholders such as local authorities and companies perceive and respond to prosumer participation in the energy system. 4) Synthesis and user engagement. This WP will provide a common plattform for synthesizing disciplinary approaches, project activities and user engagments. We will through means of distinct participatory process methods involve stakeholders in reference groups, scenario workshops and focus groups. The project adresses the need of policy makers and business actors for assessing under which conditions and how a transition of households as passive end-users of electricity to active prosumers can be realized in the Norwegian context.Five scholarly papers will be produced in addition to three reports aimed at stakeholders. In addition, we will submit one to three panel proposals to major academic conferences and workshops. Researchers will write one opinion piece per year based on their research and publish those in mainstream news outlets.