Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

New approaches for management and breeding of dairy cows, in automatic milking systems (AMS)

Alternativ tittel: Produksjon- og helsestyring i besetninger med automatiske melkingssystemer

Tildelt: kr 2,0 mill.

AMS-prosjektet omfatter tre prosjekter som har blitt administrert og medfinansiert fra Norges forskningsråd, i tillegg til prosjektmidler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. I disse prosjektene har forskere fra samfunnsvitenskap, dyre- og veterinærvitenskap, matematikk, fysikk og kjemi jobbet sammen for å forbedre storfehelse, velferd og produktivitet på norske AMS-gårder. 1) Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA): New approaches for management and breeding of dairy cows, in automatic milking systems (AMS) (NFR nr. 244231, "Hovedprosjektet"). 2) TINE nærings-PhD: Udder health and somatic cell count in automatic milking systems (NFR nr. 249158). 3) TINE nærings-PhD: Efficient, hygienic and cow-friendly milking of dairy cows in automatic milking systems (NFR nr. 249159). Med utgangspunkt i hovedprosjektet har TINE etablert to nærings-PhD-prosjekter som har jobbet med problemstillinger innenfor hovedprosjektet. Prosjektleder for hovedprosjektet (244231) har vært hovedveileder for nærings-PhD-stipendiatene samt en stipendiat og en post doktor ved hovedprosjektet. I tillegg har hovedprosjektet finansiert en PhD student på storfeavl og en post doktor i fôring. Dette har ført til en god synergi mellom de tre prosjektene og data har blitt brukt på tvers av flere prosjekter og arbeidspakker. Resultater og publikasjoner fra samtlige prosjekter rapporteres derfor samlet i denne sluttrapporten. Prosjektene har tatt utgangspunkt i at mjølkeproduksjonen i Norge endrer seg mot større besetninger med automatiske mjølkesystemer (AMS). Prosjektets 3 arbeidspakker har fokusert på: Arbeidspakke 1: Muligheter og utfordringer ved fôring, helse og reproduksjon hos kyr på gårder med AMS. Arbeidspakke 2: Genetiske analyser av nye egenskaper basert på data fra AMS som kan brukes i avlsarbeidet for NRF (Norsk rødt fé). Arbeidspakke 3: Driftsledelse og livskvalitet ved melkebruk med AMS, samt på sosiale og samfunnsmessige effekter av å legge om til AMS. I disse prosjektene har vi utviklet nye metoder for beregning av energibalanse ved hjelp av informasjon fra infrarøde spektra i melk og sensordata om kroppsvekt og aktivitet. Resultatene våre viser at sensordata kombinert med nye matematiske metoder kan brukes til å identifisere kyr i sterk negativ energibalanse. Prosjektene har også evaluert en velferdsindeks. Jurhelse har vært et fokus i prosjektet. Vi har utviklet nye metoder for å teste hvorvidt mjølkingsprosessen påvirker jurhelsa i AMS-besetninger, og vi har evaluert bruken av online celletall (OCC). På grunnlag av dette, kan vi nå identifisere kyr med usynlig (subklinisk) jurbetennelse. Vi har undersøkt variasjonen i OCC-verdier fra kyr med og uten IMI og funnet at en relativt lav andel av IMI-statusen ble forklart av OCC. Vi har utviklet nye matematiske modeller for å vise overføring av infeksjoner mellom kyr. Disse modellene kan brukes til å fremskrive jurhelsa i besetningen på grunnlag av spredningsdata. Optimalisering av mjølkingsprosessen vil også bedre jurhelsa og dermed dyrevelferden i besetningene. I dette prosjektet har vi brukt parametere relatert til jurhelse som somatisk celletall og evaluering av spenespissen til å studere hvorvidt mjølking foregår på en skånsom måte. Vi har sammenlignet jurhelseparameterne med data for melkestrøm, overmelkningsperiode, vakuumnivå og melketid. Tradisjonelt har disse parameterne blitt målt med spesialutstyr gjennom tidkrevende prosedyrer. Med vår tilnærming kan vi oppnå tilstrekkelig nøyaktige parametere for overvåking av mjøkingsprosessen ved å bruke data akkumulert av AMS-systemet. I AMS registreres det rutinemessig store mengder nøyaktige og objektive data. Ved å kombinere data fra AMS med tradisjonelle data fra kukontrollen gir det muligheter i avlsarbeidet. I dette prosjektet har vi brukt data fra AMS til å definere nye egenskaper relatert til utmjølkingshastighet, atferd, lynne og jurhelse. Vi har vist at disse fenotypene kan brukes for å beregne avlsverdier for NRF Prosjektene har også fokusert på viktigheten av besetningsstyring og teknologitilpasning hos AMS-bønder. Investeringene i AMS er gjort for å øke bøndenes livskvalitet i hverdagen, og for at bruket skal bli et framtidsretta melkebruk. Bøndene har lagt vekt på å få en mer fleksibel arbeidsdag, lettere fysisk arbeid og at melkerobot i fjøset øker sannsynligheten for at bruket skal bestå som et melkebruk. Investeringene er i liten grad begrunnet i ønsker om å maksimere økonomisk resultat fra drifta. Summen av alle investeringene på enkeltbrukene, og endringer i politiske reguleringer for å gjøre investeringene økonomisk bærekraftige, har forandret den norske melkeproduksjonen, og de siste årene har bønder med små og mellomstore bruk vist større interesse for å investere i melkerobot.

Prosjektet viser at fôropptak, energibalanse, reproduksjonsevne og enkelte sjukdommer kan predikeres ved bruk av spektroskopi av melk. Vår forskning gjør at bøndene bedre kan bruke celletallsmåleren til å følge med på utviklingen av subklinisk mastitt i besetningen, og våre framskrivingsmodeller kan brukes til å forbedre rutiner og sikre best mulig fremtidig jurhelse i besetningen. Vi har funnet nye måter å måle funksjonen av et automatisk mjølkeanlegg. Dette er viktig for å å forebygge mastitt og redusere bruk av antibiotika. Vi har vist at data fra AMS kan brukes for å beregne avlsverdier, og vi har demonstrert potensialet og mulighetene som ligger i å utnytte denne typen data. Vi har dokumentert sammenhenger mellom enkeltbondens beslutning om å investere i AMS og strukturelle og samfunnsmessige konsekvenser. Prosjektet har også gitt oss et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan mjølkeroboten påvirker økonomien og arbeidshverdagen til bonden.

Increased yield per cow and less time spent on individual supervision represents new challenges related to feeding, animal health, breeding, hygienic quality of milk and technology adaption in Norwegian herds with automated milking systems (AMS). We aim to expand on a long tradition of herd recording (NDHRS) for breeding and research purposes in Norway by combining information from NDHRS with data from AMS and sensors to improve genetic evaluations of Norwegian Red, enhance herd management, develop better feeding strategies and systems for surveillance of energy balance (EB), health and reproduction. Successful technology adaption among farmers is important for future dairy farming in Norway, and we will establish research based approaches to improve the use of surveillance systems. Finally, we will address the increasing problems related to hygienic quality of raw milk in AMS. We will improve feeding strategies in AMS by better predictions of feed intake and EB. New approaches for early detection of subclinical ketosis and impaired reproduction will also contribute with information for adjustment of individual feeding before health, production and welfare becomes compromised. New mathematical approaches will be developed in order to predict EB and health status in individual cows based on milk components, sensors, AMS- and NDHRS-data. The cows meet new challenges in AMS and the breeding program need to be adjusted accordingly. Based on data routinely recorded in AMS, we will work on new traits and improved genomic evaluation to breed cows that fit better in AMS. The current project will determine factors related to contamination of silage with spore forming bacteria. In case of funding for a commercial sector PhD, also barn and AMS factors will be investigated. Finally, the proposed project aim to address challenges related to farmers health, environment and safety, labor division, economy and general management as AMS becomes the dominant milking system in Norway

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder