Improving the profitability of spring oilseed Brassica production - a key to improving quality and yield of cereal crops in Norway

Gode agronomiske tiltak er viktige for å gi en stabil og robust norsk kornproduksjon. Vekstskifte med oljevekster, som raps og rybs, er nettopp et slikt tiltak fordi det bidrar til å sanere kornsjukdommer og kan gi en positiv effekt på jordstruktur og næringsforsyning. Når det likevel har vært dyrket lite oljevekster skyldes dette utfordringer knyttet til etablering, skadeinsekter og soppsjukdommer. Gjennom prosjektet «Lønnsom dyrking av våroljevekster: en nøkkel til bedre kvalitet og økte avlinger i norsk korndyrking» (BRAKORN), som ble igangsatt den 1. april, 2015 har vi nå fått en bedre forståelse av disse utfordringene ved oljevekstdyrking i Norge. Målsetninger for prosjektet var å 1) frambringe kunnskap om faktorer som påvirker oppspiring og etablering, herunder både frøenes spirekraft og betydning av jordarbeidingsregime, 2) utvikle gjødslingsstrategier for hybridraps og 3) integrerte plantevernstrategier (IPM) i oljevekster, samt 4) dokumentere effekten av oljevekster på kvalitet og avling av etterfølgende korn. I praksis er det nødvendig å så våroljevekstene tidlig for å få lang nok veksttid. Da er temperaturen lav, og det er viktig å så ganske grunt. Vi anbefaler ikke såing dypere enn 2 cm. Tromling før såing kan anbefales som en strategi for å få riktig sådybde. Skorpedannelse og strukturproblemer kan være problematisk for etablering av raps, og det er spesielt viktig å unngå for dyp såing på silt og leire. Tiltak som reduserer risikoen for skorpedannelse, som økt halmmengder i overflaten, kan være gunstig. Oljevekster har imidlertid en imponerende kapasitet til å kompensere veksten når plantetettheten er lav. Om lag 90 rapsplanter per m2 gir optimal avling og kvalitet og det tilsvarer en såmengde på 150 frø/m2 (0,70 kg/daa). God frøkvalitet med høy spireevne er en forutsetning for god etablering, men det viser seg at noen frøpartier spirer dårligere i felt enn det den vanlige spireanalysetesten tilsier. Dette kan skyldes at selv om frøene spirer så har spirene selv for lite kraft til å vokse ordentlig. Vi har derfor prøvd ut en ny standardisert metode (Radicle Emergence test), og resultatene våre tyder på at denne spirekraftanalysen er en bedre indikator for oppspiring under feltforhold enn det en vanlig spireanalyse er. Vårraps har et høyere avlingspotensiale enn vårrybs, og avlinger på 300 kg per dekar er oppnåelige i gode bestand med hybridraps. Slike avlinger krever stor tilførsel av nitrogen, fosfor og kalium. Resultatene viser at optimalt gjødslings-nivå ligger rundt 15 kg nitrogen per dekar. Det meste av dette (10-12 kg nitrogen per dekar) bør gis ved såing mens en kan utsette tildeling av opp mot 5 kg nitrogen per dekar til stor rosett- tidlig strekningsfase. Da reduseres også risiko for utvaskings- og gasstap av nitrogen. Vanlig Fullgjødsel® 22-3-10 gir tilstrekkelig fosfor, kalium og svovel til vårraps, og til delgjødsling kan en bruke svovelholdig nitrogen-gjødsel. Bladgjødsling med mikronæringsstoff har ikke gitt avlingsøkning i forsøkene. Storknolla råtesopp er den sjukdommen som har størst økonomisk betydning i norsk oljevekstdyrking. Oljevekster er mest mottakelige i blomstringsperioden, men plantene kan infiseres både før og etter blomstring. Forsøkene viser at fuktigheten i bestandet har stor betydning for angrepene. Vi har sett at soppsporene kan overleve mer enn tre uker under lave fuktighetsforhold og så infisere blomsterblader og stengler når fuktighet blir høyt nok. Soppen kan ha mange vertsplanter, og disse kan fungere som smittekilder, men forsøkene viser også at raps kan bli angrepet selv om det ikke har vært dyrket mottakelige vekster i området på 10 år. Denne kunnskapen er viktig for å forbedre varsling av sprøytebehovet mot sklerotinia råtesopp som er tilgjengelig som IPM verktøy på VIPS (www.vips-landbruk.no). Oljevekster angripes av en rekke skadedyr, men det er forskjeller mellom arter og sorter av oljevekster og i hvilken grad de angripes av insekter. Jordloppe og rapsglansbiller er de viktigste skadedyrene i oljevekster i Norge og det finnes mange arter av dem. Billene bruker både visuelle signaler og luktsignaler for å lokalisere vertsplantene og preferansen er koblet mot et spesifikt utviklingsstadium. Vi har funnet at en tidligblomstrende oljerybs som fangstplante i kombinasjon med feller med kairomoner, gjøre det mulig å redusere bruken av insektmidler i vårrapsdyrkingen. Vekstskifte, veksling mellom ulike plantearter på et skifte, er viktig både som jordforbedrings- og planteverntiltak i korndyrkinga. Resultatene fra dette prosjektet viser at vårraps som forgrøde til hvete ga en meravling av 58 kg/daa (11 % meravling) og bedre kornkvalitet (HL vekt og tusenkornvekt), sammenlignet med hvete etter hvete.

Prosjektet har levert nyttige resultater for optimalisert dyrking av våroljevekster i Norden. Ny såmengdeanbefaling for vårraps er ca. 0,7 kg/daa. Redusert jordarbeiding med halm i overflata anbefales på skorpeutsatt jord. Grunn såing er viktig når det er lav temperatur ved såing. Spirekraftanalyse er et nyttig supplement til vanlig spireanalyse. Analysen etableres hos Kimen Såvarelaboratoriet. Rapsen krever mye næring om våren for å utnytte avlingspotensialet. Ca. 5 kg N/daa av tildelinga kan utsettes, og gis ved stor rosett/tidlig strekningsfase. Bladgjødsling med mikronæring gav ingen meravling.Storknolla råtesopp kan angripe raps i lengre periode enn før antatt. Nedbør er ikke et krav, høy luftfuktighet kan være tilstrekkelig for å gi angrep. Bruk av fangstplanter kan være en strategi for kontroll av glansbiller, og kan i enkelte tilfeller gjøre kjemisk bekjempelse overflødig. Vårraps som forgrøde til hvete ga en meravling på 11 % og bedre kvalitet i forhold til hvete etter hvete.

Norwegian cereal production faces serious challenges, including soil compaction, implementation of Integrated Pest Management (IPM), yield stagnation, quality problems, poor profitability and sinking production acreages. Sound agronomic approaches, such as a diverse crop rotation, are necessary to improve the stability of cereal production. Crop rotations with spring oilseed Brassica (SB) crops can lower disease levels in cereals and can have a positive effect on soil structure. Limited SB cultivation in Norway is due to poor yields and low profitability as a result of poor establishment and losses from insects and diseases. Establishment problems may be due to sub-optimal sowing date, uneven seed bed, poor seed quality and damage from diseases and insects during germination and emergence. Turnip rapeseed was the most common SB crop prior to 2000, but rapeseed represents now approx.70% of SB acreage. Optimal fertilization strategies which take advantage of the higher yield potential of rapeseed have never been developed for Norwegian conditions. A number of pests can reduce the yield of SB crops significantly, and resistance development and ban of seed treatments create challenges for insect control. Accurate prediction models are necessary for more effective disease control. The rotational benefits of SB crops on wheat yield, quality, disease levels and risk of mycotoxins and impact on soil structure are poorly documented and communicated. This project will 1) produce knowledge regarding factors affecting germination and establishment under different tillage regimes and soil types, 2) develop fertilization strategies and IPM strategies that are suited to the yield potential of SB crops, plus 3) document the rotation effects of SB crops on the quality and yield of cereal crops. Dissemination of knowledge will focus on improving the profitability of SB production, and the spin-off benefits for cereal production.