Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Salmon migrating through a maze in a changing world: building a management regime for a multi-stock system affected by mixed-stocked fishing

Alternativ tittel: Laksens vandring i en verden i endring: dynamisk forvaltning av et flerbestandssystem påvirket av fiske på blandete bestander

Tildelt: kr 5,5 mill.

Tanavassdraget er et av verdens største laksevassdrag med mer enn 1 200 km lakseførende strekning, inklusive de totalt 25-30 sideelvene på norsk og finsk side. I mange år utgjorde fangstene av Atlantisk laks i Tanaelva mer enn 50 % av all elvefangst i Norge og over 20 % av elvefangstene i Europa. Fangstene har imidlertid variert kraftig mellom år, fra 250 tonn i 1975 og 2001, til bare 60 tonn i 2009. Gjennomsnittsfangstene i perioden 1973-2009 var 135 tonn, mens snittfangsten de siste 10 år bare var på snaue 75 tonn. Størrelsen på laksen som fanges i Tana varierer fra 1-3 kg hos fisk som har beitet ett år i havet og opp til 20-30 kg for fisk som har tilbrakt 4-5 år i havet. Gjennomsnittsvekta på laks fanget i Tana de siste 25 årene har vært i underkant av 4 kg. Forskere fra NINA (prosjektleder Martin-A. Svenning) har i samarbeid med forskere fra Norge, Finland, Russland og Canada, forsøkt å identifisere årsakene til denne nedgangen ved å undersøke både nye og opp til 40 år gamle innsamlede fangstprøver. Fiskematerialet som har vært benyttet i prosjektet har blant annet bestått av mer enn 16 000 villaks fanget langs kysten av Nord-Norge de siste årene, samt om lag 20 000 villaks fanget i selve Tanavassdraget. Basert på innsamling av skjellprøver av laks fra 36 lokaliteter i Tanavassdraget og analyser av 33 mikrosatellittmarkører, har vi identifisert 28 genetisk forskjellige populasjoner av laks i Tana. Den sterke genetiske struktureringen mellom populasjonene, samt en svært entydig genetisk markør, gjør at vi nå kan fastsette hjemområdene (som oftest relatert til ulike tilløpselver) til all laks som fanges i vassdraget. Denne kunnskapen er en forutsetning for å kvantifisere hvordan det selektive fisket i Tanaelva påvirker de ulike delbestandene. Basert på tilsvarende genetiske analyser, dog i større skala, har vi etablert en genetisk baseline over laksebestandene i 185 lakseelver i Nord-Norge og Russland. Vi kan derfor med stor sannsynlighet påvise hjemelvene til voksen laks som fanges i sjølaksefisket langs kysten av Nord-Norge, og derav estimere innslaget av laks fra de ulike elvene/bestandene i fangstene. Siden fiskerne som deltok i studiet var lokalisert langs hele kysten av Nord-Norge, har vi nå modellert det bestandsspesifikke vandringsmønster for de største og viktigste laksebestandene i Barentsregionen. Resultatene våre viser at innslaget (beregnet ut fra fangstinnsats og beskatning) av laks fra ulike elver i Barentsregionen varierer sterkt både i tid og rom i sjølaksefisket langs kysten. For eksempel ble bare 10-15 % av innsiget av Tanalaks fanget under sjølaksefisket, mens nærmere 50 % av Altalaksen ble beskattet under fisket. Vandringsmønsteret inn mot kysten og langs kysten varierer også signifikant mellom de ulike laksebestandene. Selv om alle bestandene kommer inn mot kysten i juni-juli, fant vi at mens Målselvlaksen vandret mer eller mindre direkte inn til Målselva fra åpent hav, vandret Tanalaksen inn mot kysten av Nord-Norge fra alle retninger (sørvest, vest, nord og øst). I prosjektet har vi også sammenlignet innsiget av laks til de nordlige elvene i regionen, og fant at i motsetning til de fleste andre elvene i Troms og Finnmark, har fangstene i Tana avtatt det siste tiåret. Denne negative utviklingen i Tana er svært bekymringsfull, og skyldes i all hovedsak for høy beskatning. En ny avtale mellom Norge og Finland trådte i kraft i 2017, som blant annet vil føre til at turistfisket på finsk side vil bli kraftig redusert. Avtalen er imidlertid kontroversiell og omdiskutert, og spesielt de samiske interessentene hevder at lokale folkerettslige forpliktelser ikke er overholdt i vesentlig grad. Sett fra et biologisk synspunkt mener vi likevel at avtalen ivaretar to sentrale punkter; 1) at den framtidige beskatningen av tanalaksen blir redusert, og 2) at det nå etableres en forvaltning som retter seg mot hver enkelt av de om lag 30 delbestandene i vassdraget. Dette vil forhåpentligvis bidra til å bygge opp tanalaksen igjen.

Salmon rivers in northernmost Norway, Finland, and the Kola peninsula (Russia), support important fisheries, both in coastal areas and in the rivers themselves, and contribute ca 50 % of the world freshwater catch of wild Atlantic salmon (Salmo salar). The River Tana, a large complex system with 30 tributaries (stocks), that forms the border between northernmost Norway and Finland, is among the largest wild Atlantic salmon producing stocks in the world. During the last 6-8 years, however, and unlike other rivers in northernmost Norway and Russia, the salmon catches in Tana have declined strongly, especially the important 3- and 4SW fish. The only slight demographic increase has been in previous spawners. In addition to the mixed stock coastal fisheries along the North-Norwegian coast, the Tana salmon stocks are exploited heavily in a mixed stock fishery in the river by use of various fishing methods, including weirs, gill nets, seines, drift nets and hook and line. High fishing effort in sea and/or in river may be contributing (the reason for?) to the decline in recent River Tana catches. Consequently, the objective of this proposal is to examine the historical fisheries to explain the historical (temporal) variation and recent decline in the abundance of Atlantic salmon from the Tana river. The study will apply molecular genetic methods to identify the contribution of individual stock components of the mixed-stock Tana salmon complex to the mixed-stock fishery, both in North-Norwegian coastal areas, in the Tana estuary and within the River Tana itself. The same genetic methods will also be used to quantify the total coastal run of Tana salmon, the life history-specific migration pattern of Tana salmon along the coast, as well as the total stock- and life history-specific spawning run sizes to each of the Tana tributaries. Biological knowledge gained from this project will be essential for explaining the impact of the selective fishery on the Tana salmon.

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling