Riktig Emballering for Redusert Matsvinn

Emballeringsteknologier for økt produktkvalitet og optimal holdbarhet. Arbeidet i prosjektet gjennomføres i bedrift-spesifikke case Vegetabiler To forsøk er gjennomført med blomkål og brokkoli pakket i ulike pakkematerialer og lagret ved to betingelser. Uemballert blomkål og brokkoli hadde et vekttap på mellom 7 og 27% avhengig av tid og lagringsbetingelsene. Emballerte produkter hadde ubetydelig vekttap, fastere tekstur og blomkålen hadde bedre bladkvalitet. Lagringstemperatur hadde størst effekt på utvikling av råte i brokkoli og sorte flekker på blomkålhodene. For å oppnå god produktkvalitet lengst mulig anbefales produkttilpasset emballasje og kjølelagring gjennom hele distribusjonskjeden. Kjøttpålegg En viktig årsak til svinn for kjøttpålegg er lekkasjer i pakker som fører til misfarging og kortere holdbarhet. Utfordringer knyttet til misfarging av produkt i butikk har resultert i at det i flere runder blitt gjennomført detaljert gjennomgang av pakke-prosess/pakkelinger og materialer hos Grilstad. Pakkeprosesser, materialer og emballert produkt (sveis/rest-O2) blir kontinuerlig vurdert. Et lagringsforsøk med spekemat er under gjennomføring, med hensikt å teste bruk av pakkematerialer som lettere kan resirkuleres. Sjømatprodukter Det er gjennomført to forsøk basert på det innledende forsøket på pakking av blandet produkt/ulike typer råvarer, som i utgangspunktet krever ulike atmosfærer. Ulike pakkegasser er testet ut for måling av endring av atmosfæren ved lagring. Siste forsøket inneholdt i tillegg mikrobiologiske analyser og sensorisk vurdering. Konklusjonen er at ny pakkemetode til dette produktet gir økt holdbarhet. Forbrukertilpasset emballering Det er i 2017 gjennomført en web-basert forbrukerstudie på emballering av frukt og grønt, sushi og salami med 200 deltakere. Forbrukernes valg av emballasje er analysert i lys av sosiodemografiske parametere, holdninger til matsvinn og kjøpevaner. Resultatene viser at informasjon i form av en enkel etikett på produktet påvirker positivt mot bedre emballasje. En ny studie planlegges med fokus på salatemballasjer av forskjellige typer og størrelser tilpasset husholdning og måltidsituasjon. Miljøanalyser Det er gjennomført en kartlegging av miljøpåvirkningene for produktene kjøttpålegg, sushi, poke, blomkål, brokkoli og Juanita tomaters respektive livsløp fra produksjon til konsum, inkludert emballasje. Modeller i LCA programvare er utviklet hvorpå eksisterende og fremtidige løsninger er analysert. Analysen for sushi viser at produksjon av råvarer gir størst bidrag til miljøbelastning, men at også emballasjen gir vesentlig bidrag. Det viktigste forbedringstiltaket er å redusere mengden svinn, f. eks. emballeringsmetoder som øker produktets holdbarhet. Miljøanalysen for poke er i ferdigstillingsfasen. For kjøttpålegg er det laget et klimaregnskap, som også danner grunnlag for beregning av et gjennomsnittlig klimafottrykk. Grilstad har hatt stort fokus på retur pga. fargefeil og vakuumslipp. Det er gjennomført tester med ulike underbaner, oppfølging av egne selgere og oppfølging på fabrikken. Dette har gitt en vesentlig reduksjon i returen og med utgangspunkt i klimafotavtrykket er redusert klimapåvirkning knyttet til returen beregnet. Resultatene for blomkål, brokkoli og tomater viser at produksjonsfasen er den største kilden til klimagassutslipp. Emballasjen gir også et merkbart klimabidrag for brokkoli og tomater, men liten påvirkning for blomkål. Dagens butikksvinn av brokkoli er relativt lavt, men relativt høyt for blomkål og tomat. Forbrukersvinn er signifikant for all frukt og grønnsaker. Relativt tap av produkt i landbruksfasen er den største kilden til svinn, Reduksjon i svinn i alle ledd er en effektiv måte å kutte klimabelastningen for samtlige produkter. Det er også vist at utfasing av fossile energibærere i produksjonen av kjøttpålegg eller grønnsaker er det enkelt tiltaket med størst klimagevinst som produsentene kan gjennomføre. Kommunikasjon og formidling: Prosjektet har blitt presentert på flere konferanser/seminarer nasjonalt og internasjonalt i 2017. Leder for WP3 Miljøanalyser, Simon A. Saxegård, presenterte miljøpåvirkninger knytt til blomkålens verdikjede og miljøeffektene ved emballering og redusert svinn på konferansen Gartner 2017. Prosjektkoordinator for forskningsdelen i REforReM, Marit Kvalvåg Pettersen var blant inviterte foredragsholdere til internasjonal konferanse innen emballering og matkvalitet i Tyskland i oktober 2017 hvor resultater ble presentert. Prosjektet arrangerte et seminar 28. september i forbindelse med Forskningsdagene i Oslo. Dette ble arrangert hos FoodTech med stor oppslutning fra industri. Det siste halvåret fra juni 2017 til november 2017 har REforReM vært omtalt i 59 nyhetssaker/debattinnlegg /reportasjer i følge Retriever, i tillegg kommer omtale i fagblader. Prosjektkoordinator har også deltatt i kunnskapsprogrammet «Brille» og i flere radioprogram.

Prosjektets overordnete ide er å bidra til redusert matsvinn gjennom å utvikle og utnytte emballeringsteknologi og pakketekniske løsninger som er tilpasset forbrukernes adferd og behov ut fra et svinnreduserende ståsted. Prosjektet skal bidra til verdiskaping og økt kunnskap ved å studere effekt av nye emballeringsløsninger for å bevare produktkvalitet, oppnå optimal holdbarhet og ivareta ulike kunders behov. Målet er å redusere matsvinnet som kan tilskrives emballeringsløsningen, primært hos forbrukere. Dette skal oppnås gjennom: - Utvikling av teknisk optimale og forbrukervennlige emballeringsløsninger - Valg av teknologiske løsninger og mest mulig bærekraftige emballasjematerialer som ivaretar alle emballasjens funksjoner samtidig som produktet aksepteres og forbrukes Kompleksiteten for emballering av ulike produkter som krever spesifikke løsninger utfra faktorer som bl.a. respirasjon, krav til rest-oksygen i pakninger og variasjon av råvarekvalitet vil også innebære FoU-utfordringer. Kunnskap som skal genereres i prosjektet vil kunne utnyttes til tilpasning av nye emballasjeløsninger for ulike produkter og dermed bidra til betydelig reduksjon av mengden matsvinn. I tillegg til innovasjon i bedrift, tar prosjektet et innovativt grep ved å bruke kunnskap om hvordan emballasjerelatert matsvinn hos forbruker kan gi innspill til bedriftsinnovasjoner.