Climate change and everyday mobility - social impacts, adaptation and mitigation strategies

I CLIMAMOB-prosjektet har vi studert koblingen mellom dagens reiseadferd sett i lys av værvarianter og mulige klimavariasjoners påvirkning på reiseadferd. Disse mekanismene er skissert gjennom forskjellige arbeidspakker med følgende tematiske orienteringer: 1) Forståelse av hvordan vær påvirker daglig reiseadferd, 2) Oppfatning av og toleranse for vær, 3) Beregninger av klimaindikatorer som er relevante for reiseatferd, 4) Sosial trender og drivkrefter og 5) Fremtidige mobilitet-, klimareduksjon- (mitigation) og klimatilpasningsstrategier. Effekter av vær på daglig reiseadferd ble undersøkt i Oslo og Stavanger ved hjelp av data fra Reisevaneundersøkelsen (RVU) 2013-14. En komparativ tilnærming til å studere tema ble i tillegg gjennomført i Utrecht, Nederland og Stockholm, Sverige. Vi fant at virkningen av vær på andre typer reiseadferd ikke er lik på tvers av studieområdene. Forskjeller i den statistiske signifikansen, størrelsen, samt til tider også effektretningen (direction of effects), fremhever betydningen av stedlig kontekst med tanke på transport og arealbruk, klimaforhold, kultur, vaner og tilpasninger. Gjennom fokusgrupper og spørreundersøkelser gjennomført i Oslo og Stavanger undersøkte vi videre betydningen av holdninger, vaner og preferanser når det gjelder å tilpasse reiseadferd til forskjellige værforhold. I analysene undersøkte vi hvorvidt værtoleranse med tanke på reiseadferd er relatert til sosio-demografiske faktorer, miljømessige holdninger, transportvaner, samt klimaforholdene hvor folk bor (kyst/innland). Studien fant at værtoleranse er sterkest knyttet til miljømessige holdninger og reisevaner, uavhengig av hvordan det måles når man kontrollerer for andre faktorer. Resultatene tyder på at politiske tiltak for å endre holdninger og/eller øke miljøbevisstheten og generelt fremme utendørsaktivitet kan være effektive for å få flere til å velge såkalt aktiv transport selv med dårlig vær. Dette kan igjen være viktige skritt for å redusere sannsynligheten for fremtidig bilbruk. For å forstå hvordan klimaendringer og resulterende vær vil påvirke daglige reisemønstre frem mot midten av dette århundret identifiserte vi gjennom WP1 fem klimaindikatorer som er viktige for dagens og fremtidige værforhold. Indikatorene er antall 1) varme dager, 2) veldig varme dager, 3) våte dager, 4) vindfulle dager og 5) dager med snø på bakken. Disse klimaindikatorene ble utarbeidet for Stavanger og Oslo, to norske byområder med ulike klimatiske forhold. Dagens værforhold er basert på historiske klimadata fra Meteorologisk institutt (MET), mens prognoser for fremtidig klimautvikling er basert på nedskalerte resultater fra regionale klimamodeller produsert gjennom EUROCORDEX-initiativet. I neste trinn kartla vi drivkrefter og trender som påvirker daglig mobilitet i byområdene frem mot 2050, særlig med tanke på eierskap og bruk. Her presenterer vi en oversikt over og diskusjon av generelle strukturelle, demografiske, teknologiske og sosiale trender frem mot 2050 med et retrospektivt blikk på de siste 30-40 årene. Det konseptuelle rammeverket for denne diskusjonen brukes så til å skape fremtidige scenarier. Metodikken som er brukt i CLIMAMOB, fra kobling av reisevanedata til værvariabler til dette siste trinnet med å scenarier, gir et trinnvis rammeverk for å studere temaet "Daglig reiseadferd i lys av klimaendringer".

The presentations for the policy-makers, planners and stakeholders have sensitised them to switch from Mitigation to Adaptation strategies. The methodologies developed in the project has been well received by the Research community and takes the field forward in an innovative manner. We also plan to take the knowledge generated in this project to the Global South. With this is mind, we have submitted a proposal to NORGLOBAL2, which looks at the same problematic in the GS. Further, the knowledge generated in this project aided in winning the following: PLATON: PLATform for Open and Nationally accessible climate policy knowledge. A flagship-project financed by the NFR. Tanu Priya Uteng leads the work package titled - Emissions from transport and remaining non-ETS sources. DIGMOB: Digitalisation and mobility: Smart and sustainable transport in urban agglomerations, financed by NFR. Tanu Priya Uteng leads the work package titled - Mapping and analyses of urban passenger mobility.

The recent report from IPCC verifies previous projections of temperature increases and increased precipitation in Northern Europe. At the same time, Norwegian Travel Surveys and international studies demonstrate large variations in transport mode choice and mobility pattern across seasons and weather conditions. Climate change is likely to have a major impact on daily travel behaviour, and this needs to be considered in strategic planning and policies. In the Norwegian National Transport Plan it is stated that the projected growth in passenger transport in large urban areas should be carried by increased use of public transport, walking and cycling. This calls for a change in peoples' travel behaviour. In order to realize this goal, the government need to implement a variety of measures to stimulate environmentally friendly transport. However, this plan and the general debate on how to obtain zero growth in passenger car travel leaves out one important aspect: the potential impact of climate change on peoples' mode preferences and mobility patterns. This project is motivated by the need for increased knowledge of how climate change will affect daily mobility patterns, and in particular mode choice, up to 2050. Based on analyses of survey data, climate change projections, and scenario techniques, the project will assess measures and policy instruments to adjust/correct the trajectory of travel behaviour. The project is organized in six work packages. The project has a comparatively perspective and the geographical context is two of the largest cities of Norway. A comparison will be done with Utrecht (the Netherlands) and Tallinn (Estonia). A multi-method approach will be use and several disciplines will work in the project. Results will be published as articles in refereed journals, research reports and a synthesis report, together with presentations in popular publications, at seminars and conferences. The project will be conducted in dialogue with stakeholders.